Av Arne Johan Norheim, Agnete E. Kristoffersen og Miek Jong
I dagens mediebilde kobles alternativ behandling til andre tjenester, der brukernes sikkerhet og tilbydernes ansvar varierer. Eksempler på slike tjenester er nysjamanistiske ritualer, estetisk medisin, samt råd og anbefalinger om kosthold og livsstil fra helsebloggere og instagram-personligheter.
Dette gjør det relevant å avklare hva som ligger i begrepet alternativ behandling, både for pasienter og fagfolk. Kunnskap om hva som regnes som alternativ behandling kan bevisstgjøre behandlernes ansvar og plikter, og styrke pasientens vern og rettigheter. Dette var vårt utgangspunkt for en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ifølge NAFKAMs nyeste befolkningsundersøkelse (2022) bruker 4 av 10 nordmenn tjenester, produkter og tilbud som defineres som alternativ behandling, for til sammen NOK 7,8 milliarder. I tillegg er det flere som tror de har brukt alternativ behandling, mens det i virkeligheten viser seg at de har brukt tjenester som faller utenfor definisjonen og dermed lovverket for alternativ behandling.
I Norge defineres alternativ behandling av Lov om alternativ behandling av sykdom mv (lenke til Lovdata). Både på egen hånd og som dialogpartner for myndighetene, møter NAFKAM aktører som ønsker å definere seg på utsiden av denne loven, og dermed fritas fra dens ansvar, begrensinger og plikter. Helsemyndighetene har overfor NAFKAM også uttalt at det er utfordrende på generelt grunnlag å ta stilling til hva som er alternativ behandling, og at dette må vurderes i det enkelte tilfelle.
Kategorier av alternativ behandling
I internasjonal forskningslitteratur er alternative behandlingsformer inndelt i kategorier (se tabellen under). Forklaringene av disse illustrerer forskjellige prinsipielle tilnærminger til helse og sykdom, og kan bidra til bedre forståelse av hva som kan regnes som alternativ behandling:
Tabell 1. Kategorisering av alternativ behandling i forskningslitteraturen
KATEGORI | INNHOLD/BESKRIVELSE | EKSEMPLER |
| Alternative medisinske systemer | Medisinske systemer med egne teorier på hva sykdom er, sykdomsårsaker og behandling | Antroposofisk medisin, ayurveda, homøopati, naturopati, tradisjonell kinesisk medisin |
| Kroppslige/fysiske terapier | Terapier som behandler ulike tilstander gjennom fysisk kontakt, stimulering og berøring eller manipulasjon av kroppen | Atlasterapi, fotsoneterapi, kopping, massasje, medisinsk (vestlig) akupunktur |
| Sinn-kropp terapier | Terapiformer som tar utgangspunkt i at tanken og sinnet kan påvirke kroppen, kroppsfunksjon og fysisk helse | Avslapningsteknikker, bønn, hypnose, kunstterapi, meditasjon, musikkterapi, oppmerksomt nærvær, visualisering, yoga |
| Biologisk baserte terapier | Midler som har til hensikt å påvirke kroppen og kroppsfunksjoner for å oppnå bedre helse | Aromaterapi, kosttilskudd, mineraler, naturlegemidler, naturmidler, urter, vitaminer |
| Energiterapier | Tar utgangspunkt i at kroppen har et energisystem der behandlingene består i å åpne blokkeringer og styrke energien der den er svak. | Healing, kinesisk (østlig) akupunktur, qi gong, tai chi |
Hva ligger utenfor behandlingsbegrepet?
Overgangene fra alternativ behandling til andre tjenester med ikke-helserelaterte mål, er ofte glidende, og uten tydelige grenser. Mellom disse kan det derfor oppstå gråsoner. Kontaktpunktene mellom alternativ behandling og helsetjenesten, samt gråsoner mellom alternativ behandling og andre typer tjenester, er fremstilt i vår figur 1 (se under):
Når helsepersonell i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten eller tannhelsetjenesten tilbyr alternativ behandling som en del i pasientbehandlingen, kan vi bruke begrepet integrativ behandling. Eksempler på dette er for eksempel smertelindrende behandling med nåler innen fysikalskmedisinen og fødselsmedisinen.
Medisinsk tilleggsbehandling omfatter råd om vitaminer, kosttilskudd og anbefalinger om kostholds- eller livsstilsendringer fra helsepersonell i helsetjenesten. Når slike produkter eller råd anbefales av ikke-autorisert personell, eller hvis anbefalingene strider med pakningsvedlegg eller kliniske retningslinjer, vil de gå over til å betraktes som alternativ behandling.
Selvhjelp og egenbehandling regnes som alternativ behandling når dette tilbys og brukes i en helserelatert hensikt utenfor helsetjenesten.
Når utøvere av folkemedisin tilbyr helsefremmende tjenester i en tydelig pasient-behandler-relasjon vil det være å anse som alternativ behandling.
Andre typer tjenester, der hovedhensikten er økt velvære, skjønnhetspleie og undervisning, samt allmenn religiøs virksomhet, regnes i utgangspunktet ikke som helserelaterte og faller dermed utenfor definisjonen i loven. Personer som på internett deler sine teorier om sykdom og gir velmente helseråd, vil vanligvis falle utenfor definisjonen av alternativ behandling, fordi det som regel ikke kan påvises en tydelig behandler-klient-relasjon.
Andre tider
Forarbeidene til loven (NOU 1998:21 og Ot.prp. nr. 27, 2002-2003) tar utgangspunkt i et annet helse- og behandlingsbilde enn det vi ser i dag. Dette har de senere årene blitt utfordret, blant annet gjennom begreper som «estetisk medisin», «helsecoaching» med flere. Flere gråsoner rundt hva som defineres som alternativ behandling diskuteres mer utførlig i kronikken i Tidsskriftet.
Dette er en forkortet versjon av kronikken Alternativ behandling – gråsoner, skrevet av Arne Johan Norheim, Agnete E. Kristoffersen og Miek Jong (alle NAFKAM), som ble publisert i Tidsskriftet 9.mai 2023.
