Fra 12. januar 2017 har alle homøopatiske midler måttet være registrert for å kunne selges lovlig i Norge. Med i kravet er et registreringsgebyr på 1000 kroner for hvert middel.
I et intervju med i 2015, uttalte daglig leder i Norges Naturmedisinsentral, Torleiv Idsøe Holst, at «homøopatpiller kan forsvinne fra markedet i 2017». Han anslår i dag at tjue prosent av pillene ikke lenger er i salg - som en direkte følge av registreringskravet.
- Hvilken betydning har dette for pasientene som brukte disse?
- Folk blir forbannet. Når man gjør ting for vanskelig, finner folk nye metoder. Nå er det slik at noen reiser til England for å få tak i det de skal ha. Andre får det bestilt til Sverige, og reiser over grensa for å hente det. Noen driver «under bordet» med å skaffe seg det de skal ha. Det er ikke heldig, sier Idsøe Holst.
Ulik nedgang i antall utøvere
John Hetlelid fra Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH) sier at de ikke har opplevd nedgang i medlemstallet etter at registreringsplikten ble innført.
- Jeg tror ikke det er så drastisk at homøopater slutter fordi de mangler tilgang på homøopatiske midler. Det kan være flere grunner til at de klassiske homøopater slutter. Det er mye negativ medieomtale om at homøopati ikke virker. Ofte bruker homøopater lang tid for å behandle symptomer som andre alternative behandlere bruker mye kortere tid på. Det er altså mange faktorer. Det er klart at EU i sitt system har redusert homøopati og kompleks homøopati ganske vesentlig, men ennå ikke dramatisk.
Tore Fosso i Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) sier derimot at de har sett en viss nedgang i antall medlemmer, men mener det ikke skyldes redusert tilgang til homøopatiske midler:
- De siste årene har vi opplevd nedgang i medlemstallet først og fremst på grunn av oppnådd pensjonsalder. Vi vet også om noen medlemmer som har slitt med pasienttilgangen, og sluttet av den grunn, sier han.
- På hvilken måte merker dere at tilgangen til homøopatiske midler er strammet inn?
- De midlene pasientene bruker til daglig, får de greit tak i på apotekene. Det vi mangler, er de mer uvanlige midlene og høye styrkene som vi trenger innimellom. Da sliter vi, og pasientene raser over systemet og formynderstaten. For mange pasienter er det ufattelig at de ikke skal få homeopatiske midler som er uskadelige, mens for eksempel Ibux, som mange kan få stygge bivirkninger av, selges fritt, sier Fosso.
Håper på åpning for privatimport av homøopatiske midler
John Petter Lindeland i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) melder om at også de opplever nedgang i medlemstallet:
- Som de fleste andre organisasjoner, har NNH merket en nedgang i antallet medlemmer de siste årene, men ikke dramatisk. Nedgangen kan ha flere årsaker: negativ medieomtale gjennom blant annet NRK-programmet Folkeopplysningen og ellers kampanjer som Foreningen Skepsis har organisert, strengere og mer omfattende krav til utdanning og profesjonell fremtoning fra organisasjonens egen side, mindre rekruttering fra utdanningsinstitusjoner og så videre.
Han mener at tilgangen på homøopatiske midler er langt fra tilfredsstillende, og håper på at pasienter i fremtiden skal få bedre tilgang til dette.
- I denne sammenhengen har vi et håp om liberalisering når det gjelder privatimport til deres eget bruk, og en eventuell endring av regler for omsetning av homøopatiske/potenserte midler. Gode digitale løsninger vil kunne gjøre tilgangen bedre, og føre til at tiden fra bestilling til mottak blir kortest mulig. Statens legemiddelverk og departementet har sendt ut høringsbrev om eventuell endring.
Fakta om homøopati
Brønnøysundregistrene har pr. 24. oktober 2017 minst 145 registrerte utøvere av homøopati.
Homøopati er en mye diskutert behandlingsform, hovedsakelig fordi man regner det som usannsynlig at de fortynnede midlene som homøopatene bruker, kan gi biologisk effekt i menneskekroppen. Dette er også grunnen til at man vurderer risikoen for bivirkninger av homøopatiske midler som svært lav.
Renheten og styrken på de homøopatiske midlene kan ikke garanteres å være den samme på de man kjøper i utlandet, som de man kjøper på norske apotek. Homøopatiske midler kjøpt i utlandet kan inneholde andre stoffer enn oppgitt, og være mindre uttynnet slik at allergiske reaksjoner kan oppstå.
Den største risikoen ved å velge slik behandling, er trolig det som kan skje dersom du velger bort nødvendig medisinsk behandling til fordel for homøopati. Mer om disse aspektene kan du lese i Trine Stub sin doktorgrad på nettopp temaet risiko ved homøopatisk behandling.
Homøopati har lenge vært blant de mest brukte alternative behandlingsformene i Norge, men NAFKAMs undersøkelser har vist en jevn nedgang fra 2007-2016.
