Dette er en kortversjon av CAM Cancers oppsummering av forskningen på Ozonterapi ved kreft. Den norske versjonen er produsert i samarbeid med Kreftforeningen som en del av prosjektet «Kreft og kosthold», finansiert av Extrastiftelsen.
Ozon (O3) er en ustabil gass som finnes i atmosfæren, der den beskytter mot solstråling. Den produseres av spesialiserte generatorer for terapeutisk bruk.
Ozonbehandling kan innebære spesielle kroppsbadstuer (der kroppen er inni en spesiell boks eller behandlingspose, mens hodet er utenfor), innblåsing av gassen i hulrom i kroppen (ikke lungene), påføring på ledd og skader, og blanding med pasientens eget blod for reinjeksjon (autohemoterapi). Det har også blitt brukt som desinfiserende middel.
Det har blitt hevdet at ozon har immunregulerende og immunaktiverende egenskaper, og at gassen kan reversere lokal oksygenmangel forårsaket av enkelte kreftceller. Få studier er gjennomført på mennesker uansett tilstand, og ingen randomiserte kontrollerte studier på kreftpasienter er publisert i fulltekst på engelsk. Utover dette er det gjort noen ukontrollerte observasjoner og studier med uklar klinisk relevans.
Behandling av svulster
Overlevelse:
En liten kontrollert studie fant ingen sterke bevis for effekten av ozon på overlevelse.
Støttebehandling
- Bivirkninger av strålebehandling – det finnes ingen sterk dokumentasjon for effekt på strålerelaterte bivirkninger, og bare dokumentasjon av veldig lav kvalitet eksisterer på bakgrunn av anekdotiske rapporter.
- Oral mukositt – svært begrenset dokumentasjon om effekt på smerte, men ikke på grad av sykdom (skala), fra en RCT er tilgjengelig; påliteligheten når det gjelder denne dokumentasjonen er uklar
- Livskvalitet - svært begrenset dokumentasjon finnes og den kommer fra to kontrollerte studier på effekt på livskvalitet hos kreftpasienter. Påliteligheten når det gjelder dokumentasjonen er uklar
- Andre mål - det finnes ingen sterk dokumentasjon for effekt på andre helseproblem
Ozon har vist seg å være giftig for lungene og farlig hvis den injiseres direkte intravenøst. Vurdering av sikkerheten ved ozonbehandling har vært begrenset til dags dato.
Selv om det tilsynelatende er mye brukt, mangler det dokumentasjon på de påståtte fordelene hos kreftpasienter, og trygghet er ikke påvist.
Informasjon om originaldokumentet:
Karen Pilkington, CAM Cancer Consortium. Ozone therapy [online document]. September 7th, 2020.
Updated in August 2020 by Karen Pilkington
Fully updated and revised in December 2018 by Karen Pilkington.
Fully updated and revised in June 2017 by Karen Pilkington.
Updated/assessed as up to date by Barbara Wider in September 2013.
Summary first published in October 2012, authored by Karen Pilkington.
Mulig risiko ved bruk av ozonterapi ved kreft
I Italia ble reinjeksjon av pasienters eget blod etter tilsetting av ozon, registrert som antatt årsak til en opphopning av hepatitt C-virusinfeksjoner.
Det er rapportert om tilfeller der ozon gitt intravenøst har resultert i lungeemboli og død. Følgelig har denne bruksmåten vært forbudt i Tyskland siden 1984, og den er generelt kontraindisert (ikke tilrådet). En samlet vurdering av sikkerheten til ozon konkluderte med at ozon brukt intravenøst sannsynligvis er utrygt, og at det ikke er tilstrekkelig pålitelig informasjon om sikkerheten ved andre anvendelsesmåter.
Kontraindikasjon: Teoretisk sett er ozon kontraindisert for personer med Glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (favisme, akutt hemolytisk anemi), hypertyreose, leukemi og fremskreden HIV.
Direkte gassinjeksjoner og intraarterielle injeksjoner er kontraindisert på grunn av risikoen for lungeemboli og død.
Det mangler informasjon om sikkerhet og risiko ved bruk av ozon under graviditet og amming.
Interaksjoner: Ingen kjente.
Annet/vær ekstra obs på: Flere nettsteder som tilbyr ozonterapi refererer til en stor observasjonell «studie» angivelig utført i 1980 av det tyske Medical Society for Ozone therapy. Studien skal ha sett på 644 terapier og 384 775 pasienter som hadde mottatt til sammen 5,5 millioner behandlinger. En fullstendig utgave av denne rapporten er ikke tilgjengelig, og oppgitte konklusjoner anses dermed som ugyldige.
