Integrativ terapi refererer ofte til samtidig bruk av alternativ behandling og skolemedisin innenfor helsevesenet. Det er også navnet på en retning innen samtaleterapi (psykoterapi) som kombinerer samtaleterapier og andre terapier på en bestemt måte. Denne artikkelen omhandler sistnevnte.
I integrativ terapi anses pasienten som eksperten på eget liv, mens terapeutens rolle er å bidra med faglig kompetanse. Behandleren velger teknikker fra en bred “verktøykasse” basert på pasientens mål og hva pasienten syns er hensiktsmessig. Integrative terapeuter sier de inkluderer teknikker fra både skolemedisinen og alternativ behandling, og at den kan inkludere samtaler, aktiv bruk av kroppen og kreative uttrykksformer som for eksempel kunstterapi. Integrativ terapi brukes både som terapi og for selvutvikling, og tilbys både enkeltpersoner, par, grupper og organisasjoner.
Terapeutene ser på hvordan forskjellige deler av livet ditt henger sammen, som kroppen din, følelsene dine, hvordan du har det med andre mennesker, og miljøet rundt deg som hvor du bor, hvor du går på skole eller arbeider. De kaller dette for en biopsykososial og økologisk forståelse av helse. Terapeutene sier de også er opptatt av hva man tenker og føler om fortiden, situasjonen man er i nå og hvilke framtidsutsikter man har. Målet med terapien er å tilpasse behandlingen til akkurat det du trenger, slik at den hjelper deg å vokse og utvikle deg. De som går til en integrativ terapeut, har ofte lette til moderate psykiske plager.
Hva vet man egentlig om hvordan integrativ terapi kan virke?
Integrativ terapi, som mange andre samtale- og uttrykksterapier, deler endringsprosesser i kroppen inn i top-down (ovenfra og ned) og bottom-up (nedenfra og opp).
Top-down-prosesser
Top-down-prosesser starter med hjernen og tankene våre, og er sentrale i samtaleterapier. Disse prosessene involverer de øvre delene av hjernen som styrer tenkning og resonering. Ved å reflektere over livshendelser sammen med en terapeut, kan man få ny innsikt som påvirker følelser og atferd.
Bottom-up-prosesser
Bottom-up-prosesser starter med kroppen og sansene våre. Kroppen reagerer automatisk på ulike situasjoner, for eksempel ved muskelspenninger og hjertebank under stress. Behandlinger som vektlegger bottom-up-prosesser, vektlegger også gjerne aktiv bruk av kroppen gjennom for eksempel gjennom pusteteknikker, trening og kunstterapi.
Kort sagt handler top-down-prosesser om å bruke hodet til å forstå og kontrollere følelser, mens bottom-up-prosesser handler om å forstå kroppens signaler og rolle i følelsesregulering. Ofte kombineres samtaleterapi med andre teknikker for å innlemme begge prosessene.
Virker integrativ terapi?
Vi har ikke funnet forskning på effekten av integrativ terapi som oppfyller våre kriterier. Det betyr at vi ikke har grunnlag til å si om behandlingen virker. Behandlerne innen integrativ terapi er tydelige på at de har en spesifikk måte å sette sammen på, som skiller seg fra andre behandlere som kombinerer ulike teknikker. Det kan finnes forskning på de enkelte teknikkene som brukes innen integrativ terapi, men altså ikke på den spesifikke måten denne behandlingen skal settes sammen på.
Vi har ikke funnet rapporter om bivirkninger eller forverring av helsetilstanden som følge av integrativ terapi som helhet. Hvor trygt det er å bruke integrativ terapi, vil imidlertid kunne variere etter hvilken utdannelse og kompetanse behandleren har, og hvilke teknikker denne bruker.
Å snakke om og bearbeide negative følelser, traumer og personlige opplevelser kan utløse sterke reaksjoner. Det finnes ingen felles krav til integrative terapeuter om hvordan slike situasjoner skal håndteres. Derfor bør du spørre terapeuten du vurderer om deres tilnærming til dette.
I gruppeterapi deler man ofte intime og sensitive opplysninger. I henhold til alternativ behandlingsloven har en behandler som tilbyr integrativ terapi taushetsplikt. Hvis terapeuten er helsepersonell, gjelder også helsepersonelloven. De som mottar terapi, er imidlertid ikke automatisk bundet av loven. Du bør derfor spørre terapeuten hvordan de sikrer at sensitive opplysninger ikke spres etter gruppeterapien.
I artikkelen Samtale-, psyko- og uttrykksterapiar kan du lese mer om denne typen behandlinger. Der finner du også en oversikt over generelle forsiktighetsregler ved bruk av denne typen behandling.
Ifølge utøverorganisasjonen Norsk forening for integrativ terapi (NFIT) startet integrativ terapi startet på midten av 1960-tallet, med røtter tilbake til terapier som psykodramaterapi og gestaltterapi.
De sier også at terapeutene kontinuerlig tilpasser seg ny forskning og teoretiske utviklinger innen biologi, medisin, nevrovitenskap, psykologi og samfunnsfag som sosiologi. Dette for å skaffe seg en dypere forståelse av psykiske lidelser og menneskelig atferd.
I Norge kan alle som vil kalle seg integrativ terapeut og tilby integrativ terapi.
For å være medlem av en utøverorganisasjon, som for eksempel NFIT, er det som regel visse kompetansekrav. Behandlere som er medlem av en utøverorganisasjon, kan også være forpliktet til å følge etiske retningslinjer, ha tegnet forsikring, og andre krav som organisasjonen stiller til medlemmene sine.
Engelsk navn: Integrative therapy
- Norsk forening for integrativ terapi (NFIT)
- Rousay, V. (2023). Bottom-Up Processing: Definition And Examples. Simply Psychology. Hentet 20. februar 2025 fra: Bottom-Up Processing In Psychology: Definition & Examples
- Sjøberg, J., Grøndahl, S., Ringel, H. & Aanesen, B. (2024). Visst finnes en enhetlig integrativ terapi. Tidsskrift for norsk psykologforening. Utgave 2, s. 136-137. Hentet 20. februar 2025 fra: Visst finnes en enhetlig integrativ terapi.
