Healing

I NAFKAM sine undersøkjingar i befolkninga har healing lenge vore blant dei mest brukte alternative behandlingsformene i Noreg.

Utøvarorganisasjonen Det norske healerforbundet (DNHF) forklarer healing som ein «tradisjonell og helhetlig orientert mellommenneskelig prosess, hvor en ved håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder søker å hjelpe mennesker til bedre helse og livsskvalitet såvel fysisk, psykisk, emosjonelt som åndelig».

I tillegg til ein slik interaksjon mellom pasient og healar, trekkjer Norsk Spiritualist Healerforbund (NSH) også fram betydninga i healing av «healingguider fra åndeverden som er der for å hjelpe oss. Åndene er positive, kjærlige, intelligente og ønsker å gi healing til de som mottar dette».

Naturterapeutane seier at healing er meir enn handpålegging og overføring av ei universell kraft. Dei framhev at: «healeranes samtale med klienten, målsetjingsarbeid, pusteteknikkar og medtasjon aktiverar personens indre ressursar og er ein like viktig del av behandlinga som krafta healarane kanaliserar».

I læra blir krafta bak healinga beskriven som universell og uendeleg. Nokre healarar seier likevel at det er grenser for kva healing kan hjelpa ved, og at det er faktorar som kan hindra healinga. Til dømes seier nokre healarar at det er krafta sjølv som avgjer når eller om pasienten skal hjelpast, medan andre meiner at dei kan oppfatta det dersom pasienten som dei kanaliserar energi til, avviser denne - medvite eller umedvite. NSH seier mellom anna at:

«Du må ha et reelt ønske om å bli bra. Hvis det ikke er meningen at du skal bli bra, vil det ikke hjelpe. Noen ganger skal vi lære noe av sykdommen, da kan det hende at healingen ikke virker på dette tidspunktet. Tiden for at du skal bli bedre er ikke moden. Det kan hende at du vil trenge mange behandlinger før det starter å virke.»

For nokre pasientar kan ei forståing av at dei sjølve er ansvarlege og ikkje strekk til, ha uheldige konsekvensar (sjå avsnittet Er det trygt?).

Det er mange variantar av healing. Eit søk på internett blant korleis medlemmer i dei norske utøvarforbunda DNHF og NSH presenterer healing-tilboda sine styrkar dette:

Access bar-healing, Auratransformerende healing, Bønne-healing, Chakrabalanserende healing, Clairvoyant healing, Energetisk healing, Aditi energibalanserande healing, Engle-healing, Fjernhealing (distansehealing, avstandshealing), Healende handpålegging, Kontakthealing, Terapeutisk berøring, Healingmassasje, Healing med Angelosmetoden, Holistisk healing, Inka-healing, Intuitiv healing, Kirurgisk Healing, Klarsynt healing, Kosmoenergetisk healing, Krystallhealing (healing med kvartskrystall laga av munkar frå Tibet, Englenes Edelstein Healing), pendelhealing (frekvens-healing med stemmegaflar – DNA Tuner, Angel Tuners og Sacred Solfeggio stemmegaflar, healing med stav), Lydhealing, Lyshealing/ Nordlyshealing, Naturmedisinsk healing, Reiki-healing, Selvhealing, Tradisjonell healing (Sjamanistisk healing, Samisk tradisjonell healing), Somatisk healing, Spirituell healing, Theta-healing, Trance-healing, Universell Hvit Tids Healing.

I tillegg blir det brukt ei rekkje utanlandske nemningar på healing: Bioenergy Therapy, Biofield Energy Therapy, Buddhist Reiki, Énergie Universelle de Vie, Energy Health, Energy Medicine, Energy Work, Healing Touch, Japanese Reiki/ Reiki Japonais, Médecine Énergétique, Ray-kee, Reiki Touch Therapy, Terapia Reiki, Therapeutic Touch, Thérapie Manuelle Énergétique, Thérapie par le Toucher, Touch Therapy, Toucher Guérisseur, Toucher Thérapeutique, Universal Life Energy.

Reiki er truleg ein av dei mest utbreidde formene for healing i Noreg. «Reiki» er eit japansk ord samansette av orda rei som betyr universell, og ki som betyr livsenergi. Reiki-healing vart utvikla av den japanske buddhistmunken Mikao Usiu på byrjinga av 1900-talet. Innan reiki blir healaren rekna å overføra «universell livsenergi» til pasienten ved å plassera hendene sine på eller like over kroppen til pasienten, og ved å teikna symbol i lufta eller over kroppen til pasienten med positive intensjonar om helsebot. Behandlaren held hendene direkte over området pasienten har symptom, akupunkturpunkt eller chakra. Reiki kan også gå føre seg som fjernhealing, der utøvarane nyttar spesielle symbol som skal kunna oppheva tid og rom.

Dei forskjellige healing-tradisjonane kan ha noko ulike syn på om healing kan lærast eller ikkje. Ifølgje nokre tradisjonar er det berre nokre få utvalde som kan bli healarar. Dei blir gjerne rekna som fødde med særskilde evner, eller dei blir utpeika som den som skal lærast opp av ein eldre healar og føra tradisjonen vidare. I andre tradisjonar ser ein på healing som noko som kan lærast og blir utvikla av alle, men då ofte med ei anerkjenning av at ein kan ha ulikt talent for dette. Det finst ei rekkje tilbod om kursing og utdanning innan ulike retningar av healing.

Forsking syner at healing er brukt ved ei rekkje helseproblem. Nokre av desse er: kreft, Alzheimers og demens, angst, anspenthet, depresjon, humørsvingingar,  smerter (leddsmerter, menstruasjonssmerter, postoperative smerter, hovudverk, karpaltunnelsyndrom, nervesmerter, slitasjegikt), slag (hjernebløding), stress, søvnproblem, trøyttleik, uro, utmatting (fatigue) og sår som ikkje vil gro. I tillegg blir healing brukt for auka livskvalitet og velvêre.

Felles for dei fleste healarar er at dei opplever å kanalisera ei kraft som er større og mektigare enn dei sjølv. Kristne healarar assosierar denne krafta med Gud og religiøs helsebot. I andre religiøse tradisjonar blir krafta assosiert med andre guddommar. Grensene mellom healing og religiøs verksemd, til dømes forbønn for sjuke, kan vera uklare. Men ein forskjell er at healing hovudsakleg går føre seg utanfor organisert, allmenn religiøs verksemd.