Som utlending ble jeg fort overrasket over debattklimaet og grunnlaget for diskusjoner rundt alternativ behandling i Norge.
Jeg ser et klart behov for å bringe diskusjonen tilbake fra det emosjonelle til det vitenskapelige nivå. Jeg forstår at debatten rundt for eksempel mentale teknikker såsom Lightning Process (LP) har vært polarisert lenge, og at det har blitt til dels steile fronter for og i mot, blant både pasientene, klinikerne og forskerne. Diskusjon og engasjement rundt helseproblemer og behandlingstilbud til pasienter er alltid bra, men hvis dette går for langt er det ikke i noen parters interesser, og aller minst for de som er syke og søker behandling på egen hånd.
Det er derfor viktig at vi respekterer hverandres syn, kompetanse og meninger, og at vi samarbeider og ikke motarbeider hverandre. For den aktuelle saken om LP for ME-pasienter har jeg klare tanker om hva som bør gjøres: Siden forskning tar lang tid, vil jeg ta initiativ til en ekspertdialog, det vil si et forum der ulike eksperter møtes for å presentere og diskutere kunnskapsgrunnlaget fra sine ulike ståsteder.
Hensikten med en slik er å finne det man er enig om som et felles grunnlag, og kanskje finne gode forskningspørsmål og samarbeidsområder.
Hvis vi ikke gjør noe i dette eksemplet, vil debatten om LP ved ME fortsatt kunne bli styrt av personlige faktorer så som følelser, meninger, politiske og økonomiske hensyn. Det mangler kunnskap fra forskning, og jeg håper derfor at den planlagte norske studien vil kunne bidra til evidensbasert kunnskap av høy kvalitet om effekt og sikkerhet ved LP.
Å lede et forskningssenter fra kjøkkenbordet
Det har vært en underlig situasjon, å starte i ny jobb fra mitt svenske kjøkkenbord. På grunn av COVID-19 pandemien har jeg og familien min ikke kunnet flytte til Tromsø enda. Jeg har allerede fått merke at jeg har blitt del av et motivert og kompetent lag ved NAFKAM. Det aller meste av arbeidsoppgavene våre har latt seg løse som vanlig, og vi møtes jevnlig online.
Alternativ behandling og COVID-19 situasjonen
Rett etter at jeg startet, initierte NAFKAM to studier knyttet til COVID-19. Man vet fra før at folk gjerne snur seg til alternative behandlingstilbud og folkemedisin både for å styrke immunforsvaret sitt mot forkjølelse og influensa, og for å behandle det. At folk kan være redde for å bli smittet av COVID-19, eller frarådes å kontakte legen sin for råd under denne pandemien, kan også ha medvirket til bruk av alternativ behandling for å styrke helsa på egen hånd den siste tiden.
Derfor var det viktig for NAFKAM å undersøke hvilke alternative behandlingstiltak og selvhjelpsstrategier som har blitt brukt under denne pandemien; samt hvilke informasjonskilder folk har gjort bruk av. Gjennom nettverket mitt fikk vi i løpet av kort tid også med oss svenske og nederlandske forskere, slik at dette har blitt til et internasjonalt prosjekt i tre land. At de tre landene har noe ulike nasjonale strategier og måter for å slåss mot pandemien, gjør at det skal bli ekstra interessant å analysere resultatene.
Vår andre studie på COVID-19 retter seg mot utøverne av alternativ behandling, og vil undersøke hvordan pandemien har påvirket deres virksomhet og konsultasjon med pasienter. Innsikt i befolkningens bruk og bransjens tilbud under denne pandemien vil kunne gi viktig informasjon til helsepersonell, myndigheter og forskere om framtidig forskning og kommunikasjon med pasienter under slike kriser.
Når jeg ser tilbake på de første månedene, har det altså vært litt av en kickstart for meg som ny leder av NAFKAM. Stay safe alle sammen, vi snakkes igjen i juni!
