Bakgrunn

Pasientsentrert helsehjelp er i dag den rådende tilnærmingsformen for helsehjelp. Her settes det fokus på samarbeid mellom pasient og helsepersonell i helsetjenesten, der pasientens preferanser vedrørende diagnostisering, behandling og rehabilitering skal respekteres og tas hensyn til. Denne helsehjelpen skal også være kultursensitiv, det vil si i tråd med pasienters kulturelle verdier og livssyn.

For å kunne tilby pasientsentrert og kultursensitiv helsehjelp, må helsepersonellet derfor kjenne pasientens kultur og bakgrunn. I Norge har det vært lagt særlig vekt på å tilby pasientsentrert, kultursensitiv helsehjelp til pasientgrupper der det fortsatt er vanlig å bruke tradisjonell medisin (folkemedisin) når en blir syk, så som den samiske befolkningen og ikke-vestlige innvandrere. I Norge regnes utøvelse og bruk av tradisjonell medisin som alternativ behandling.

I 2018 oppga 37% av befolkningen å ha brukt alternativ behandling, og 23% hadde besøkt en alternativ behandler. Fra tidligere undersøkelser vet vi at det i Nord-Norge er utbredt bruk av tradisjonelle helbredere ved sykdom. Metodene som disse behandlerne bruker stammer fra samiske, kvenske og norske tradisjoner. Den mest brukte formen for tradisjonell medisin i nord er helbredelse ved bønn kalt «læsing», der bibelske vers blir lest over sykdommen. Les mer om læsing i faktaboksen nederst på siden.

Den forskningen som tidligere er gjort i Norge på bruk av tradisjonelle helbredere er i hovedsak gjort i områder med spredt bebyggelse, gjennom blant annet helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR. Derfor var det nå interessant å se slik bruk i Tromsø som by og kommune. De tidligere studiene har vist at bruk av tradisjonelle helbredere fortsatt er ganske vanlig i Nord-Norge. De viste også at den typiske brukeren av slik helbredelse hadde lav inntekt, samisk tilknytning og fysiske og psykiske helseutfordringer. Brukere av tradisjonell helbredelse tenderte til å ha lavere sosioøkonomisk status enn både de som ikke bruker tradisjonell helbredelse, og de som brukte andre former for alternativ behandling. I NAFKAMs befolkningsundersøkelser har man imidlertid over tid sett at det i størst grad er høyt utdannede kvinner med høy inntekt som bruker alternativ behandling.

Ettersom brukere av tradisjonell helbredelse sjelden forteller dette uoppfordret til helsepersonell, kan kunnskap om temaet hjelpe helsepersonell å gjenkjenne disse pasientgruppene. For å kunne tilby pasientsentrert kultursensitiv helsehjelp, er det derfor viktig at helsepersonell identifiserer brukerne av tradisjonell helbredelse og annen alternativ behandling.

En viktig funksjon tradisjonelle helbredere sies å ha, er å gi støtte til pasienter og deres familier når noen er syke. Både nettverket rundt pasientene og pasientene selv påpeker viktigheten av at helsepersonell anerkjenner deres bruk av helbredere, og at det tilrettelegges for bruk av helbredere på sykehus og sykehjem. Helsepersonell rapporterer at de legger til rette for pasienter som ønsker kontakt med helbredere og at de viser respekt blant annet ved å ikke banne i kristne pasienters nærvær. Noen helsepersonell sier også at de lærer seg samisk for å kunne forstå bedre sine samiske pasienter og deres behov.

Formålet med studien

Målet med denne studien var derfor å undersøke hvem som gikk til tradisjonelle helbredere og alternative behandlere i Tromsø, og i hvilket omfang slike behandlerne ble brukt. Vi brukte data fra den syvende Tromsøundersøkelsen.

Metode

Alle 32 591 personer i Tromsø kommune som i 2015 var 40 år eller eldre ble invitert til å delta i studien. 21 083 av dem takket ja til å delta i den syvende Tromsøundersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 65%. Mer om metoden og selve Tromsøundersøkelsen finner du på deres sider.

Spørsmålene som ble vårt hovedfokus var:

• Folks bruk av tradisjonell helbreder (Har du, grunnet egen helse, i løpet av de siste 12 måneder vært hos Tradisjonell helbreder (hjelper, «læser» etc)) og
• Folks bruk av annen alternativ behandler («Har du, grunnet egen helse, i løpet av de siste 12 måneder vært hos akupunktør?» samt «Har du, grunnet egen helse, i løpet av de siste 12 måneder vært hos alternativ behandler (homøopat, soneterapeut, healer etc)?»).

Dette fant vi

Bruk av tradisjonell helbreder og alternativ behandler

De fleste (80%) deltakerne i den syvende Tromsøundersøkelsen hadde gått til lege i løpet av det siste året. Færre (10%) hadde vært hos tradisjonell helbreder eller annen alternativ behandler;

2,5% av deltakerne (526 personer) hadde vært hos en tradisjonell helbreder

8,5% (1 782 personer) hadde vært hos annen alternativ behandler

1% (202 personer) hadde mottatt behandling både fra en tradisjonell helbreder og en annen type alternativ behandler i løpet av de siste 12 månedene før undersøkelsen. Nesten alle som hadde oppsøkt tradisjonell helbreder og alternativ behandler hadde også vært i kontakt med helsetjenesten (94,2%)

Forskjeller på brukere av tradisjonell helbreder og brukere av andre alternative behandlingsformer

De som gikk til tradisjonell helbreder var eldre, opplevde at religion hadde en større betydning i livet, hadde dårligere økonomi og helse, og hadde lavere utdanning enn de som gikk til alternativ behandler.

Hva kan dette bety?

Over 90% av de som gikk til tradisjonelle helbredere og andre alternative behandlere mottok også behandling fra det etablerte helsevesenet. Bruken av parallelle helsetjenester må i disse gruppene anses som høy.

Selv om skolemedisin (konvensjonell medisin) er det offisielt godkjente medisinske systemet i Norge, er det mange som velger også andre metoder for å forbedre helsen eller som en trøst i en utfordrende helsesituasjon. Studien vår støtter tidligere funn som viser at tradisjonelle helbredere eksisterer sammen med alternative behandlere utenfor det offisielle helsevesenet, og at mange mennesker bruker dem som støtte i en vanskelig helsesituasjon:

Pasienter ser ut til å skreddersy sin egen helhetlige helsehjelp for å imøtekomme medisinske, åndelige og kulturelle behov ved sykdom. Tilgang til både tradisjonelle helbredere, alternative behandlere og den offentlige helsetjenesten kan gjøre det mulig for pasienter å ta valg som ivaretar egen kultur, og som gir en følelse av kontroll over sykdomsforløpet.

En slik medisinsk pluralisme, innebærer at pasienter i ulike samfunn kan ty til flere og forskjellige typer behandlingsmåter og «eksperter», også der disse har gjensidig uforenlige forklaringer på sykdommen. Sykdommen kan behandles symptomatisk, og samtidig gi pasienten forståelse av flere sider av sykdommen og mulige årsaker til den. Samtidig kan pasienten lene seg på to eller flere «ekspertuttalelser» (legens og den alternative behandleren eller tradisjonelle helbrederen).

Når pasienter er innlagt på sykehus eller sykehjem kan de ønske å motta besøk fra en tradisjonell helbreder eller alternativ behandler. Da kan det være at de trenger andre fasiliteter enn de som tilbys for skolemedisinsk behandling. For å kunne tilby pasientsentrert kultursensitiv helsehjelp trenger helsepersonell informasjon om pasientenes behov og preferanser i denne forbindelse.

Fra andre studier vet vi at mange av pasientene som bruker eller ønsker å bruke tradisjonell medisin eller alternativ behandling, ikke velger å dele dette fordi de er redde for å bli stigmatisert og betraktet som enda sykere. Derfor må initiativet til å diskutere dette ligge hos helsepersonellet. Imidlertid tar slikt personell ofte ikke dette initiativet. En av de vanligste årsakene de selv oppgir er mangel på kunnskap om tradisjonell medisin og alternativ behandling og filosofien bak slik behandling. For å bli mer villige til å diskutere dette med pasientene, trenger helsepersonell å øke kunnskapen sin om disse behandlingsformene og brukerne av disse. Denne kunnskapen kan bidra til å redusere gapet mellom pasient og behandler, og videre styrke kommunikasjonen mellom disse.

Konklusjon

Et stort antall deltakere i denne studien benyttet seg av parallelle helsetjenester, inkludert besøk hos helsepersonell i helsetjenesten, tradisjonelle helbredere og alternative behandlere. For å kunne tilby pasientsentrert kultursensitiv helsehjelp som er tilpasset slike pasienters behandlingsfilosofi og åndelige behov, trenger helsepersonell kunnskap om, og respekt for pasientenes bruk av parallelle helsetjenester.

Kilder

1. Kristoffersen AE, Stub T, Melhus M, Broderstad AR: Prevalence and associations for use of a traditional medicine provider in the SAMINOR 1 Survey: a population-based study on Health and Living Conditions in Regions with Sami and Norwegian Populations. BMC Complement Altern Med 2017, 17(1):530.
2. Larsen A: Mapping the experience and use of traditional healing in Northern Norway among conventional heath care providers, users and traditional healers. PhD Thesis. Tromsø: UiT The Arctic University of Norway; 2018.
3.  Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE: Complementary and conventional providers in cancer care: experience of communication with patients and steps to improve communication with other providers. BMC Complement Altern Med 2017, 17(1):301.

Ved å klikke på knappen nedenfor kan du lese andre populærvitenskapelige artikler fra våre forskere.