For bare noen uker siden kunne vi lese historien om kreftsyke Tarjei. Selv om han vet at cellegift vil gi han gode prognoser, har han kun valgt alternativ behandling av sykdommen. Avgjørelsen er vanskelig for hans nærmeste, og søsteren har forgjeves forsøkt å få ham til å velge behandlingen legen anbefaler. Familien er redde for at Tarjei vil dø om han lar være.
Det har blitt gjort noen studier på overlevelse av kreft ved bruk av alternativ behandling. Konklusjonen er at pasienter som kun velger alternativ behandling for sin kreft, har en langt større sjanse for å dø av kreften enn de som velger å motta konvensjonell behandling. Les mer om dette her.
Min mors valg
For fire år siden fikk min mor konstatert kreft. Som Tarjei, nektet hun å ta imot vanlig behandling. Jeg prøvde å få henne til å dra til legen, og bli undersøkt videre for å få en prognose. Etter å ha vært hos legen, nektet hun flere undersøkelser og motta behandling, og var klar til å dø. Dette klarte jeg ikke å godta. Hun var bare 71 år gammel, og jeg gjorde det helt klart for henne at jeg ikke støttet hennes avgjørelse.
Forskning viser at kreftpasienter som velger bort konvensjonell behandling, gjør dette fordi de tror at denne behandlingen vil gjøre mer skade enn nytte for kroppen, eller at alternativ behandling kan kurere dem. Det er derfor viktig at disse pasientene vet om sine valgmuligheter. De bør være klare over at det finnes både halv-sannheter og tvilsomme påstander om at alternative behandlinger kurerer kreft. Det er også viktig å vite at mye av alternativ behandling er fullt mulig å benytte samtidig og ved siden av konvensjonell behandling – for eksempel for å dempe symptomer fra tøff cellegiftbehandling og øke velvære.
Det er derfor viktig at vi har informasjon av god kvalitet lett tilgjengelig. Dette gjelder ikke bare i helsevesenet, men også på pålitelige nettsteder. NAFKAM og Kreftforeningen, for eksempel, har samarbeidet om en egen temaseksjon om alternativ behandling ved kreft. Jeg tenker at det er nødvendig at NAFKAM og Kreftforeningen sammen utvikler denne temaseksjonen videre, for at pasienter og pårørende enkelt skal kunne finne informasjonen de leter etter.
Når det gjelder min egen mor, innså jeg at det var viktigere å holde kontakten med henne og akseptere at hun har rett til å ta sitt eget valg, enn ikke å snakke med henne i det hele tatt. Jeg måtte jobbe hardt for å respektere hennes tro og prinsipper.
Å sykle til jobben
Nå har jeg endelig kommet på plass i Tromsø, noen uker senere enn opprinnelig planlagt. Grunnet covid-19-pandemien kunne jeg ikke komme til Norge da jeg startet på NAFKAM i april, og måtte jobbe fra mitt kjøkkenbord i Sverige.
Nå sykler jeg til jobb hver dag, og nyter den flotte, nordnorske naturen i løpet av turen. Det føles bra å kunne være på kontoret og møte mine kolleger på daglig basis. Det jeg imidlertid har erfart under pandemien, er at det også fungerer godt å ha møter på nettet. Før pandemien brøt ut, hadde jeg planlagt å reise til noen internasjonale forskningskonferanser. Disse konferansene ble avlyst i sin opprinnelige form, og heller streamet online. Jeg synes det har fungert godt å kunne følge foredrag på nettet, og samtidig ha muligheten til å stille spørsmål og diskutere. I stedet for å haste gjennom informasjon i overopphetede og overfylte lokaler, har jeg nå kunnet finne og lese informasjon på nettet - i ro og mak. Denne erfaringen har gjort at jeg i fremtiden tenker at jeg vil prøve å redusere reiseaktiviteten, og heller ha flere møter på nettet. Det sparer tid, og er også godt for miljøet!
Som de fleste andre, vil også jeg tilbringe ferien hjemme i år. Jeg har fått opp øynene for mange nye steder i mitt nærområde, og gleder meg til å utforske våre vakre omgivelser. Jeg ønsker dere alle en fin og avslappende sommer!
