Hverdagskost og dietter

Gå direkte til innhold om: Vegankost - Lakto-vegetarkost - Lakto-ovo-vegetarkost - Fleksitar-kosthold - Raw food-dietten - Pescetarisk kosthold - Lavkarbodietter (ketodietter) - Steinalderdietten - Middelhavsdietten - Makrobiotisk kosthold - Antiinflammatoriske dietter - Budwig-dietten - Gersonterapi - Faste

Norske helsemyndigheter oppfordrer oss til å spise sunt og variert. De gir ingen forbud mot hva du kan spise, men er ment som retningslinjer om hva du bør spise mye og lite av for å bidra til sunnhet og friskhet. Rådene er basert på forskning og er ment for både voksne, barn, unge, eldre, ammende og gravide. De skal også kunne brukes av personer med sykdomsrisiko, for eksempel de med overvekt eller høyt blodtrykk. Har du et kosthold som over lengre tid går på tvers av disse rådene (lenke til Helsedirektoratet), kan det gjøre helsen din verre.

Det er ikke uvanlig at folk endrer kostholdet sitt for å forebygge, lindre eller kurere sykdom. For eksempel begynner mange å spise mer plantebasert kost, noe som er i tråd med myndighetenes råd. Grunnene til dette er blant annet at et slikt kosthold forbindes med lavere kolesterol, lavere blodtrykk, redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og ulike former for kreft. Og, det finnes solid forskning på at et sunt og variert kosthold kombinert med fysisk aktivitet i hverdagen kan ha slike effekter. Kostholdsendringer og bruk av tilskudd kan også være effektivt ved konstaterte mangelsykdommer (lenke til Helsedirektoratet).

Det er også mange som prøver ulike kosthold for å prestere bedre, blant annet ved å kutte kraftig ned på karbohydrater og energiinntaket generelt. Men dette ser ut til å virke mot sin hensikt, ifølge Olympiatoppens artikkel om alternative dietter og prestasjon (lenke til Olympiatoppen).

Alternative kostråd

I den senere tid har det imidlertid blitt mange, både helsepersonell og andre, som lanserer «alternativer» til Helsedirektoratets kostråd. Kostholdsendringer kan by på problemer, som ikke alltid kommer like godt fram. I artikkelen vår om Kosthold og ernæring kan du lese om hvilke forholdsregler du bør ta dersom du vurderer å endre kostholdet ditt.

Vurderer du et kosthold hovedsakelig basert på plantebaserte matvarer, bør du også lese Helsenorge.no sin artikkel Næringsstoffer du bør følge med på.  Denne gir en oversikt over hvilke næringsstoffer du risikerer å få for lite av, og hvordan du kan sikre at du får i deg nok av disse.

Innenfor helsevesenet kan noen pasienter få en tilpasset diett som del av behandlingen. Her kan inntaket av visse næringsstoffer være økt eller begrenset, uten at dette dermed betraktes som «alternativt». I artikkelen vår Hva er alternativ behandling?, kan du lese mer om hvor grensen går mellom alternativ behandling og skolemedisin. 

Dietter

Her følger en liste over dietter/ kostholdsprogrammer med alternative kostråd, og hva de består av. Listen er ikke uttømmende. Dersom du vurderer å følge slike dietter, anbefaler vi at du vurderer dem opp mot kostrådene og forholdsreglene som vi viser til over. 

Vegankost

Vegankost består utelukkende av vegetabilske (plantebaserte) matvarer som grønnsaker, planteoljer, frukt, bær, korn, frø, nøtter, belgfrukter (bønner, linser og erter), soyaprodukter, og sjøgrønnsaker (sjøgress, tang og tare). Vegankost utelukker altså alle animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter.  

Lakto-vegetarkost

Lakto-vegetarkost består av plantebaserte matvarer og meieriprodukter som melk, ost og yoghurt. 

Lakto-ovo-vegetarkost

Lakto-ovo-vegetarkost består av plantebaserte matvarer, meieriprodukter og egg. 

Fleksitar-kosthold

Fleksitar-kosthold består hovedsakelig av plantebaserte matvarer, men man kan av og til også spise fisk og kjøtt.

Raw food-dietten

Raw food-dietten består av plantebaserte matvarer som spises rå, eller som ikke har vært varmebehandlet over en viss temperatur. Forkjemperne for raw food mener at mat som er tilberedt på over 40-41 grader C mister mye næringsstoffer, enzymer, mineraler osv. 

Pescetarisk kosthold

Pescetarisk kosthold består av plantebaserte matvarer, meieriprodukter, egg og fisk, men ikke kjøtt. 

Lavkarbodietter (ketodietter)

Dette er dietter som vektlegger det å spise proteiner og fett framfor karbohydrater. Dietter som består av lite karbohydrater kalles også ketogene dietter (ketodietter). Grunnen til dette er at ved underskudd på karbohydrater begynner kroppen å omdanne fettlageret i kroppen til energi. I denne prosessen dannes det såkalte ketoner som kroppen bruker som energikilde i stedet for glukose. 

De som følger denne typen dietter henter det meste av energien fra fett. Fettholdige matvarer som planteoljer,  majones, avokado, nøtter, frø, oliven og helfete meieriprodukter utgjør ofte en betydelig del av kostholdet. Vanlige kilder til protein er rent kjøtt og fisk, egg og ost. Kilder til karbohydrater er gjerne grønnsaker, frukt, bær, meieriprodukter og nøtter. Matvarer som brød, potet, ris og pasta er rik på karbohydrater og passer i utgangspunktet ikke inn i en denne dietten. De som følger en lavkarbodiett bruker i stedet oppskrifter på knekkebrød, pasta, vafler, kaker og desserter som inneholder lite karbohydrater. 

Det finnes flere typer lavkarbodietter. Én av disse er Atkinsdietten som regnes for å være den eldste versjonen. Det skilles også mellom klassisk ketogen diett, MCT-diett, modifisert ketogen (Atkins) diett og lavglykeminsk indeksdiett. Du kan lese mer om disse i Tidsskriftets artikkel Diettbehandling av epilepsi. Andre former for lavkarbodietter er sonedietten og GI-dietten.  Du kan lese mer om disse i Fakta om alternative dietter og prestasjon, hos Olympiatoppen.

Steinalderdietten

Steinalderdietten går ut på å spise slik folk i steinalderen gjorde: De var jegere og sankere, og hadde et kosthold med mye kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og sopp. Steinalderdietten kalles også paleodietten. 

Middelhavsdietten

Middelhavsdietten består av mye grønnsaker, frukt, korn, kornprodukter, nøtter, belgfrukter, frø og fisk. Dietten er også kjennetegnet av lite rødt kjøtt, lite mettet fett fra meieriprodukter, og et moderat alkoholforbruk. 

Makrobiotisk kosthold

Et typisk makrobiotisk kosthold består hovedsakelig av korn, kornprodukter, grønnsaker, belgfrukter, og sjøgrønnsaker. Nøtter, frø, frukt og fisk kan innimellom legges til i kosten. Du kan lese mer om dette i artikkelen Makrobiotisk diett ved kreft.

Antiinflammatoriske dietter

Ideen bak antiinflammatoriske dietter er at mat kan påvirke betennelser i kroppen. Slike dietter oppfordrer derfor til å spise mer av mat som skal kunne dempe betennelser, og mindre av mat som skal kunne forverre betennelser. Et eksempel på en slik diett er middelhavsdietten, som også har mye til felles med Helsedirektoratets kostråd. Det finnes også varianter av denne dietten, hvor det i tillegg til et generelt sunt kosthold anbefales spesifikke produkter som for eksempel hvitløk, ingefær, grønn te og sjokolade med høyt innhold av kakao.

Budwig-dietten

Budwig-dietten består av et lakto- vegetarisk kosthold, og det vektlegges at man skal spise en blanding av linfrøolje og cottage cheese eller kvarg. Du kan lese mer om Budwig-dietten i artikkelen vår om Budwig-dietten ved kreft.

Gersonterapi

Gersonterapi er en behandling som kombinerer en streng diett med bruk av kosttilskudd og kaffeklyster som sammen skal avgifte kroppen og stimulere stoffskiftet. Behandlingen er i hovedsak rettet mot kreftpasienter. Du kan lese mer om Gersonterapi i artikkelen vår Gersonterapi ved kreft, og om avgiftning i artikkelen om Detox.

Faste

Faste innebærer å ikke spise, eller spise svært lite, for en periode. Det er flere dietter og alternative behandlinger som innebærer faste. En av de mest populære fastediettene for tiden er «periodisk fasting», også kalt «intermittent fasting». Mer om denne formen for faste kan du lese i NRKs artikkel Eksperter advarer mot trend-diett på NRK.no.

En annen diett hvor faste inngår er 5:2-dietten, hvor man spiser normalt 5 dager i uken, og faster 2 dager i uken, og i tillegg finnes 16:8 hvor man faster 16 timer i døgnet og har et spisevindu på 8 timer. Disse kalles ofte "alternate day fasting (ADF)".

Faste brukes også innen alternative behandlingsformer som har til hensikt å rense og avgifte kroppen. Les mer om dette i artiklene Detox og Kreftceller elsker sukker!....eller?.

Les mer

Ved å bruke emneknaggen "kosthold og ernæring" nederst på siden kan du følge vårt arbeid med å samle og systematisere det vi vet om behandlinger innenfor dette temaet. Ved å trykke på emneknaggen "dietter" vil du på samme måte få vite mer om ulike dietter som vi har skrevet om.