Kraniosakralterapi

Image
Bilde av to hender hvor tomlene presser i hårfestet mellom nakke og hode
Foto: Colourbox.com

I kraniosakralterapi er målet å stimulere klientens kropp til å helbrede seg selv gjennom berøring fra utøveren; ofte av pasientens hodeskalle eller ryggrad.

Behandlingen er kjent brukt ved en rekke helseproblemer og tilstander, blant annet astma, hodepine, migrene, smerte, kolikk, fibromyalgi, stress og tretthet, temporomandibulær lidelse (TMD), ryggsmerter, kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME), ryggmargsskader, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), irritabel tarmsyndrom (IBS), depresjon, skiveprolaps, svimmelhet (vertigo), nakkesmerter, autisme, lærevansker, fibromyalgi, cerebral parese og andre tilstander; også emosjonelle.

Behandlingen kjennetegnes av varsomt trykk og lett berøring ("palpering") samt fokus på hvordan hjerne- og ryggmargsvæsken (spinalvæsken) flyter. Ifølge utøverne kan dette både brukes til diagnostisering og behandling av helseproblemer, ved at de først leter etter klientens såkalte kraniale puls og vurderer behandlingsbehov og -teknikk ut fra denne; og deretter gir behandling i form av lett trykk og berøring for å løse opp spenninger og blokkeringer i hvordan denne væsken flyter. Slike spenninger og blokkeringer skaper ifølge læren smerter og stivhet, som ubehandlet vil kunne utvikle seg til både psykisk og kroppslig sykdom og uhelse.

Den kraniale pulsen som utøverne leter etter, vurderer og behandler utfra, kan også være pulseringen man kjenner fra det kardiovaskulære systemet

Noen utøvere bruker begreper som mikrosirkulasjon, og forklarer effekt av behandlingen med at den øker blodsirkulasjonen og virker avspennende mellom de viljestyrte (sympatiske) og de ikke-viljestyrte (autonome/ parasympatiske) delene av nervesystemet, ved at den reduserer membranspenninger og normaliserer bevegelsene mellom beinene i kraniet, slik at spinalvæsken flyter uforstyrret i det kraniosakrale systemet.

Den kraniale pulsen og det kraniosakrale systemet er imidlertid teoretiske konsepter som ikke støttes av allmenne vitenskapelige prinsipper og metoder. Behandlingsformer som bygger på slike konsepter, kan likevel vise effekt i helseforskningen. I noen tilfeller kan dette forklares utfra kunnskap fra fysiologien. En annen teori om virkemekanismen ved kraniosakral terapi og lignende behandlingsformer er at sensorisk stimulering (berøring) i seg selv kan virke smertelindrende og gi en følelse av velbehag. Les mer om dette i artikkelen vår om fysikalske og manuelle behandlinger.

Ved søk i våre kilder i februar 2024 fant vi følgende oppsummeringer av forskningen på kraniosakralterapi:

Blodtrykk og hjerterytme

Żurowska m.fl., undersøkte i en kunnskapsoppsummering fra 2017, effekten av å komprimere den fjerde nakkevirvelen (CV4) hos voksne. Det er en teknikk som er mye brukt i kraniosakralterapi og osteopati. De inkluderte studiene så på forskjellige bruksområder for teknikken, og to studier som undersøkte blodtrykk og hjerterytme (puls) viste ingen effekt av komprimeringen av CV4. Forskerne vurderte kvaliteten på de inkluderte studiene som moderate og konkluderte med at mer forskning er nødvendig på dette området. 

Kroniske smerter 

Haller m.fl. gikk i 2019 gjennom forskningen på behandling av pasienter med ulike kroniske smerter med kraniosakralterapi. Forskerne fant at kraniosakralterapi viste betydelig effekt på smerte og funksjon, men for å bekrefte disse funnene mente de at det er nødvendig med ytterligere forskning.

Den lette, varsomme berøringen som kjennetegner kraniosakral terapi gjør at behandlingen ofte omtales som skånsom og ufarlig. Utøverne sier at behandlingen kan medføre forbigående tretthet, avspenthet og dyp søvn. Dette forstår de som tegn på forandring og bedring. 

Samtidig er forskningslitteraturen sparsom med opplysninger om sikkerhet og risiko ved kraniosakralterapi. Ifølge Natural Medicines ser behandlingen ut til å være godt tolerert, og at forskningen som er gjort rapporterer om få bivirkninger.

Det fins likevel enkeltrapporter om tilfeller der pasienter med nylig hjerneblødning, kraniebrudd eller traumer i ryggmargen har opplevd forverrede symptomer etter kraniosakral terapi (hodesmerter, kvalme, oppkast, diaré, hjertebank, psykiatriske forstyrrelser med mere). Selv om slike  forverringer også kan skyldes forsinkelse av riktig behandling, fraråder Natural Medicines personer med nylig hjerneblødning, kraniebrudd eller traumer i ryggmargen å bruke kraniosakral terapi. 

Helseskade kan oppstå, dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Gravide, ammende og små barn

Ifølge Natural Medicines regnes kraniosakral terapi som mulig trygg å bruke for gravide og ammende. Behandlingen har vært blitt brukt av gravide kvinner i opptil 8 ukers studier.

Amming: Ifølge samme kilde foreligger det for lite pålitelig informasjon om sikkerheten ved kraniosakralterapi under amming til å si noe om sikkerheten for ammende kvinne, men regner bivirkninger som usannsynlige. 

Kraniosakral terapi frarådes brukt på barn yngre enn 2 år, siden hodeskallen hos denne aldersgruppen ofte ikke er fullstendig dannet og helt utviklet ennå.

Generelle forsiktighetsregler

Det som i dag kalles for kraniosakralterapi ble først utviklet av den amerikanske osteopaten William Garner Sutherland på 1920-tallet, da han mente å ha observert at benplatene i hodeskallen er bevegelige og at de beveger seg rytmisk og pulserende. Han mente også å ha fastslått at spinalvæsken har sin egen kraniale puls, som var uavhengig av den vi har i det kardiovaskulære systemet. Den kraniale pulsen kalte han "kroppens første rytme" og "livetsåndedrett", og mente å kunne lese av menneskers helsetilstand i denne pulsen. Sutherland kalte dette for Cranial osteopathy og Cranial work.

Ordet “kraniosakralterapi” ble imidlertid lansert så sent som i 1983, av osteopatene John Upledger og Jon Vredevoogd. Upledger ga behandlingen navn, og forklarte den som "en form for massasje og terapeutisk manipulasjon som involverer vev, væske, membraner og energi". 

Innen metoden anser man disse fire komponentene til å utgjøre et eget system kalt det kraniosakrale system, der cerebrospinalvæsken flyter rundt i en egen rytme og puls kalt den kraniale puls. Ifølge læren sprer denne rytmen sprer seg nedover ryggsøylen og også utover i resten av kroppen. Den kraniale pulsen skal kunne kjennes på hele kroppen, men skal være særlig tilgjengelig på hodeskallen og bekkenet. Dette innebærer en oppfatning om at både bekkenet og benplatene i kraniet har en viss bevegelighet, og at disse beveger seg i takt med hvordan væsken i kretsløpet pulserer og sirkulerer.

Den kraniale pulsen kan være gunstig eller ugunstig, og til utøveren signaliserer dette noe om pasientens helsetilstand; om hen er frisk og kroppen i balanse, eller syk og i ubalanse. Utøverne bruker derfor den kraniale pulsen til å diagnostisere klienten og vurdere behandlingsbehovet. Under diagnostiseringen vil utøveren også være opptatt av om det er asymmetri eller uregelmessigheter i pasientens hodeskalle og hodeform, såvel som i bløtdeler som nese, ører og munn. Dette fordi de mener asymmetri kan være et resultat av lang tids ubalanse, spenninger og blokkeringer. 

Den kraniale pulsen skal kunne si utøverne noe om nivået av hva de kaller stress og lesjoner (forstyrrelser, sperringer og blokkeringer) i bindevevet mellom hodeskallen, ryggsøylen, korsbeinet og halebeinet (det kraniosakrale systemet). Stress og lesjoner her, vil i følge læren merkes som smerter og stivhet, og ubehandlet skal dette kunne føre til en rekke sykdommer og tilstander.

Utøverne mener at de fysiske årsakene til slike ubalanser, blokkeringer og forstyrringer i den kraniale pulsen kan ligge langt tilbake i livet, eller ha oppstått under fødselen. Fysiske skader og påkjenninger for kroppen kan etter læren bli "sittende igjen" i kraniet: ved en skade av for eksempel hodet, ryggen eller halebeinet, skal kraniets enkeltben “kile” seg fast eller bevegeligheten bli redusert. Dette vil medføre endring av den kranielle pulsen og rymen, og at den andre siden av hodet må kompensere. Dette skal kunne føre til at asymmetri  og at ansiktet forandrer fasong.

Etter diagnostiseringen bruker utøverne så forskjellige, fastlagte behandlingsteknikker som innen behandlingsformen kalles "subtile manipulasjoner". Disse kan beskrives som kan forklares som varsom massasje, trykk og berøring av for eksempel hodeskallen, nakken, ryggraden, korsbeinet, halebeinet og andre områder av pasientens kropp. Denne berøringen må ifølge læren tilpasses rytmen i pasientens kraniale puls for å kunne resultere i fjerning av blokkeringer og forbedret flyt av cerebrospinalvæsken.

Behandlingsmetoden har vært i utvikling og idag er det teoretisert flere retninger: 

  • Biomekanisk kraniosakralterapi: Utøveren tester og behandler ved hjelp av teknikker i forhold til den kranielle pulsen (basert på Upledger). 
  • Funksjonell: Utøveren forholder seg ikke like mye til den kranielle pulsen, men gir behandling av de ubalanser man diagnostisk finner.
  • Dynamisk/ biodynamisk: Utøveren gir ikke manuell behandling, men "lytter" med fingrene inn i systemet på statusen for kroppens selvhelbredende krefter, ut fra en oppfatning om at disse kreftene er unike i individet helt fra unnfangelsen. Det fremstår uklart om/ hva utøveren foretar seg terapeutisk utover å "lytte" som en form for diagnostikk og vurdering av helsetilstanden.

"Kranio" kommer av ordet kranium som er gresk/latin og betyr hodeskalle. "Sakral" kommer av latin os sacrum, og har med korsbeinet (nederste del av ryggsøylen) og hoftene å gjøre.

Utenlandske navn og betegnelser: Approche Craniosacrale, Cranial Osteopathy, Cranial Therapy, Cranio-Occipital Technique, Craniosacral, Craniosacral Approach, Craniosacral Bodywork, Craniosacral Rhythm, Craniosacral System, Craniosacral Treatment, Craniosacrale Thérapie, CST, Ostéopathie Crânienne, Rythme Craniosacral, Système Craniosacral, Terapia Craneosacral, Thérapie Crânienne, Thérapie Craniosacrale, Thérapie Cranio-sacrée, Thérapie Cranio-sacrée Upledger, Traitement Craniosacral, Upledger Therapy.

NAFKAM -

Norway's National Research Center in Complementary and Alternative Medicine

We work to give you facts about complementary and alternative medicine, so that you can make safer choices for your health.

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: