Sjamanisme

Begrepet sjamanisme brukes om det en person (en sjaman) gjør for å fungere som bindeledd mellom mennesker og det man innenfor læren kaller åndeverdenen. Dette konseptet finner man i flere religioner og folkemedisinske tradisjoner: Når kroppen dør, lever sjelen eller ånden videre et annet sted.

Ifølge sjamanistisk tradisjon har åndene kraft og evner til å gripe inn hjelpe levende mennesker med mange slags problemer - herunder helseproblemer og -plager; og sjamanen skal ha særlige evner til å komme i kontakt med disse åndene, for å be dem om hjelp. 

Sjamanisme er særlig utbredt blant urfolk i arktiske områder, Amerika, Austalia og i afrikanske kulturer. Et eksempel på en sjaman, er utøveren innen samisk folkemedisin. Denne kalles også «noaide» eller «hjelper»; som henspiller på hvordan sjamanen i urfolkstradisjonen anses å være forpliktet til å prøve å hjelpe. I denne forpliktelsen ligger det også en viktig avgrensing: Sjamanen skal prøve å hjelpe, men kan ikke garantere for utfallet. 

For å komme i kontakt med åndene og for å klargjøre pasienten for å motta hjelp fra dem, har sjamanen et bredt repertoar av teknikker og remedier. For eksempel kan sjamanen bruke tromming på en runebomme (Store norske leksikon), aromaterapi, healing, bønn, meditasjon, sang, dans, sansedeprivering og transe, ekstrakter fra planter/ urter, amuletter/ smykker/ medaljonger og andre symboler, eller kombinasjoner av alt dette. 

Tradisjonene med sjamaner og sjamanisme har eksistert lenge innenfor mange religioner og folkemedisinske tradisjoner. I takt med nye religiøse retninger (nyreligiøsitet) har det også kommet nyere former for sjamanisme (nysjamanisme). Nysjamanenes oppfatninger av egne evner og egen betydning ser ut til å kunne  skille seg endel fra urfolks-sjamaners sentrale, men begrensede rolle i helbredelseritualene og eventuell effekt av disse.

Innen nysjamanisme trekkes det ofte fram konsepter som helligheter (naturen generelt eller spesifikke elementer (solen, vind, regn med mere, individets ånd eller sjel, med mere); at sjamanistiske ritualer kan rense kropp og sinn og slik virke styrkende mot sykdom.

Når sjamaner tilbyr sine tjenester og/ eller produkter med formål om å forebygge, lindre eller kurere sykdom, anser NAFKAM dette for å være i tråd med definisjonen av alternativ behandling som følger av alternativ behandlingslovens §2 (lenke til lovdata.no).

Det kan være vanskelig å trekke opp hvor grensene mellom sjamanistisk behandling av helseproblemer, healing, åndelig veiledning, forbønn  og religiøse handlinger går. Markedsføringsbestemmelsene rundt alternativ behandling setter krav om at det utvises redelighet i markedsføringen, blant annet i forhold til om behandlingen inneholder eventuelle religiøse elementer, slik at pasienter ikke lar seg behandle ut fra feil forutsetninger. Behandleren skal opplyse om eventuelle slike elementer som inngår i eller ligger til grunn for behandlingen, og hvilke forklaringsmodeller eller virkelighetsoppfatninger behandlingen foregår innenfor.