Kroniske smerter – en folkesykdom
Kroniske smertesyndromer koster samfunnet store summer hvert år, og helsevesenets tilbud til denne pasientgruppen er begrenset.
- Pasienter dør ikke av kroniske smerter, de lider av dem. Mangelen på gode behandlingstilbud står i sterk kontrast til den sosioøkonomiske belastningen disse lidelsene har på individer og samfunnet som helhet, sier Musial.
Må lære å forstå smerter
Hvordan smerter vedvarer, sprer seg til større områder og blir kroniske, er et av de interessante spørsmålene smerteforskere prøver å finne mer ut av.
- Smertesyndromer er definitivt ikke godt nok forstått enda, selv om man vet mer om smerter enn andre lidelser som ofte behandles innen det alternative fagfeltet. Derfor vil jeg gjerne begynne med å studere alternative behandlingsprosedyrer for smertesyndromer. Forskningen vil følge NAFKAM-modellen.
Hele mennesket i fokus
Frauke Musials første kontakt med det alternative fagfeltet var i 2006, da hun ble ansatt som forskningsdirektør på Institutt for integrativ medisin og naturopati, ved Universitetet i Duisburg-Essen.
- Den holistiske tilnærmingen som kjennetegner alternative behandlingssituasjoner passer veldig bra til en psykofysiologisk og psykobiologisk forskningstilnærming, sier Musial.
Dette utdyper hun slik:
- Alternative behandlingssituasjoner er ofte multidisiplinære på den måten at terapeuten forsøker å ivareta ”hele” pasienten, med alle hennes problemer enten de er av fysisk, emosjonell eller sosial art. For å studere en slik behandlingssituasjon kreves det en såkalt ”systemtilnærming”, som tar alle elementene i behandlingen i betraktning. Denne forskningsmetodikken passer godt til min faglige bakgrunn innen psykofysiologisk og biopsykologisk forskning. Innen mitt fagområde forsker vi for eksempel på hvordan følelser påvirker hjernen og/eller biologiske markører som blodtrykk og puls. Utfordringen er å finne en god måte å måle den fysiske effekten av alternative behandlingsmetoder på.
Refleksterapier mot smerter – mer enn placebo?
Behandlingsmetodene som Musial skal studere virkningen av kalles refleksterapier.
Disse kjennetegnes ved at de antas å virke hovedsakelig gjennom kroppens refleksbaner. Disse sender signaler som bearbeides i ryggmargen. Eksempler på refleksterapier er: massasje, Gua Sha, spikermatte, kopping, varmepute og i noen tilfeller akupunktur.
- I tillegg til en ren psykologisk effekt er det rimelig å anta at en del av effekten av disse terapiformene kommer fra signaler som sendes fra kroppen og opp til hodet.
Musial er ikke i tvil om at noen av disse refleksterapiene representerer en relativt sterk stimuli på det somatosensoriske system.
- Jeg skal forsøke å finne hvilke biologiske og fysiologiske mekanismer som aktiveres ved behandling med refleksterapier, og ikke minst finne egnede verktøy for å måle disse mekanismenes effekt. I tillegg skal vi selvsagt undersøke smertepasienters subjektive opplevelser av smerter før og etter behandling, sier Musial.
Tverrfaglig kompetanse
- NAFKAM er svært fornøyd med å ha fått henne fra Tyskland til Tromsø, sier senterets direktør Vinjar Fønnebø. - I tillegg til at hun har kompetanse på professornivå, vil hun tilføre oss viktig kompetanse innen psykofysiologi og grunnforskning. NAFKAM blir dermed kanskje universitetets mest tverrfaglige arbeidsplass.
