Ozonterapi ved kreft

I ozonterapi brukes ozongass på ulike måter, for en rekke helseplager. Noe forskning tyder på at det kan lindre enkelte symptomer og bedre livskvaliteten hos noen pasienter; men ikke alle. Det finnes ikke dokumentasjon på at ozonterapi kan forebygge eller kurere kreft. Behandlingen innebærer ulike typer og grader av risiko.
Govva
Mann får intravenøs behandling
Foto: MostPhotos

Denne informasjonen er kun ment veiledende og erstatter ikke medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.  

1. Hva er det? 

I ozonterapi bruker man gassen ozon (O₃). Vi vet at terapien markedsføres for mange og forskjellige helseplager; fra skiveprolaps, karies, sår, infeksjoner, revmatiske lidelser, makuladegenerasjon, til diabetes, hjerte-kar-sykdom, Parkinsons, AIDS og kreft.  

Behandlingen kan gis på flere måter. For eksempel fins det ozonisert vann som man kan drikke eller føre inn i kroppen gjennom andre kroppsåpninger; det blir gitt som injeksjon intravenøst i blodet; eller ved at man tar ut blod fra kroppen, behandler det med ozongass og fører det ozoniserte blodet tilbake i kroppen.  

2. Virker det? 

Teorien bak ozonterapi bygger på kunnskapen vi har om at ozongass har sterk antioksiderende virkning, og på spekulasjoner om hva mange sykdommer skyldes, at ozongass kan stimulere immunsforsvaret og reparasjonen av skadde celler i kroppen, og stimulere blodsirkulasjonen og oksygentilførselen til vevet. Noen av disse biologiske effektene er observert i laboratoriestudier.

Det er gjort lite forsking på ozonterapi ved kreft. Noen resultater tyder på at behandlingen kan lindre kreftrelaterte smerter, lymfødem eller bivirkninger knyttet til medisinsk kreftbehandling. Det fins  ingen pålitelig dokumentasjon på at ozonterapi kan forebygge eller påvirke hvordan kreftsvulster i mennesker utvikler seg.

3. Er det trygt? 

Sikkerheten og risikoen ved behandlingen avhenger av hvordan behandlingen gis, hvilken dose som brukes, og behandlerens kompetanse. Risikoen for bivirkninger og helseskade vurderes som høy.  

3.1 Bivirkninger 

Det er kjent at behandlingen kan gi milde og forbigående biverknader som tretthet (fatigue), hodepine, kvalme og ubehag i magen, influensalignende symptomer og svimmelhet.

Innånding av ozongass vet man kan irritere og skade luftvegene. Også de andre kjente måtene som behandlingen blir gitt på, kan føre til alvorlige bivirkninger og komplikasjoner.

Det fins også rapporter om mer sjeldne og alvorlige bivirkninger, men det er ikke bevist at ozonterapien var den utløsende faktoren. Disse omfatter hjerneinfarkt, blodpropp i lungene, hevelser og skade på hjernen, samt septisk sjokk.

3.2 Grupper som bør være ekstra forsiktige 

  • Personer med luftveissykdommer eller andre tilstander som påvirker lungene, bør være spesielt forsiktige.
  • Barn, gravide og ammende bør være forsiktige, fordi tryggheten for disse gruppene er lite utforsket.

3.3 Interaksjoner 

  • Forskningen har ikke påvist klare interaksjoner mellom ozonterapi og legemidler eller annen kreftbehandling.

  • Noen forskere uttrykker likevel bekymring for at ozon-gass teoretisk sett kan påvirke effekten og bivirkninger av enkelte andre behandlingsformer.  

3.4 Advarsler 

  • I Norge er behandling med invasive prosedyrer regulert gjennom helsepersonelloven og legemiddelhåndteringsforskriften. Det å gi ozonisert vann intravenøst i blodet, eller det å tappe ut blod  og føre det tilbake i kroppen etter behandling, faller inn under disse regelverkene. 
  • Alternative behandlere og klinikker som tilbyr slik behandling må derfor ha avtale med en ansvarlig lege, og den som utfører behandlingen må ha helsefaglig autorisasjon.
  • Forskere har reist bekymring for om ozongass kan forstyrre hvordan kroppen bryter ned, tar opp og transporterer medisiner, om den kan påvirke effekten av cellegift og hvordan immunsystemet responderer på kreftbehandling, samt om ozongass kan øke risikoen for betennelser og irritasjon i luftveiene. Hvor stor betydning dette eventuelt kan ha i praksis for kreftpasienter, er usikkert. 

Vær oppmerksom på at:

  • Referanser, dokumenthistorikk med mere finner du i originalteksten Ozonterapi. Dette er en kortversjon av CAM Cancers artikkel.  

  • De norske versjonene av CAM Cancers oppsummeringer ble opprinnelig laget i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).   

  • Denne teksten er delvis KI-assistert og faglig gjennomgått av NAFKAM. Les mer om hvordan vi bruker kunstig intelligens i vår KI-Policy.   

  • Hensikten med denne artikkelen er å bidra til faktabasert dialog mellom kreftpasienter og helsepersonell, slik at pasienter kan ta kunnskapsbaserte valg om eventuell bruk av alternativ behandling.  

  • Opplysningene er veiledende og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les mer om temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.  

Les også:

Other websites from NAFKAM: