Omtrent halvparten av de rundt 8000 alternative behandlerne i Norge er oppført i det statlige registeret for utøvere av alternativ behandling (Utøverregisteret).
Da dette registeret ble opprettet i 2004, var hovedmålet å bidra til å styrke pasientsikkerheten og forbrukervernet til de som oppsøker legale alternative behandlingstilbud utenfor helsetjenesten. Registeret skulle også være med på å utvikle bransjens seriøsitet, profesjonalitet, kvalitet og forretningsforhold.
Tidligere slapp utøverne å betale merverdiavgift (moms). Fra 01.01.2021 ble de fleste i Utøverregisteret imidlertid pålagt dette, og nå er jeg bekymret for at registerets formål og sikkerheten for de som oppsøker alternativ behandler vil svekkes.
Jeg blir nemlig ikke overrasket dersom interessen for registeret nå vil falle hos både behandlere og pasienter. Grunnen til dette, er at jeg tenker at momsfritaket kan ha vært hovedårsaken til at mange utøvere valgte å registrere seg. At en utøver er registrert, er for mange pasienter viktig ved valg av behandler, fordi folk flest nok oppfatter behandlere i registeret som mer seriøse enn "ikke-registrerte".
Pasientsikkerheten må alltid komme først. Mer enn hver tredje nordmann benytter seg i dag av alternativ behandling i en eller annen form. Når de økonomiske fordelene ved å være og velge en registrert behandler er utjevnet med vilkårene for ikke-registrerte, blir det viktig å synliggjøre andre forskjeller og fordeler.
Revurdere krav til registrering?
For at seriøsiteten og profesjonaliteten til utøverne ikke skal svekkes, bør vi derfor starte med en gjennomgang av kravene og kriteriene som stilles for å slippe inn i registeret.
Dagens krav til registrering har blant annet fokus på forbundenes yrkesetiske regler, forsvarlig drift og godt opplyste klagerettigheter for pasientene. I KANTARs Helsepolitiske Barometer for 2021 fant vi at hele 83% av befolkningen ønsker at myndighetene setter minimumskrav til medisinske kunnskaper hos alternative behandlere som står oppført i det statlige Utøverregisteret. Det er helt i tråd med våre anbefalinger til myndighetene.
Kjennskap til generelle medisinske prinsipper blant utøvere, samt kunnskap om vanlig behandling for forskjellige sykdommer, vil redusere risikoen for at pasienter utsetter eller velger bort nødvendig behandling fra helsetjenesten. Medisinsk kunnskap blant utøvere kan også være til hjelp i kommunikasjon med både autorisert helsepersonell og med pasienten. Det kan også redusere risikoen for bivirkninger, uønskede effekter og interaksjoner mellom alternativ og konvensjonell behandling.
Et annet krav som kan diskuteres, er om befolkningen skal få mulighet til å rapportere uønskede hendelser knyttet til bruk av alternativ behandling. Dette vil hjelpe til med å identifisere, overvåke og redusere forekomsten av slike hendelser, samt øke kvalitetssikringen, sikkerheten og "riktigere" bruk av alternativ behandling i den norske befolkningen. NAFKAM er allerede i gang med et prosjekt som blant annet skal utrede behovet for et offentlig, søkbart bivirkningsregister.
Standarder for innhold i utdanning innen alternativ behandling
Det er en enorm variasjon i utdanning og opplæring av utøvere. Et av de strategiske målene for Verdens Helseorganisasjons (WHO) strategi for tradisjonell medisin (2014-2023) er: "å styrke kvalitetssikring, sikkerhet, riktig bruk og effektivitet av tradisjonell medisin ved å regulere praksis, produkter og utøvere”. Å utvikle standarder for innholdet i utdanninger innen alternativ behandling er et viktig verktøy for å nå dette målet.
Som WHOs samarbeidssenter for tradisjonell medisin i Nord-Europa, bidrar NAFKAM til utviklingen av referansenivåer (såkalte "benchmarks") for opplæring innenfor flere alternative behandlingsformer. WHOs referansenivåer inkluderer krav til en generell, dokumenterbar kunnskapsbasis i blant annet fysiologi, anatomi og sykdomslære. Dette kan være nyttig i diskusjonene mellom myndighetene, brukere, klinikere og fagfolk i Norge når man gjennomgår kriteriene for å stå i Utøverregisteret.
Sola er tilbake!
NAFKAMs nye strategi for 2021-2025 ble publisert i slutten av mars. Nå presenterer og diskuterer vi muligheter for samarbeid med sentrale interessegrupper, for hvordan vi kan oppnå de prioriterte målene i årene som kommer. De første fem månedene av 2021 har gått så fort!
Etter en lang og mørk vinter føles det ekstra godt å ha sola tilbake her i nord. Jeg har vokst opp i Nederland, hvor jeg fikk beskjed om å alltid komme hjem før mørket faller på. Det kan ingen be meg om nå, når jeg drar ut på kveldstur her i Tromsø. Det er fantastisk å oppleve det intense lyset i vakre Nord-Norge.
Jeg ønsker dere alle en fin sommer!
