Atlasterapi

Atlasterapi baserer seg på en teori om at den øverste nakkevirvelen (atlas/ C1) hos de fleste mennesker er skjevstilt og ute av stilling. Atlasvirvelen bærer vekten av hodet, og utøverne av atlasterapi mener at selv den minste grad av slik skjevstilling av atlas kan ha stor påvirkning på andre deler av kroppen; fra spenninger, smerter og irritasjon til skjev ryggsøyle og bekken, forskjell i benlengde, trykk og skade på nervesystemet. 

Ifølge utøverne er dette årsakene til en rekke helseplager som for eksempel stiv nakke, muskel- og skjelettsmerter, hodepine, migrene, mage– og tarmproblemer, dårlig konsentrasjon, lite energi, blodtrykksproblemer, hormonproblemer, kolikk, nerveplager, svimmelhet, kvalme, dårlig søvn, ADHD, med mere.  

Utøverne mener at de ved å massere muskler i nakken forsiktig med hendene eller et massasjeapparat, kan bringe atlasvirvelen tilbake til riktig posisjon, og dermed kurere slike plager. Ifølge utøverne skal det være nok med én eller få behandlinger med atlasterapi for å oppnå dette.

Utviklingen av atlasterapien knyttes til den amerikanske kiropraktikeren Roy Sweat på 1960- og 1970-tallet. I utlandet forklares atlasterapi ofte som en "kiropraktisk teknikk med lav kraft for justering av den øvre nakken". 

I Norge er det bare personer med helsefaglig autorisasjon som kiropraktor som kan gi kiropraktisk behandling. Norsk Kiropraktorforening uttaler til NAFKAM at atlasterapi ikke regnes som standardbehandling fra deres side, samt at det trolig er sjelden at norske kiropraktorer tilbyr atlasterapi. 

I Norge kan atlasterapi gis og tilbys i henhold til lov om alternativ behandling, som blant annet vil si at det ikke stilles krav til utøvere om dokumenterte medisinske kunnskaper for å gi slik behanding.

Andre kjente navn

Atlas orthogonal chiropractic/ technique/ treatment, Upper cervical low-force chiropractic procedure (UCLF)