Tradisjonell kinesisk medisin (TKM)

Noen av behandlingene som inngår i behandlingssystemet TKM er beskrevet i følgende artikler:

• Akupunktur
• Akupressur
• Kopping
• Massasje
• Moxibusjon
• Tai chi og qigong

I tillegg til dette kommer behandling med urter og deler av dyr, meditasjon, kostholdsveiledning og ulike fysiske (trenings) øvelser slik som tai chi og qigong.

Når det gjelder kreft og TKM, er det forsket på noen utvalgte urter og øvelser. Eksempler på dette kan du lese om i artiklene våre om grønn te ved kreft og tai chi og qigong

Hva brukes tradisjonell kinesisk medisin for?

Et sentralt mål innen TKM er å få energien som kalles qi til å flyte uhindret i kroppen. Ifølge læren er det ensbetydende med å være frisk og ved god helse. Ideen om qi er ikke er basert på kunnskapen vi har om generell anatomi og fysiologi. Konseptet om livsenergien og blokkeringer av denne er teoretisk og støttes ikke av helsevitenskapen. Behandlingsmetodene innen TKM brukes både forebyggende og til behandling av en rekke ulike sykdommer og plager. Andre sentrale teorier om helse og sykdom i TKM er:

• balanse mellom motsetningene yin og yang (mørke og lys, passivitet og aktivitet) fører til god helse
• uhindret qi (livsenergi) skaper god helse, og blokkeringer av qi fører til sykdom og dårlig helse.
• qi flyter gjennom meridianer (energikanaler) som forbinder kroppens ulike deler med hverandre i et eget system. Meridianene forbindes i akupunkturpunkter som kan brukes til å påvirke flyten av qi, og til å behandle sykdom. Dette utgjør også grunnlaget for hvordan organsystemet forstås i læren.

Utøvere av TKM begynner gjerne behandlingen med å stille en rekke spørsmål om hvilke symptomer du har og har hatt. Disse tolkes gjerne i tråd med teoriene om yin og yang, qi og meridianer. I tillegg vil utøverne være opptatt av å observere forskjellige faktorer ved en pasient for å stille diagnose:

• Øyne og kroppsholdning: I TKM antar man at pasientenes øyne (klare eller matte) og kroppsholdning er uttrykk for deres «ånd». Sammen med pasientenes livsinnstilling, skal disse faktorene ifølge læren si noe om graden av sykdom og pasientens prognose.
• Ansiktsfarge: Fargetonen i ansiktet antas å kunne si noe om pasientens helsetilstand.
• Puls- og tungediagnostikk
• Lyd og lukt: Når terapeuten lytter på pasienten, vil han være interessert i pasientens stemme/ stemmeleie, lyden av pust og eventuell hoste. Videre vil lukten og fargen på pasientens pust, urin, avføring og utflod også ha betydning for hva utøveren mener feiler pasienten, og hvilken behandling som bør velges.

De ulike diagnosemetodene som har sitt utspring i de nevnte teoriene regnes ikke som pålitelige eller tilstrekkelige for å vurdere helseplager eller sykdommer. Behandling med TKM bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten. Du kan lese mer om ulike diagnosemetoder generelt i vår oversiktsartikkel om dette temaet.

Verdt å vite

Sikkerheten ved å oppsøke en TKM-behandler

I Kina praktiseres TKM offisielt side om side med vestlig medisin, men i Norge kan hvem som helst utøve TKM, uten utdanning og medisinske kunnskaper. Dersom behandleren ikke har tilstrekkelig skolemedisinsk kunnskap, kan han/ hun feiltolke eller overse symptomer på sykdom som krever virksom behandling. Forsinket behandling kan medføre forverring av helsetilstanden og alvorlig helserisiko. 

Kinesiske urter

Dersom du vurderer å bruke TKM er det er verdt å vite at flesteparten av urtene som typisk inngår i TKM ikke er tilgjengelige i Norge på grunn av importrestriksjoner, blant annet fordi urtene inneholder stoffer som kan gi betydelig skade. Enkelte TKM-urter kan også være klassifisert som legemiddel, og krever resept fra lege. Man må selv kontakte Direktoratet for medisinske produkter for å finne informasjon om de enkelte urtene. Forskjellene i tilgangen på urter gjør at det sannsynlig at TKM praktiseres ulikt i Norge og Kina. Her kan du lese Direktoratet for medisinske produkter sin informasjon om innførsel av blant annet urter.

Tradisjonelle kinesiske diagnoser

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en internasjonal kodebok der ulike helseskader, sykdommer og dødsårsaker har fått tildelt hver sin kode, som helsepersonell i offentlig tjeneste bruker når de skriver i journalen til pasientene sine. Kodeboken heter «International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problem» (ICD). Innsamling av slike data gjør det mulig å lage internasjonale helsestatistikker og å forske på helsetrender.

I den kommende ellevte utgaven, ICD-11 (2019), vil det være rundt 55.000 unike koder, som nå også inneholder et kapittel om diagnoser som gis av utøvere av tradisjonell kinesisk medisin.  I Norge vil dette trolig ikke få noen større konsekvenser for nåværende praksis, siden det er få helsepersonell som vil ta i bruk de tradisjonelle kinesiske diagnosene, og fordi de alternative behandlere uansett ikke deltar i den offentlige registeringen av helseskader, sykdommer og dødsårsaker.  Verken innføringen av kodeverket eller bruk av de nye diagnosene vil føre til endring i vilkårene for eller rundt bruken og utøvelsen av TCM i Norge.