Årelating

Årelating er en metode man kjenner til fra flere kulturers folkemedisiner. I Norge vet man at dette fra middelalderen av var en utbredt form for behandling av en rekke sykdommer. 

Ved årelating gjøres det et inngrep, hvor en vene åpnes for å tappe ut blod. Tradisjonelt brukte man en spesiell kniv kalt «sneppert» for dette. Ideen bak denne formen for behandling var at det meste av sykdom og helseproblemer kom av «sykt» eller «for mye» blod, som man derfor burde kvitte seg med. På et tidspunkt ble årelating også ansett og brukt av leger som behandling, men dette er i dag ikke lengre anerkjent som skolemedisin.

Fra forskningen vet man at årelating fremdeles brukes ved en rekke helseproblemer, så som hudutslett (herpes), hevelser, blåmerker, blodsykdommer, høyt blodtrykk, øre/ nese/ hals-problemer, infertilitet, psykiske plager, problemer med å amme med mere.

Tapping av blod kan inngå som en del av behandling med kopping (wet cupping) og i en variant av akupunktur (blood-letting acupuncture, der behandleren bruker en spesiell nål med tre kanter/ stikkpunkter). Ideen bak dette synes å være at selve perforeringen av hud og tapping av blod skal gi en ekstra effekt på heling og tilfriskning. Disse behandlingene synes ikke å være særlig utbredt i Norge.

Det finnes ikke solid dokumentasjon i våre kilder som viser effekt av årelating slik det er beskrevet ovenfor. Ved noen spesielle tilstander tapper man i helsetjenesten fremdeles blod fra pasienter, men dette er å anse som skolemedisin siden det utføres av helsepersonell og foregår innenfor helsevesenet.

Er det trygt å bruke årelating?

Ved årelating er det høy risiko for infeksjon dersom hygienen ikke ivaretas tilstrekkelig.

Å skjære i hud og kroppsvev krever generelt visse kunnskaper og ferdigheter for å unngå forblødning og/ eller skade på kroppen. Uten autorisasjon som helsepersonell, vil den som utfører årelating kunne komme i ansvar etter alternativ behandlings-lovens §5. Medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko.