Ryllik (Yarrow, Achillea millefolium) har lang tradisjon som medisinplante, ved blant annet skjørbuk, som blodstillende middel og som tilsetning i salver for sårheling.
Selv om noe forskning tyder på at ryllik kan ha antibakteriell effekt, er det ifølge våre kilder ikke nok til å kunne fastslå dette.
Ryllik regnes som trygt å bruke for de fleste, men visse grupper bør unngå bruk, og noen bør rådføre seg med lege på forhånd.
Ryllik inneholder aminosyrer (lenke til Store medisinske leksikon), fettsyrer, askorbinsyre, koffeinsyre, folsyre, salisylsyre (lenke til Storemedisinske leksikon), ravsyre (lenke til Store norske leksikon), alkaloider (lenke til Store norske leksikon), flavonoider (lenke til Store norske leksikon) (herunder rutin, tanniner, flyktige oljer, samt sukker). De flyktige oljene som er påvist, inneholder chamazulen, andre azulener, og spormengder av thujon. Disse stoffene har forskjellige egenskaper som i teorien kan redusere blodets koaguleringstid, virke febernedsettende, blodtrykkssenkende, svettefremkallende, blodstillende, vanndrivende, urin-antiseptisk, krampeløsende, samt ha tarmstillende effekt. Noe forskning antyder også at de flyktige oljene i ryllik kan virke beroligende på nerver.
I oktober 2020 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer om ryllik. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig støtte for å hevde at ryllik virker.
Ryllik regnes som trygt å bruke i de mengder man vanligvis bruker i mat. Selv om ryllik regnes som trygt for de fleste, er det visse grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten:
Ryllik kan være abortfremkallende og bør derfor ikke brukes av gravide. Heller ikke ammende bør bruke ryllik, så lenge man ikke vet nok om sikkerhet for denne gruppen.
Personer med kjent allergi for ryllik eller andre planter i kurvplantefamilien bør unngå bruk.
Innholdet av blodplatehemmende stoffer kan påvirke blødning under og etter operasjon. Derfor bør personer som skal opereres, eller nylig har vært operert, unngå bruk av ryllik.
Personer som jevnlig bruker medisiner, andre urter eller kosttilskudd bør drøfte eventuell medisinsk bruk av ryllik med lege på forhånd.
Bivirkninger
Ryllik kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Naturmedisin (plantebaserte legemidler, Helsenorge) bør derfor ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.
Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.
Ryllik er en flerårig kurvplante som vokser vilt over det meste av landet. Planten kan bli 20 -50 cm høy, og blomstene er hvite, noen ganger med et rødaktig skjær. Rylliken har en bitter, sterk smak og aromatisk lukt.
Ryllik heter på latin Achillea millefolium, og er oppkalt etter grekeren Akilles. I følge legenden brukte han ryllik for å lege sine krigeres sår.
Ryllik omtales gjerne som et av menneskets eldste legemidler, og nevnes i både egyptiske og kinesiske historiske skrifter brukt ved blødende sår.
Ryllik er kjent brukt som medisinplante i hele Europa, Nord- og Mellom-Asia. Feltlegen Dioskorides, som levde omkring år 100 e.Kr., skal etter sigende ha befalt at alle soldater skulle ha ryllik som standard i sin feltutrustning. Romerne kalte sogar planten for Herba militaris.
I Kina har ryllik blitt brukt som svettedrivende middel. På Island er ryllik kjent brukt ved dysuri (lenke til Store medisinske leksikon), tannverk og kolikk, mens i Tyskland har urten vært brukt mot blødninger, rabies, fistler og som sovemiddel. I Amerika har planten tradisjonelt vært nyttet som prevensjon, som et abortfremkallende middel, og ved manglende menstruasjon, dysenteri, høysnue, høyt blodtrykk, samt ved blodpropp.
I norsk folkemedisin har ryllik vært brukt med ulike hensikter. I Nord-Norge, og spesielt innenfor samisk folkemedisin, har ryllik vært oppfattet og brukt som et "universalmiddel" mot sår, gikt, krampe, hodepine, tannverk, blodmangel, diaré, vannlatingsproblemer, astma, bronkitt og brystsmerter. I Gudbrandsdalen har ryllik blitt brukt ved skjørbuk, hemoroider, verkefinger og brystsvull, og i Sør-Trøndelag ved magesyke. I Telemark og på Sunnmøre har ryllikblomsten blitt kokt og brukt som salve på sår og blødende hemoroider. I Fyresdal har ryllik vært brukt ved kolikk. Andre kjente tradisjonelle bruksområder for ryllik har vært ved nyrestein, innvollsorm, fordøyelsesproblemer, og som blodstillende middel ved menstruasjonsforstyrrelser og utflod.
Andre navn
Andre norske navn: kanelblom, hardhaus, soldatblom, teblom, tobakksblomst, ølkong, jordhumle, røllik, tømmermannsurt.
Latinsk navn: Achillea millefolium
Samisk navn: haisorassi, (som betyr luktegress), og biettarassi (Petersgress).
Engelsk navn: Common yarrow
Familie: Kurvplantefamilien
Flere av kildene fører til eksterne nettsider:
- Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
- Høeg, Ove A. m.fl (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo.
- Jensen, Cecilie (1993): Urter. Krydder, medisin, duft og smak. Statens fagtjeneste for landbruket. Ås.
- Mørkved, Brynhild (1998): Fra Kvinne til kvinne I OTTAR: Medisinplanter, nr.220. Tromsø Museum, Universitetsmuseet.
- Natural Medicines: Achillea Millefolium (YARROW)
- Store Norske Leksikon
- Tidsskrift for den norske legeforening (hentet 05.07.2011)
- Urtelisten
