På mange områder innen helseforskning er det mannens helse og helserelatert atferd som har blitt hyppigst studert. Men dette gjelder ikke innen forskning på alternativ behandling, ifølge Agnete Kristoffersen, seniorforsker ved NAFKAM.
- Her er det kvinnene vi vet mest om. Det er både fordi de er større brukere av alternativ behandling enn menn og også mer villige til å svare på undersøkelser. Dermed ender vi opp med mindre kunnskap om menn som har kreft og bruker alternativ behandling, sier hun.
Kristoffersen forteller at data på kvinner sine valg innen dette feltet ikke kan overføres til menn og at hun og forskerkollegaer vil få frem det mannlige perspektivet.
- Menn og kvinner oppfører seg ganske ulikt når de har helseproblemer, de bruker ulike behandlinger og for ulike grunner. Det vi har sett foreløpig er at menn går for fysikalske behandlinger, som naprapati* , akupunktur og massasje. Det gjør kvinner og, men de velger også blant annet coaching, homøopati og urteterapi, sier hun.
Kan gi verdifull innsikt
Kristoffersen har bakgrunn innen kjønnsforskning og har tidligere studert hvordan menn og kvinner bruker språket forskjellig i en helserelatert setting. Nå ser hun på hvordan de forholder seg til helse og helsevalg.
- Vi tror at menn og kvinner ofte finner informasjon om behandlinger på hver sine måter, snakker om temaet på forskjellige vis og i tillegg velger ulike terapiformer, sier hun.
Forskerne håper at kunnskap om menns bruk av alternativ behandling og grunnene bak, kan bidra til bedre dialog mellom helsepersonell og menn med kreft, og åpenhet om bruk av alternativ behandling.
- Om vi tenker oss at menn bruker alternativ behandling fordi de har et udekket behov, er det å få kartlagt slike udekkede behov interessant i seg selv. Jeg mener ikke at helsevesenet nødvendigvis kan eller skal dekke alle de behovene, men det er viktig å vite om de i kreftomsorgen, sier hun.
På laget: Tallknuseren, klinikeren og eksperten
Kristoffersen samarbeider med Kreftforeningen om denne artikkelen, og har også professor Arne Johan Norheim og professor Eran Ben-Arye med på laget. NAFKAM-kollega Arne Johan er akupunktør i tillegg til å være lege. Ben-Arye er også lege og leder et program for integrert onkologi ved Lin Medical Center i Israel.
- Det er så kult å jobbe med dem! Arne Johan har jo som lege innblikk i hvordan hverdagen er for menn med kreft i Norge. Det er veldig viktige erfaringer han bidrar med inn i dette arbeidet. Og Eran jobber daglig med å foreslå kombinasjonsbehandlinger av skolemedisin og alternativ behandling hos menn med kreft og vet mye om hva menn velger og hvordan de tenker rundt dette temaet. Og så er de jo begge menn, da, det må vi heller ikke glemme, sier hun.
Kristoffersen selv er tallknuseren, og er begeistret for materialet.
- I denne studien har vi et supert datasett å jobbe med. Vi baserer oss på svarene fra en spørreundersøkelse vi har samarbeidet med Kreftforeningen om, som dekket begge kjønn og mange kreftrelaterte behandlings- og livsstilsvalg. Den fikk høy svarprosent, noe som gir oss veldig sterkt materiale å jobbe med, sier hun.
Kreftforeningen og NAFKAM fikk særlig høy respons hos menn, som ga muligheten for å se spesifikt på de mannlige deltakerne.
- Artikkelen analyseres og skrives i disse dager og målet er å sende den inn til et vitenskapelig tidsskrift før jul. Så snart de har godkjent den for publisering, kommer vi tilbake med hovedresultatene, sier Kristoffersen.
*Fra 1. mai 2022 har naprapati blitt regnet som offentlig helsehjelp. Spørreundersøkelsen ble gjort i forkant av dette, da naprapati ble regnet som alternativ behandlling.
