Ozonterapi ved kreft

I ozonterapi bruker ein gassen ozon på ulike måtar, for ei rekkje helseplager. Noko forskning tyder på at behandlinga kan lindre enkelte symptom og betre livskvaliteten hos nokre pasientar; men ikkje alle. Det finst ikkje dokumentasjon på at ozonterapi kan førebyggje eller kurere kreft. Behandlinga inneber forskjellige typar og gradar av risiko.
Bilete
Mann får intravenøs behandling
Foto: MostPhotos

Denne informasjonen er berre meint som rettleiing og erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.

1. Kva er det?

I ozonterapi bruker ein gassen ozon (O₃). Vi veit at terapien blir marknadsført for mange og ulike helseplager, mellom anna skiveprolaps, karies, sår, infeksjonar, revmatiske lidingar, makuladegenerasjon, diabetes, hjarte- og karsjukdom, Parkinsons sjukdom, aids og kreft.

Behandlinga kan bli gitt på fleire måtar. Til dømes finst det ozonisert vatn, som kan drikkast eller føre inn i kroppen gjennom andre kroppsopningar; det vert gitt som ved intravenøs injeksjon i blodet; eller ved at ein tappar blod ut av kroppen, behandlar det med ozongass og fører det ozoniserte blodet attende i kroppen.

2. Verkar det?

Teorien bak ozonterapi byggjer på kunnskapen vi har om at ozongass har sterk antioksiderande verknad, og på spekulasjonar om kva mange sjukdomar skuldast, samt  at ozongass kan stimulere immunsforsvaret og reparasjonen av skadde celler i kroppen, og stimulere blodsirkulasjonen og oksygentilførselen til vevet. Noko av desse biologiske effektane er observerte i laboratoriestudiar.

Det er gjort lite forsking på ozonterapi ved kreft. Enkelte resultat tyder på at behandlinga kan lindre kreftrelaterte smerter, lymfødem eller plager knytte til medisinsk kreftbehandling. Det finst  ingen påliteleg dokumentasjon på at ozonterapi kan førebyggje eller påverke korleis kreftsvulstar i menneske utviklar seg.

3. Er det trygt?

Tryggleiken og risikoen ved behandlinga kjem an på korleis ho blir gitt, kva dose som blir brukt, og kompetansen til behandlaren. Risikoen for biverknader og helseskade blir vurdert som høg.

3.1 Biverknader

Det er kjent at behandlinga kan gi milde og forbigåande biverknader, som trøyttleik (fatigue), hovudverk, kvalme og ubehag i magen, influensaliknande symptom, og svimmelheit.

Innanding av ozongass veit ein kan irritere og skade luftvegane. Også dei andre kjende måtane som behandlinga blir gitt på, kan føre til alvorlege biverknader og komplikasjonar.

Det finst og rapportar om meir sjeldne og alvorlege biverknader er rapporterte, men det er ikkje sikkert stadfesta om ozonterapien var den utløysande faktoren. Desse omfattar hjerneinfarkt, blodpropp i lungene, hevelsar og skade på hjernen og septisk sjokk.

3.2 Grupper som bør vere ekstra varsame

  • Personar med luftvegssjukdommar eller andre tilstandar som påverkar lungene bør vere særleg varsame.
  • Barn, gravide og ammande bør vere varsame med behandlinga, fordi tryggleiken for desse gruppene er lite utforska.

3.3 Interaksjonar

  • Forskinga har ikkje påvist tydelege interaksjonar mellom ozonterapi og legemiddel eller annan kreftbehandling. 
  • Nokre forskarar uttrykkjer likevel uro for at ozongass teoretisk kan påverke effekten og biverknadene av enkelte behandlingar.

3.4 Åtvaringar

  • I Noreg er behandling med invasive prosedyrer regulert gjennom helsepersonellova og legemiddelhandteringsforskrifta. Det å gi ozonisert vatn intravenøst i blodet, eller det å tappe ut blod  og føre det tilbake i kroppen etter behandling, fell inn under desse regelverka. 
  • Alternative behandlarar og klinikker som tilbyr slik behandling må difor ha avtale med ein ansvarlig lege, og den som utfører behandlinga må ha helsefagleg autorisasjon. 
  • Forskarar har reist spørsmålet om ozongass kan påverke korleis kroppen bryt ned, tek opp og transporterer legemiddel. Det er også reist spørsmål om gassen kan påverke effekten av cellegift og korleis immunsystemet responderer på kreftbehandling; eller om han kan auke risikoen for betennelse og irritasjon i luftvegane. Kor stor praktisk betyding dette eventuelt har for kreftpasientar, er usikkert.

Ver merksam på at:

  • Referansar, dokumenthistorikk og meir finn du i originalteksten Ozonterapi. Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.  

  • Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).    

  • Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.  

  • Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.  

  • Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.   

 

Other websites from NAFKAM: