Denne utgaven av NAFKAMs befolkningsundersøkelse ble gjennomført av Ipsos MMI i månedsskiftet november/desember 2024. Tallene er analysert av Agnete E. Kristoffersen som har skrevet denne rapporten sammen med Ola Lillenes.
Innhold
1.Introduksjon
2.Deltakerne
3.Bruk av alternativ behandling i Norge i 2024
3a.Behandling fra utøver
3b.Bruk av urter/naturmidler
3c.Bruk av selvhjelpsteknikker
4.Andre helsestrategier
4a.Bruk av dietter og kostholdsprogrammer
4b.Bruk av kosttilskudd
4c.Bruk av helsevesenet og skolemedisin
5.Endringer fra forrige undersøkelse (2022)
6.Kommentarer
NAFKAM måler jevnlig nordmenns bruk av alternativ behandling. 2024-utgaven av denne befolkningsundersøkelsen gir kunnskaper basert på 1004 telefonintervjuer med mennesker i alderen 18 år og eldre.
I undersøkelsen er «alternativ behandling» definert som behandling eller forebygging av konkrete helseproblemer (sykdommer, plager, tilstander, lidelser) gjennom behandling fra en utøver, bruk av urter/naturmidler og/eller bruk av ulike selvhjelpsteknikker.
I undersøkelsen spør vi også om bruk av skolemedisin og den offentlige helsetjenesten, bruk av kosttilskudd og dietter/kostholdsprogrammer. Dette er alle elementer som på ulike vis sammen med alternativ behandling inngår i konseptet "pasientens eget helsevesen", men de rapporteres for seg og inngår ikke i tallene for bruk av alternativ behandling.
Definisjoner, ordforklaringer og mer om metodikken bak denne undersøkelsen kan du lese i artikkelen Generelt om NAFKAMs befolkningsundersøkelse.
Da intervjuene ble gjennomført, var det ifølge Statistisk Sentralbyrå 4 437 350 personer bosatt i Norge som var 18 år eller eldre. Disse fordelte seg på 2 223 661 menn (51 %) og 2 213 689 kvinner (49 %).
De 1004 deltakerne i undersøkelsen fordelte seg på 550 menn (55 %) og 454 kvinner (45 %). Andelen av menn var altså litt høyere i undersøkelsen enn i befolkningsgruppen totalt, og kvinneandelen tilsvarende lavere.
Gjennomsnittsalderen blant deltakerne var 56,3 år. De mannlige var generelt litt yngre (55,4 år) enn kvinnene (57,4 år).
Deltakerne i aldersgruppen 18-39 år utgjorde 21 %, de mellom 40-59 år utgjorde 32 %, mens de på 60 år og eldre utgjorde den største aldersgruppen med 47 %.
De fleste av deltakerne (77 %) vurderte helsetilstanden sin som god, 17 % oppga middels helse (verken god eller dårlig) mens 7 % oppga at de hadde dårlig helse.
Tabell 2a. Deltakerne
| Alle deltakere | Menn | Kvinner | ||||||
| Totalt | De som brukte alternativ behandling | De som ikke brukte alternativ behandling | Totalt | Andelen som brukte alternativ behandling | Andelen som ikke brukte alternativ behandling | Totalt | Andelen som brukte alternativ behandling | Andelen som ikke brukte alternativ behandling |
Alle deltakere | 1 004 | 46,0 % | 54,0 % | 550 | 37,3 % | 62,7 % | 454 | 56,5 % | 43,5 % |
Gjennomsnittlig alder | 56,3 år | 53,4 år | 58,8 år | 55,4 år | 51,8 år | 57,0 år | 57,4 år | 54,8 år | 60,9 år |
Andel 18-39 år | 21,5 % | 55,6 % | 44,4 % | 24,7 % | 48,5 % | 51,5 % | 17,6 % | 67,5 % | 32,5 % |
Andel 40-59 år | 31,7 % | 51,6 % | 48,8 % | 28,0 % | 41,6 % | 58,4 % | 36,1 % | 61 % | 39,0 % |
Andel 60+ år | 46,8 % | 37,9 % | 62,1 % | 47,3 % | 29,2 % | 70,8 % | 46,3 % | 48,6 % | 51,4 % |
Landsdel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Nord-Norge | 10,6 % | 39,6 % | 60,4 % | 10,4 % | 31,5 % | 68,4 % | 10,8 % | 49,0 % | 51,0% |
Midt-Norge | 8,2 % | 39,0 % | 61,0 % | 7,8 % | 34,9 % | 65,1 % | 8,6 % | 43,6 % | 56,1 % |
Vestlandet | 23,4 % | 46,4 % | 53,6 % | 24,2 % | 42,1 % | 57,9 % | 22,5 % | 52,0 % | 48,0 % |
Sørlandet | 6,5 % | 36,9 % | 63,1 % | 7,3 % | 25 % | 75 % | 5,5 % | 56,0 % | 44,0 % |
Østlandet | 51,4 % | 49,4 % | 50,6 % | 50,4 % | 38,6 % | 61,4 % | 52,6 % | 61,9 % | 38,1 % |
Egenvurdert helse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
God | 76,6 % | 43,6 % | 56,4 % | 78,3 % | 36,1 % | 63,9 % | 74,6 % | 53,1 % | 80,2 % |
Middels | 16,5 % | 55,2 % | 44,8 % | 15,9 % | 42,5 % | 57, 5% | 17,3 % | 69,2 % | 12,2 % |
Dårlig | 6,9 % | 52,2 % | 47,8 % | 5,8 % | 43,8 % | 56,3 % | 8,2 % | 59,5 % | 7,6 % |
Total bruk: I alt oppga 462 (46 %) av deltakerne å ha brukt én eller flere former for alternativ behandling i den hensikt å behandle eller forebygge konkrete helseproblemer.
Kjønnsfordeling: Det var flere kvinner enn menn som oppga å ha brukt alternativ behandling; 57 % av kvinnene (n=256) og 37 % av mennene (n=206).
Aldersfordeling: Størst bruk av alternativ behandling fant vi blant de yngste deltakerne (18-39 år) der mer enn halvparten av deltakerne (55,6 %) oppga å ha brukt alternativ behandling i løpet av de siste 12 månedene.
Høy bruk av alternativ behandling hadde også de middeladrende (40-59 år), 51, 6%. De eldste (de på 60+ år) brukte minst, 37,9 %. Gjennomsnittlig alder for de av deltakerne som brukte alternativ behandling var 53,4 år. Dette var litt høyere blant kvinner (54,8 år) enn blant menn (51,8 år).
Geografisk fordeling: Geografisk var bruken av alternativ behandling høyest blant deltakere fra Østlandet (49,4 %) og Vestlandet (46,4 %), og lavest på Sørlandet (36,9 %).
Kostnader: De som brukte alternativ behandling, brukte i snitt 4671 kr på dette i 2024. Kvinnene brukte mest, med 5420 kr per bruker, mens mennene brukte noe mindre (3743 kr per bruker).
Hvis vi overfører bruksnivået og kostnadene fra denne undersøkelsen til hele befolkningsgruppen, ville det tilsvare at flere enn to millioner voksne nordmenn brukte alternativ behandling i 2024, til en samlet kostnad av vel ni og en halv milliard kroner.
Hensikt/formål: Litt flere enn 1 av 3 (34 %) knyttet sin bruk av alternativ behandling til en langvarig (kronisk), ikke-smittsom sykdom; mens 11 % knyttet den til alvorlig sykdom. Fem prosent av de spurte hadde brukt alternativ behandling for å bedre plager knyttet til COVID-19-sykdom, enten som behandling ved slik sykdom eller for å behandle senskader etter denne sykdommen.
Brukererfaringer: Nesten 2 av 3 (64 %) av brukerne sa at de hadde opplevd at den alternative behandlingen forbedret eller hadde positiv effekt på deres helsetilstand, mens 4 % hadde opplevd at den hadde forverret eller hatt negativ effekt på helsetilstanden. 1 % av brukerne mente at de negative effektene var av en slik art at de burde vært rapportert inn.
Dialog med lege: Vel en tredjedel av brukerne (36 %) opplyste at de hadde rådført seg med lege/annet helsepersonell om den alternative behandlingen de hadde brukt.
En nærmere titt på hva slags alternativ behandling respondentene oppga å ha brukt, viser det følgende:
3a.Behandling fra utøver (for eksempel akupunktør, homøopat, healer eller lignende)
I alt 263 (26 %) rapporterte at de hadde mottatt en eller flere alternative terapier fra utøver, innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet for helserelaterte formål.
Denne gruppen brukte i snitt 1,8 forskjellige slike terapier; kvinnene litt flere (2,0 i snitt) enn mennene (1,6 i snitt). Behandling fra utøver var generelt vanligere blant kvinnene (30 %) enn blant mennene (23 %).
Blant de som hadde vært hos en utøver for alternativ behandling, opplyste 44 % at utøveren de fikk behandling av var registrert.
Hver person som mottok alternativ behandling fra en utøver brukte i gjennomsnitt 5684 kr på dette i 2024. Kvinnene brukte mest med 7092 kr per bruker, mens mennene hadde en snittkostnad på 4160 kr. Hvis vi overfører dette til befolkningsnivået, tilsvarer det at flere enn 1,1 millioner nordmenn mottok behandling fra alternativ behandler i 2024 til en kostnad på mer enn 6,6 milliarder kroner.
Tabell 3a: Mest brukte alternative terapier fra utøver i 2024 (N = 1004):
Terapi | Andel som besøkte alternativ behandler |
Massasjeterapi 1) | 18,1 % |
Akupunktur | 7,3 % |
Folkemedisin | 4,5 % |
Aromaterapi | 3,7 % |
Healing/håndspåleggelse/helbredelse ved bønn | 3,4 % |
Fotsoneterapi/refleksologi | 2,4 % |
Kinesiologi | 1,9 % |
Kopping | 1,5 % |
Homøopati | 1,3 % |
Psykoterapi (ikke fra psykolog/psykiater, men f.eks karakteranalyse, psykosyntese, polaritetsterapi, psykodrama ol.) | 0,9 % |
Gestaltterapi | 0,6 % |
Rosenmetoden | 0,3 % |
Annen alternativ terapi 2) | 1,8 % |
Merknader til tabell 3a:
Forskjellene i deltakernes bruk av de forhåndsdefinerte terapiene var generelt små, bortsett fra for massasjeterapi, som også i 2024 utgjorde en høyere andel enn de andre. Grensen mellom massasje som velvære og målrettet behandling kan være vag. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om NAFKAMs befolkningsundersøkelse, eller i rapporten fra 2014-undersøkelsen.
Svar i kategorien "annen alternativ terapi" er korrigert av NAFKAM for terapier som ikke faller inn under definisjonen som følger av §2 i alternativ behandlingsloven.
3b.Urter/naturmidler (så som ginseng, hvitløk, gurkemeie eller lignende)
I alt 269 (27 %) av deltakerne oppga å ha brukt naturprodukter som dette for konkrete helseformål; på eget initiativ eller etter forslag fra en utøver.
Denne gruppen brukte i snitt 2,46 forskjellige urter; kvinnene mer (2,65 i snitt) enn mennene (2,17 i snitt). Bruk av urter og/eller naturmidler var i 2024 generelt vanligere blant kvinner (36 %) enn menn (19 %).
Gjennomsnittlig kostnad for brukere av urter/naturmidler var 1114 kr. Dette var noe høyere blant menn (1187 kr) enn kvinner (1065 kr) .
Hvis vi overfører dette utvalget til befolkningsnivå, tilsvarer det at nesten 1,2 millioner voksne nordmenn brukte urter og/eller naturmidler som behandling i 2024, til en verdi av godt og vel 1,3 milliarder kroner.
Tabell 3b: Mest brukte urter og naturmidler i 2024 (N = 1004):
Urt/naturmiddel 1) | Andel som brukte urter og naturmidler |
Ingefær | 14,9 % |
Hvitløk | 6,7 % |
Gurkemeie | 5,9 % |
Kamille | 5,3 % |
Linfrø | 4,9 % |
Lavendel | 4,4 % |
Solhatt | 3,6 % |
Te-tre olje | 2,6 % |
Ginseng | 2,4 % |
Salvie | 2,0 % |
Sopp | 1,4 % |
Grapefrukt | 1,3 % |
Nattlysolje | 0,5 % |
Ginkgo | 0,4 % |
Andre urter/naturmidler 2) | 9,8 % |
Merknader til tabell 3b:
Fra andre undersøkelser vet vi at befolkningen flest har vanskelig for å skille naturprodukter etter offisiell klassifisering (kosttilskudd eller urter/naturmidler). Dette gjelder ikke minst fordi en og samme råvare (f.eks. blåbær) kan forekomme i produkter i flere slike kategorier. Man må derfor regne med at en viss andel av svarene i denne kategorien handler om kosttilskudd, ikke av urter eller naturmidler (og vice versa).
Svar i kategorien "andre urter/naturmidler" er korrigert av NAFKAM for produkter som klart ikke faller inn under definisjonen av urter/naturmidler.
Det som deltakerne spesifiserte under "andre urter/naturmidler" var: Aloe vera, appelsinblomst, arnika montana, ashwagandha, berberis, belladonna, blå lotus, blåbær, blåkoll, brennesle, brokkoli, cayenne-pepper, CBD-olje, chaga, chiafrø, cordyceps sinensis, eukalyptus, fruktsteiner, granateple, gresskarkjerner, grønn te, hagtorn, hampolje, honning, humle, johannesurt, kokosolje, krill, lakrisrot, lime, loppefrø, legevendelrot, løk, løvetann, mynte, nellik, nype, olivenblad, peppermynte, psyllium, q10, rosenrot, rosmarin, rød gjæret ris, rødkløver, safran, sitron, soya, spinat, spirulina, strylav usnea, svart hvitløk, svarthyll, svartpepper, svartsurbær, timian, tranebær, valerianarot.
3c.Selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende)
I alt 215 personer (21 %) rapporterte å ha brukt selvhjelpsteknikker for konkrete, helserelaterte formål, på eget initiativ eller etter forslag/opplæring fra instruktør.
Denne gruppen brukte i snitt 1,78 forskjellige selvhjelpsteknikker; kvinnene mer (1,82 i snitt) enn mennene (1,71 i snitt). Bruk av slike teknikker var generelt vanligere blant kvinner (31 %) enn blant menn (14 %).
Selvhjelpsteknikker favner både mentale og fysiske teknikker. Kostnader til slike kan være kursavgifter, oppfølging hos instruktør, abonnementstilgang til læremidler og kunnskapsressurser med mer.
Gjennomsnittlig kostnad for selvhjelpsteknikker var 1589 kr per bruker. Dette var høyere blant kvinner (1798 kr) enn menn (1207 kr). Hvis vi overfører dette til befolkningsnivået, tilsvarer det at nesten en million nordmenn brukte selvhjelpsteknikker for helseformål i 2024, til en samlet kostnad av vel en og en halv milliard kroner.
Tabell 3c: Mest brukte selvhjelpsteknikker i 2024 (N = 1004):
Selvhjelpsteknikk | Andel som brukte selvhjelpsteknikker |
Yoga | 10,6 % |
Meditasjon | 9,6 % |
Visualisering | 6,2 % |
Tai chi | 1,3 % |
Tankefeltterapi/TFT | 1,2 % |
Qi gong | 1,1 % |
Nevrolingvistisk programmering (NLP) | 0,9 % |
Lightning Process (LP) | 0,4 % |
Feldenkraismetoden | 0,4 % |
Alexanderteknikken | 0,2 % |
Andre selvhjelpsteknikker 1) | 6,3 % |
Merknader til tabell 3c:
“Andre selvhjelpsteknikker” som ble rapportert brukt, var avspenningsteknikker, bønn, crossfit, egen teknikk mot depresjon, bevisst pustetrening, Deborah Borgen-metoden, eksponering, frekvensterapi, grounding, hypopressiv trening, infrarødt lys og varme, intuisjonstrening, mindfulness, nervesystem-reset, positiv tanketeknikk, selv-coaching, sjamantromme, spikermatte, Wilhoff-pustemetode.
I tillegg til skolemedisinsk behandling fra helsepersonell i helsetjenesten, favner «Pasientens eget helsevesen» alternativ behandling og egenbehandling/ egenomsorg med bruk av dietter/ kostholdsprogrammer og kosttilskudd.
Dietter og kostholdsprogrammer regnes generelt ikke som alternativ behandling, men grensen er flytende og noen instruktører går langt i å anbefale og veilede sine klienter i dietter/ kostholdsprogrammer for konkrete helseproblemer.
I 2024 oppga i alt 159 personer (16 %) å ha brukt dietter/ kostholdsprogrammer for å forebygge eller behandle konkrete helseproblemer på eget initiativ eller etter forslag fra utøver.
Bruk av dietter/ kostholdsprogrammer var i 2024 vanligere blant kvinner (17 %) enn blant menn (15 %).
Utgifter til dietter/ kostholdsprogrammer kan favne flere typer kostnader; spesielle råvarer/ ingredienser, kursavgifter, oppfølging hos instruktør, abonnementstilgang til læremidler/ kunnskapsressurser med mere.
Gjennomsnittlig kostnad knyttet til dietter/ kostholdsprogrammer var 10 590 kr per person, der kvinnene hadde vesentlig høyere kostnader (19 394 kr) enn menn (3 876 kr). Det er viktig å poengtere at kostnadene som er oppgitt her kan være kostnader som ellers ville inngått i et vanlig kosthold: Det ble ikke spesifisert i spørsmålsstillingen at det er snakk om ekstrakostnader knyttet til disse diettene.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette at vel 700 000 voksne nordmenn brukte dietter/ kostholdsprogrammer som behandling i 2024, til en samlet kostnad av 7,4 milliarder kroner.
Tabell 4a: Mest brukte dietter/ kostholdsprogrammer i 2024 (N=1004):
Diett/ kostholdsprogram | Andel som brukte dietter/kostholdsprogram |
Vegankost | 15,8 % |
Faste | 8,7 % |
Steinalderdietten | 5,2 % |
Anti-inflammatorisk diett | 2,8 % |
Middelhavsdietten | 1,4 % |
Lakto-vegetarkost | 1,0 % |
Lakto-ovo-vegetarkost | 0,5 % |
Raw food dietten | 0,5 % |
Lavkarbo/ keto | 0,6 % |
Fleksitar kosthold | 0,2 % |
Pescetarisk kosthold | 0,2 % |
Makrobiotisk kosthold | 0,1 % |
Andre dietter/ kostholdsprogrammer 1) | 3,2 % |
Merknader til tabell 4a:
Blant «andre dietter» fant vi: Synergy world wide-kosthold, Low fodmap-diett, low-fat-diett, 2-måltids-diett, no-bread diet, ingefær/vann-diett, herbalife-diett, 5:2-diett, aminosyre-diett, høykalori-diett.
Kosttilskudd (vitaminer, mineraler, sporstoffer etc.) er produkter som er ment å supplere kostholdet og styrke helsa generelt. Ordinær bruk (i tråd med pakningsvedlegget) regnes ikke som alternativ behandling, men bruk av slike produkter står likevel sentralt i flere alternative behandlingsformer, der de ofte er foreslått brukt i høydoser som medisin for konkrete helseproblemer. Grensegangen er ofte vag.
Total bruk: I denne undersøkelsen rapporterte hele 79 % av deltakerne (792 personer) at de hadde brukt kosttilskudd i løpet av de siste 12 månedene. Bruken var utbredt blant både kvinner og menn, med en noe høyere andel blant kvinner (82 %) sammenlignet med menn (76 %).
Dialog med legen: 41 % i denne gruppen opplyste at de hadde rådført seg med lege eller annet helsepersonell om sin bruk av kosttilskudd.
Hensikt/ formål: Formålet med bruken av kosttilskudd blant deltakerne i undersøkelsen var variert. En overveiende andel, 85 %, rapporterte at de brukte kosttilskudd for å opprettholde god helse og styrke immunforsvaret. I tillegg oppga 19 % at de benyttet kosttilskudd for å håndtere en kronisk sykdom. Videre brukte 9 % kosttilskudd i forbindelse med en alvorlig sykdom, mens 4 % spesifikt tok kosttilskudd for å behandle COVID-19 eller for å håndtere ettervirkninger av sykdommen.
Helsetilstand: Blant de som brukte kosttilskudd vurderte 75 % helsen sin som god, mens 23 % anså helsen som middels - altså verken god eller dårlig. Kun 1 % rapporterte å ha dårlig helse.
Brukererfaringer: 41 % av brukerne rapporterte at kosttilskudd hadde en forbedrende eller positiv effekt på deres helsetilstand, mens 3 % opplevde det motsatte, med en forverring eller negativ effekt.
Kostnader: Den gjennomsnittlige kostnaden for kosttilskudd blant brukerne var 1621 kr per person, der kvinner brukte noe mer (1685 kr) enn mennene (1565 kr) i snitt. Overført til befolkningsnivået, innebærer dette at nesten tre og en halv million voksne nordmenn brukte kosttilskudd i 2024, med en samlet kostnad på 5,7 milliarder kroner.
Tabell 4b: Mest brukte typer kosttilskudd i 2024 (N=1004)
Kosttilskudd type | Andel som brukte kosttilskudd |
Fettsyrer (tran/ omega-produkter | 53,6 % |
Mineraler (jern, magnesium, sink, etc.) | 36,5 % |
Multivitaminer (kombinasjonsprodukter av flere vitaminer) | 33,2 % |
Vitaminer, enkeltvis | 14,1 % |
Sports/ prestasjonsprodukter | 11,9 % |
Tilskudd med råstoff fra planter/ bær/ frukt | 8,2 % |
Betakaroten | 4,8 % |
Coenzym Q10 | 4,0 % |
Andre kosttilskudd 1) | 8,7 % |
Merknader til tabell 4b:
Fra andre undersøkelser vet vi at befolkningen flest har vanskelig for å skille naturprodukter etter offisiell klassifisering (kosttilskudd eller urter/ naturmidler). Dette gjelder ikke minst fordi en og samme råvare (f.eks. blåbær) kan forekomme i produkter i flere slike kategorier. Man må derfor regne med at en viss andel av svarene i denne kategorien handler om urter/ naturmidler, ikke om kosttilskudd (og vice versa).
Deltakerne ble også spurt om sine samlede utgifter til konsultasjoner og behandlinger fra den offentlige helsetjenesten (så som fastlege, legevakt, sykehus, fysioterapeut, kiropraktor mm) de siste 12 månedene forut for undersøkelsen. Gjennomsnittlig kostnad per deltaker var 1278 kr, noe som utgjorde omtrent 40 % av egenandelstaket (3165 kr) for slike utgifter i 2024. Kvinnene oppga dobbelt så høye kostnader til dette (1700 kr) som det mennene gjorde (845 kr).
Hvis vi ser kun på de som brukte alternativ behandling, var gjennomsnittskostnaden deres til offentlige helsetjenesten 2780 kr. Også her var kostnadene noe høyere blant kvinner (3008 kr) enn blant menn (2265 kr).
5.Endringer fra forrige undersøkelse (2022)
| Endring fra 2022 |
Bruksandeler |
|
Andel som mottok alternativ behandling fra utøver | +1,3 pp |
Andel som brukte urter/ naturmidler | +13,0 pp |
Andel som brukte selvhjelpsteknikker | +3,3 pp |
Total andel som brukte alternativ behandling | +7,7 pp |
Andel som brukte kosttilskudd | +5,1 pp |
Kjønn og alder |
|
Gjennomsnittsalder blant brukere av alternativ behandling | +7,7 år (+15 %) |
Brukerandel blant mennene i undersøkelsen | +7,4 pp |
Brukerandel blant kvinnene | +9,8 pp |
Kostnader |
|
Gjennomsnittskostnad blant de som fikk behandling fra utøver | +867 kr (+18 %) |
Gjennomsnittskostnad blant de som brukte urter/naturmidler | -2.272 kr (-67 %) |
Gjennomsnittskostnad blant de som brukte selvhjelpsteknikker | +53 kr (+4 %) |
Gjennomsnittskostnad blant brukere av alternativ behandling | -47 kr (-11 %) |
Gjennomsnittskostnad blant brukere av kosttilskudd | +526 kr (+48 %) |
Teoretisk snittkostnad til alternativ behandling per voksne innbygger (uavhengig om man brukte det eller ikke) | +340 kr (+19 %) |
Teoretisk snittkostnad til kosttilskudd per voksne innbygger (uavhengig om man brukte det eller ikke) | +326 kr (+78 %) |
I 2024 oppga flere enn 4 av 10 at de hadde brukt minst én form for alternativ behandling. Dette er på høyde med hva vi vet fra undersøkelser i sammenlignbare land. Dette var en økning på nesten 8 pp fra 2022. Gjennomsnittskostnaden for brukerne var med 4671 kr praktisk talt uendret (-1 %) fra forrige undersøkelse.
I likhet med tidligere undersøkelser rapporterte brukerne av alternativ behandling å ha noe dårligere helse enn ikke-brukerne. Omtrent en tredjedel av brukerne koblet bruken sin til en langvarig, kronisk sykdom, og to av tre brukere opplevde at behandlingen de benyttet hadde positiv innvirkning på helsetilstanden deres.
Som i tidligere undersøkelser, ser vi at bruk av alternativ behandling forekommer oftere blant kvinner enn menn. Gjennomsnittsalderen på brukerne var betydelig høyere i år (53 år) enn i 2022 (46 år), noe som nok i all hovedsak skyldes en vesentlig høyere gjennomsnittsalder blant deltakerne i 2024 i forhold til 2022 (+7,7 år). I år som tidligere, var bruken av alternativ behandling høyest blant de yngste deltakerne, det vil si de i aldersgruppen 18-39 år.
Bruk av behandling fra en utøver var litt høyere i 2024 både sett i forhold til 2020 (1,3 pp) og 2022 (5,5). Samtidig økte kostnadene til slik behandling mer, med ca 18 % fra 2022 og 50 % fra 2020. Dette kan delvis forklares av at tilgangen på utøvere var høyere siste år enn i pandemi-årene 2020-22; av generell prisstigning i perioden, samt at alle utøvere av alternativ behandling ble pålagt moms på sine behandlingstjenester på 25 % fra 2021 av. Det er kjent at mange av utøverne har økt prisene sine gradvis over flere år for å tilpasse seg dette momskravet.
Selv om terapimarkedet er lite standardisert og tilbudene stadig endrer seg, fant vi fremdeles høy bruk av terapier som massasjeterapi, akupunktur, healing og soneterapi.
Mens andelen som brukte urter og naturmidler for egen helse nærmest doblet seg fra 2022, gikk snittkostnaden for denne gruppen betydelig ned. Økningen i antall brukere kan nok i hovedsak tilskrives at vi denne gangen spurte spesifikt om en rekke navngitte urter, mens vi tidligere bare har spurt deltakerne generelt om de hadde brukt urter/naturmidler. Fra andre undersøkelser vet vi at jo mer spesifikt vi spør og jo flere ulike urter vi spør om, jo høyere blir totaltallet for bruk. Samtidig føyer dette funnet seg inn i en generell oppadgående trend for bruk av urter/naturmidler som har pågått siden 2016.
Når det gjelder kostnadsutviklingen, kan denne preges av variasjoner i enkeltbrukeres høye kostnadsnivå. Om vi ser bort fra 2022, føyer 2024-kostnadene til bruk av urter og naturmidler seg inn i en sakte nedadgående trend.
Andelen som oppga å ha brukt selvhjelpsteknikker var omtrent som i forrige undersøkelse. Også kostnadene som denne gruppen oppga å ha brukt var så å si uendret fra 2022.
Til tross for at andelen som oppga å ha brukt kosttilskudd bare økte med 5 % i forhold til 2022 var kostnadene knyttet til dette nesten 50 % høyere. Dette kan tyde på at folk som bruker kosttilskudd bruker flere ulike slike produkter enn tidligere.
Funnene i undersøkelsen forteller oss at mange nordmenn har et bevisst forhold til egen helse, ved at de bruker mange forskjellige tiltak for forebygging og behandling; og at bruker relativt mye penger på dette.
De fleste brukere sier at de erfarer nytte og god effekt av det de bruker av slike tiltak, mens kun 4 % opplever at det hadde negativ effekt på tilstanden deres. Denne andelen representerer likevel mer enn 81 000 individer på landsbasis, og samtidig var det bare rundt en tredjedel av brukerne som sa at de rådførte seg med lege/annet helsepersonell om det selv gjør for helsa.
Dette tilser at man fortsatt trenger et fokus på risiko og pasientsikkerhet for å bidra til kunnskapsbaserte valg for egen helse.
Tromsø, februar 2025
Agnete E.Kristoffersen
Ola Lillenes
Les mer