Ja, jeg isbader! Det tok meg kanskje fire år, men nå tåler jeg kulden og føler meg så mye bedre etterpå. Jeg har lagt merke til at det lindrer smerten jeg får i venstre kne etter en lang og anstrengende skogstur.
Nylig så jeg på Instagram at den nederlandske idrettsutøveren Femke Bol tok et isbad etter å ha slått verdensrekorden i 400 meter sprint, og jeg tenkte det kunne være noe i det.
Vitenskapelig sett er det rapportert at eksponering for kulde muligens kan redusere kroniske smerter som kommer av degenerative eller revmatiske lidelser, men solide beviser mangler.
Hva legger vi i begrepet selvhjelp?
Selvhjelpsteknikker kan inkludere en rekke verktøy og aktiviteter. For eksempel kan man bruke selvtester for COVID-19, kjøpe reseptfrie medisiner, bruke kosttilskudd eller delta i nettbaserte helseprogrammer, for å nevne noen.
Ifølge WHO er selvhjelp eller egenomsorg definert som evnen til individer, familier og samfunn til å fremme og opprettholde helse, forebygge og håndtere sykdom og uførhet med eller uten støtte fra en profesjonell part.
NAFKAM betrakter selvhjelp som alternativ behandling når enkeltpersoner bruker teknikker utenfor helsevesenet, med klar hensikt å behandle symptomer eller håndtere helseproblemer. Når forbrukere oppsøker og bruker coaching og undervisningstilbud i selvhjelpsteknikker som de tenker å bruke for helserelaterte hensikter, vurderer vi også dette som alternativ behandling.
Hvordan bidrar NAFKAM til kunnskap om selvhjelp?
Alternativ behandling som selvhjelp er et av de seks prioriterte arbeidsområdene i NAFKAMs strategiplan for 2021-2025.
Vi undersøker jevnlig (hvert annet år) nordmenns bruk av blant annet selvhjelpsteknikker for å gi innsikt i trender, opplevde effekter og potensielle trusler mot pasientsikkerheten. Vi har lagt merke til at bruken av selvhjelpsteknikker har nesten doblet seg de siste ti årene, spesielt under COVID-19-pandemien.
I tillegg sørger vi for objektiv og evidensbasert informasjon om selvhjelpsteknikker og midler. For eksempel opplysninger om hvorvidt kombucha kan påvirke tarmen på en positiv måte, eller hvilke bivirkninger drikken kan gi.
Kunnskap om sikker bruk er en viktig del av selvhjelp. NAFKAM varsler Helsedirektoratet om potensielle risikoer knyttet til selvhjelp og annen alternativ behandling, og sprer informasjon gjennom ulike kanaler for å holde forbrukere og helsepersonell informert.
Vi studerer også bruken av selvhjelpsteknikker blant spesifikke pasientgrupper, for eksempel kreftoverlevende. Vi har funnet at kreftoverlevende ofte bruker selvhjelpsteknikker som avspenningsterapi, yoga og meditasjon. Disse brukes ofte for å håndtere senskader av kreft eller kreftbehandling. Vi undersøker også om spesifikke selvhjelpsteknikker (frilufts-/naturferdigheter) kan støtte helsen og trivselen til unge kreftoverlevende.
Hva fokuserer vi på fremover innen temaet selvhjelp?
Som leder av NAFKAM har jeg et ønske om å videreutvikle vår forskning på selvhjelp de neste årene. Jeg vil også utvikle nettbaserte kurs for helsepersonell som skal gi dem mer nyttig kunnskap om selvhjelpsteknikker. Dette vil støtte kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter, og skape større trygghet for pasienten.
Vi har nettopp startet et nært samarbeid med Norsk Revmatikerforbund der vi skal utvikle verktøy og relevant informasjon for å veilede selvhjelp for personer som lever med kronisk sykdom.
Belastningen på helsevesenet har vært høy de siste årene, og i flere sektorer av det er ventetiden lang. Samtidig har sosiale medier og influensere stadig økt sin påvirkningskraft, og nye tekniske enheter kommer raskt på markedet. Alt dette kan spille en rolle i befolkningens bruk av selvhjelpsteknikker. Det er neppe kontroversielt å anta at bruken av slikt vil øke ytterligere i årene som kommer, og derfor vil det forbli et viktig fokusområde for NAFKAM.
Våren er i luften!
Våren har ikke helt kommet til Tromsø mens jeg skriver dette. Men en av fordelene av å bo i nord er at jeg kan ta et kaldt sjøbad året rundt. Selv om jeg personlig opplever positive effekter av isbading, vil jeg understreke viktigheten av at man nøye vurderer sikkerhetsforholdene for isbading. Dette avhenger av flere faktorer; som alder, fysisk tilstand og varighet av badet. Negative helseeffekter av isbading har også blitt rapportert, som for eksempel frostskader, angst, eller hjertehendelser hos personer med underliggende sykdom.
Jeg håper vårens NAFKAM-nyhetsbrev er av interesse for deg. Det er veldig hyggelig om du vil videreformidle det til andre i ditt nettverk som også kan være interessert i å lese nyhetsbrevet vårt.
