Femten sentrale aktører innen helse og behandling, deriblant NAFKAM, har spurt nordmenn om deres holdninger til ulike helsepolitiske utfordringer. Kan vi forvente oss hete tema for politisk diskusjon de neste årene? Over 1700 personer deltok i TNS' gallup for 2016. Her er hva de svarte om alternativ behandling.
1. Hvilken kompetanse tror du de fleste som arbeider som alternative behandlere i Norge har?
Svar:
- Faglig kompetanse basert på en formell utdanning i alternativ behandling: 37%
- Ingen spesiell kompetanse: 28%
- Jeg vet ikke: 18%
- Ingen faglig kompetanse, men «spesielle» helbredende evner (varme hender, synskhet el.l.): 9%
- Kunnskap om kroppen på nivå med sykepleiere: 9%
- Autorisasjon som helsepersonell: 6%
Nesten 40% av de som svarte, tror at alternative behandlere flest har faglig kompetanse basert på en formell utdanning. Til sammen 15% tror at behandlerne har kunnskap om kroppen på linje med sykepleiere, og/ eller at de har autorisasjon som helsepersonell. Rundt 30% tror imidlertid at de alternative behandlerne ikke har noen «spesiell kompetanse».
NAFKAMs kommentar: Norske helsemyndigheter stiller ikke krav til helsefaglig utdanning eller annen kompetanse for å utøve alternativ behandling. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som utøver alternativ behandling. Vi vet at det er over 6.000 alternative behandlere som oppfyller sine forbunds interne utdanningskrav. Kravene er imidlertid ikke like fra forbund til forbund. Man kan altså ikke angi ett felles utdanningsnivå, selv ikke for de som er organiserte.
Befolkningen ser likevel ut til å tro at behandlere har høy «formell» kompetanse. De eldste, som gjerne er de med flest helseplager, størst behandlingsbehov og som regnes som en sårbar gruppe, er de som i størst grad tror alternative behandlere har tatt utdanning for å gi helsebehandling.
I tillegg mente nesten 10%, tilsvarende over 400.000 voksne nordmenn, at de alternative behandlernes kompetanse består av «spesielle helbredende evner, så som varme hender, synskhet el.l..»
Selv om dette nok kan anses som positive egenskaper, mener NAFKAM at dette ikke bør være den eneste kompetanse som alternative behandlere kjennes igjen på: Når den organiserte delen av bransjen arbeider med økt profesjonalitet, kvalitet og faglighet gjennom nettopp høyere utdanningskrav, tyder dette svaret på at det kan være vanskelig for den jevne forbruker å få grep om alternative behandlernes fulle kompetanse.
2. Synes du man bør få refusjon fra Folketrygden for utgifter til alternativ behandling, det vil si at du bare betaler egenandel, eller er dette utgifter det offentlige ikke bør ta?
Svar:
- Utgifter til alternativ behandling bør ikke dekkes av det offentlige: 63%
- Ved alternativ behandling bør man kun betale egenandel, slik som i helsetjenesten: 20%
- Jeg vet ikke: 17%
Respondentene har gjennom barometeret også fått spørsmål om de synes at staten bør dekke mer av utgiftene til både syns- og tannbehandling, noe de fleste svarte ja til.
NAFKAMs kommentar: Tidligere undersøkelser har vist at nordmenn bruker mer penger på alternativ behandling enn i egenandel på offentlige helsetjenester, noe som gjør disse tallene interessante. Dette bryter også med det vi har fått av tilbakemeldinger fra en del behandlere, som forklarer at deres klienter er fornøyde med resultatene av behandlingen, men oppgitte over at de må dekke utgiftene på egen hånd.
3. Hvis du har en kronisk, men ikke livstruende sykdom eller plage og trenger behandling, hvilket av følgende alternativ er mest beskrivende for deg?
Svar:
- Jeg går vanligvis kun til lege: 61%
- Hva jeg gjør, avhenger av type sykdom, situasjon eller hvor jeg er: 22%
- Jeg oppsøker vanligvis både lege og alternativ behandler: 8%
- Jeg vet ikke: 4%
- Jeg går vanligvis til alternativ behandler fremfor til lege: 2%
- Jeg oppsøker vanligvis verken lege eller alternativ behandler, men kjøper gjerne reseptfrie legemidler som er ment for egenbehandling: 2%
- Jeg oppsøker vanligvis verken lege eller alternativ behandler, men kjøper gjerne reseptfrie legemidler som er ment for egenbehandling: 2%
- Jeg oppsøker vanligvis verken lege eller alternativ behandler, men kjøper gjerne kosttilskudd, urter eller lignende «naturprodukter» som er ment for egenbehandling: 1%
De fleste, over 60%, vil kun oppsøke lege. 10% vil søke hjelp for slike helseplager hos alternativ behandler, enten i tillegg til eller istedenfor lege. 2% av alle som svarte – tilsvarende 83.000 voksne nordmenn - vil kun alternativ behandler. 4% - mer enn 160.000 voksne - sier at de ikke vil oppsøke noen som helst helsearbeider hvis de trenger nødvendig behandling.oppsøke
At de fleste velger å gå til lege når de blir syke, bekrefter det inntrykket NAFKAM har på bakgrunn av tidligere undersøkelser. At mange nordmenn ikke vil oppsøke verken lege eller annen behandler om de trenger helsehjelp, er mer oppsiktsvekkende.
NAFKAMs kommentar: NAFKAMs generelle råd er ikke å bytte ut nødvendig behandling fra helsevesenet med alternativ behandling.
22% av de som svarte, sier at slike valg avhenger av type sykdom, situasjon eller hvor man er.
NAFKAMs kommentar: Dette tolker vi som at mange har høy bevissthet med hensyn til både sykdom, egen kropp og behandlingsbehov.
4. Hva vil være viktig for deg dersom du skulle kjøpe kosttilskudd, vitaminer eller naturlegemidler?
Svar:
- Produktet er anbefalt av lege eller apotek: 47%
- Produktet er godkjent av helsemyndighetene: 41%
- Produktet har en beskrivelse av hva det inneholder: 30%
- Jeg kjøper ikke denne type produkter: 22%
- Produktet er anbefalt av venner eller familie: 15%
- Produktet er anbefalt av helsekostbutikk: 7%
- Produktet er anbefalt av alternativ behandler: 5%
- Jeg kjøper denne type produkter uavhengig av hva andre mener om dem: 5%
- Jeg vet ikke: 3%
- Andre forhold: 2%
- Produktet er anbefalt gjennom reklame: 1%
Nesten halvparten av oss ønsker anbefalinger. Lege eller apotek oppgis som viktige rådgivere, men en stor andel lytter til kommersielle aktører og enkeltpersoners erfaringer.
NAFKAMs kommentar: Det er i utgangspunktet fornuftig at man søker råd før man prøver å behandle helseplager på egenhånd med slike produkter. Fra tidligere vet vi at hele 70% av nordmenn bruker kosttilskudd. Dette til tross for at Mattilsynets kontroller viser at kosttilskudd ofte dessverre inneholder andre stoffer enn angitt i pakningsvedlegget, og at Forbrukerombudet har hatt mange saker med klager på brudd på markedsføringslovgivningen av kosttilskudd.
Det er bra at pasienter ønsker gode råd også i dette landskapet, men gode råd om trygg bruk forutsetter trolig mer kompetanse om slike produkter hos de rådgiverne som foretrekkes. Ensidig frarådelse kan virke mot sin hensikt, og sette pasientsikkerheten i fare.
5. Hva tror du er de viktigste grunnene for at man oppsøker alternativ behandler?
Svar:
- De blir ikke friske, og drives av håpet om å bli kurert: 48%
- De har hørt at andre har god erfaring med slik behandling: 41%
- De er generelt åpne for å prøve «alt mulig»: 38%
- De har dårlige erfaringer med helsevesenet: 29%
- De mener at alternative behandlere er flinkere enn helsetjenesten til å se «hele» pasienten: 22%
- De mener at alternativ behandling er mer naturlig og ufarlig enn «skolemedisinen»: 21%
- Ingen av disse: 10%
- De mener at alternative behandlere bruker mer tid på pasienten: 9%
- De mener at forskning har vist at behandlingen virker: 9%
- Jeg vet ikke: 2%
Nesten halvparten tilskriver slik pasientaktivitet til et håp om å bli kurert, fordi man ikke blir frisk med de medisiner og behandlinger man får i helsevesenet. 40% tror at årsaken er at brukere av alternativ behandling legger vekt på positive erfaringer hos venner og kjente. Over 30% mener at brukere av alternativ behandling er generelt «åpne for å prøve alt mulig».
NAFKAMs kommentar: Argumentet vi ofte hører om at «alternativ behandling er naturlig» kommer – kanskje noe overraskende - et godt stykke ned på lista. Vi ble også nysgjerrige på at over 10% tror at folks bruk av alternativ behandler skyldes andre grunner enn de vi hadde listet opp.
Her er spørsmålene NAFKAM stilte i Helsepolitisk barometer 2016.
- Ved alternativ behandling bør man kun betale egenandel, slik som i helsetjenesten: 20%
- Utgifter til alternativ behandling bør ikke dekkes av det offentlige: 63%
- Jeg vet ikke: 17%
