Forsinket søvnfase
Lørdag 21. mars er det verdens søvndag.
Nærmere 30 prosent av nordmenn får en langvarig søvnsykdom i løpet av livet, sa spesialist i nevrologi, Per Egil Hesla til TV2 i går. Sammen med han var regionleder i Søvnforeningen Inger Simonsen. Hun har selv barn som lider av forsinket søvnfase.
- Det er ganske fortvilende. Man må være sterk for å gå igjennom det, sier Inger Simonsen.
Hun forteller hvor vanskelig det er å få barn til å passe inn i en A4 skolehverdag, når de sliter med å få sove om natten.
- De med forsinket søvnsyndrom har en døgnrytme på 27, 5 timer. Det vil si at det forskyves 2, 5 timer hver natt. Dermed blir syklusen etter hvert riktig. I en treukers syklus treffer de på normal døgnrytme én gang.
Hun mener det finnes alt for lite informasjon om søvnforstyrrelser hos myndighetene og i skolevesenet. Mange tror at personen med søvnforstyrrelsen er lat eller ikke bryr seg. Da er det, i følge Simonsen, kort vei fra bekymringsmeldinger fra skolen til at man har barnevernet på nakken.
- Selv hos legene er det vanskelig og få gehør. Det sies at det tar mellom 10 – 15 år å få stilt riktig diagnose, og det er kjempelange køer for utredning.
Narkolepsi
En annen vanlig søvnsykdom er narkolepsi. En person med narkolepsi opplever gjerne en ukontrollerbar søvnighet på dagtid og kan også ha søvnanfall.
I følge Søvnforeningens hjemmesider rammes ca én av 1000 mennesker av narkolepsi. Det vil si at det i Norge skal finnes rundt 4000 mennesker med denne sykdommen, av dem er det kun ca. 700 som har blitt diagnostisert. Det sies at det tar gjennomsnittlig 12 – 16 år og 6 leger fra første symptom til diagnose.
Søvnapné
En annen vanlig søvnsykdom er søvnapné. Det anslås at så mange som 100 000 nordmenn lider av denne sykdommen. Sykdommen innebærer at man har kortere eller lengre opphold i åndedrettet mens man sover, ofte i kombinasjon med kraftig snorking.
Mange vet ikke at de har sykdommen. Ved siden av snorking er vanlige symptomer tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker. Men også relasjonsproblemer og impotens kan være tegn på denne sykdommen.
- På sikt kan ubehandlet søvnapné føre til høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Studier viser at personer med søvnapné har syv ganger forhøyet risiko for å komme ut for en bilulykke, kan man lese på søvnapné.no.
Behandling
Det finnes flere råd for hvordan man best lever med en søvnsykdom. Har man først fått diagnosen, får man gjerne medikamenter hos legen, men ikke alle ønsker å bruke disse.
Inger Simonsen sier at det er mange som søker alternative måter å få bukt med problemene. Blant de mest vanlige er kostholds- og livsstilsendringer. Mange forsøker også akupunktur eller lysbehandling mot problemene.
Helse Bergen foreslår blant annet at man unngår røyk, koffein og alkohol og forsøker å holde en god dagsrytme.
Per Egil Hesla foreslår i en artikkel på Forskning.no disse matvarene dersom man sliter med å få sove: torsk, melk og rødt kjøtt. Disse matvarene inneholder nemlig tryptophan, et stoff som skal gjøre at man blir fryktelig søvnig.
