Ortomolekylær medisin (ernæringsterapi)

Endringer i kosthold og ernæring for å oppnå helsefordeler er vanlige tiltak både innenfor og utenfor helsevesenet. Ortomolekylær medisin er en alternativmedisinsk ernæringsterapi, som kjennetegnes av høy bruk av kosttilskudd.
Govva
Bilde av epler og salat, tabletter og tablettbokser

Utviklingen av ortomolekylær medisin tilskrives kjemikeren og nobelprisvinneren Linus Pauling, sent på 1960-tallet. Han mente at en rekke helseproblemer skyldtes molekylære ubalanser, som han mente å kunne identifisere utfra pasienters individuelle biokjemi og en rekke tester som han utviklet. Ubalansene mente han så kunne korrigeres ved å tilføre mer av ett eller flere næringsstoffer. 

Paulings terapi hviler på konseptet hans om et individuelt, optimalt ernæringsmiljø samt ideen om at kosttilskudd kan ha terapeutiske effekter mot konkrete sykdommer, plager og lidelser, bare de tas i høye nok doser. Pauling utviklet opprinnelig teoriene sine rundt behandlingen av psykiatrisk sykdom så som niacin (vitamin B3) ved schizofreni; men også intravenøs vitamin C ved kreft og sepsis, vitamin B6 for autisme, sink for spiseforstyrrelser, med flere.

Tilhengere av ortomolekylær medisin mener ofte at dagens matvarer har et lavere næringsinnhold enn tidligere, og at dette skyldes kunstgjødsel, plantevernmidler, vekstfremmende midler, genetisk foredling med mere. Derfor mener de at du må trenger langt større doser av næringsstoffer (vitaminer, mineraler, sporstoffer, aminosyrer, fettsyrer, makronæringsstoffer og andre naturlig forekommende, metabolsk aktive stoffer), og at dette kan oppnås gjennom å ta kosttilskudd.

Tilhengerne mener også at mange ikke-smittsomme sykdommer og helseplager skyldes en kombinasjon av feilernæring, belastende livsstil (stillesitting, stress osv), skadelig miljø (luftforurensning, urent vann, jordstråling osv) og arvelige disposisjoner. De mener at det å endre livsstil og å innta mer kosttilskudd enn helsemyndighetenes anbefalte maksimale dagsdoser - gjerne i doser opptil 100 ganger den maksimale dagsdosen (megadoser) kan kurere slike sykdommer.

Andre navn

Ernæringsmedisin, ortomolekylær medisin, biologisk medisin, funksjonell medisin, megavitaminterapi, vitamin- og mineralterapi, naturmedisinsk ernæringsterapi, nutrition therapy, orthomolecular therapy.

Ordrett betyr "ortomolekylær" riktig molekyl, som oppsummerer terapien til å handle om målrettet bruk av næringsstoffer for opprettholde eller styrke helsa.

I følge norske helsemyndigheter vil de fleste få de næringsstoffer man trenger gjennom et sunt og variert kosthold. Undersøkelser av norske jordbruksvarer støtter ikke påstander om nedgang i matvarenes næringsinnhold.

Kosttilskudd kan være til hjelp ved konstaterte mangelsykdommer og -tilstander. For eksempel virker c-vitamin mot c-vitaminmangel og enkelte sykdommer som skyldes slik mangel. 

Det man vet fra forskningen på kropp og helse, er at kroppen har en grense for hvor mye den klarer å ta opp av den næringen vi tilfører. Flere næringsstoff enn dette, blir stort sett skilt ut i urinen. Høy bruk av kosttilskudd har derfor ikke generell støtte som medisin. Forskerne er likevel bekymret for potensialet for forverring og andre uønskede effekter ved slik bruk. 

Det er enighet om at livsstilsendringer kan være både helsebringende og øke livskvaliteten ved mange kjente helseplager - men ikke for alle som tilhengere av ortomolekylær medisin mener.

I januar 2024 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer av forskningen på ortomolekylærmedisin som system. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid nok vitenskapelig dokumentasjon til å kunne si om slik behandling har effekt eller ikke.

Kosttilskudd er generelt ikke ment å virke som medisin eller å erstatte et variert kosthold, kun til å supplere det. Kosttilskudd istedetfor et variert kosthold eller nødvendig medisin, kan forverre plager og helsetilstanden generelt.

Det regnes som trygt å bruke kosttilskudd og andre produkter med næringsstoffer i tråd med pakningsvedlegget. Alle stoffer kan imidlertid potensielt være giftige, dersom dosene blir høye nok.

Kunnskapen om bivirkninger og potensialet for interaksjon med for eksempel medisiner ved høye doser av kosttilskudd er enda mangelfull. 

Bruk av kosttilskudd for å kurere eller motvirke et helseproblem istedetfor virksom og nødvendig behandling kan også medføre forverring av helsetilstanden. 

Alle som vil, kan kalle seg "ernæringsterapeut" eller lignende, og utøve ortomolekylær medisin/ ernæringsterapi uten krav til utdanning. Legg merke til at "Klinisk ernæringsfysiolog" er en beskyttet tittel som er forbeholdt autorisert helsepersonell. 

Vurderer du alternativ behandling? Les da pasientveiledningen vår, med generelle forsiktighetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.

Søk i januar 2024 etter oppsummert forsking i PubMedThe Cochrane LibraryWeb of ScienceEmbase og CAM-Cancer, samt etter informasjon i Natural Medicines og Drugs and Lactation Database (LactMed)

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: