37% svarte at de hadde fått alternativ behandling hos en utøver, brukt urtemedisiner og/ eller brukt selvhjelpsteknikker. Dette var en liten økning fra 2016. Som i de tidligere undersøkelsene, var det flere kvinner enn menn som oppga å ha brukt alternativ behandling.
- Gjennomsnittsbrukeren var kvinne, over 40 år, med høy utdanning og høy inntekt, bosatt i eller nær en by på Østlandet. Det som peker seg ut er at flere kvinner enn tidligere hadde brukt kosttilskudd og flere menn enn tidligere hadde brukt selvhjelpsteknikker, som meditasjon og yoga, sier Lillenes.
Stabil bruk – men økt pengebruk
Nedgangen som NAFKAMs undersøkelser viste fra 2012 til 2014 og -16 ser ut til å ha flatet ut. Gjennomsnittlig kostnad pr bruker økte imidlertid med rundt 800 kr til 5700 kr i løpet av de siste to årene. Hvis vi overfører disse tallene til befolkningstallet i Norge, ville hver voksne nordmann brukt gjennomsnittlig nesten 1100 kr i fjor, og til sammen nesten 4.7 milliarder kroner på alternativ behandling.
Lite bivirkninger og forverringer
Kun 2% av de som hadde brukt alternativ behandling mente at dette hadde medført bivirkninger eller forverret helsesituasjonen deres.
- Omregnet til antall i befolkningen, representerer dette over 80.000 personer. Vi mener at det tilsier at pasientsikkerhet ved alternativ behandling fortsatt må tas på alvor av alle parter, sier Lillenes.
Tre milliarder på kosttilskudd
På oppdrag fra Helsedirektoratet følger NAFKAM også med på bruken av kosttilskudd, selv om vanlig bruk som følger pakningsvedlegget ikke regnes som «alternativ behandling». Nesten 7 av 10 rapporterte at de hadde brukt vitaminer, mineraler, fiskeolje og lignende i fjor. Dette var en liten økning fra 2016.
De som brukte slike tilskudd, brukte i snitt nesten 1000 kr hver på det, noe som var 7% mer enn i 2016. Overført på befolkningstallet i Norge, tilsvarte dette til sammen litt under 3 milliarder kr på kosttilskudd.
Vi syns vi har god helse, men bruker mye behandling
Bruken av både alternativ behandling og kosttilskudd kan synes å stå i kontrast til at de spurte vurderer sin egen helse til å være «rimelig god».
-Ja, og en mulig forklaring kan være et generelt høyt helsefokus i samfunnet og blant befolkningen. Du finner både fysisk og mental trening, positiv tenkning, kosthold- og livsstilsveiledning presentert som tiltak du kan bruke både mot helseplager, for å holde deg frisk, eller for å forbedre ytelse og prestasjoner ut over normaltilstanden. Ellers kjenner vi til at deler av bransjen tilbyr kjøp av «klippekort»-løsninger, og at noen oppfordrer til jevnlig bruk av behandling for å opprettholde god helse og å forebygge nye problemer, sier Lillenes.
Mens bruken altså stort sett er som for to år siden, ser kostnadsøkningene ut til å være større enn prisstigningen.
- Det kan være mange faktorer som spiller inn her. Man kan tenke seg at brukerne var flere ganger til behandling i fjor enn de var i 2016, eller at de kjøper flere produkter nå enn før, sier han.
NAFKAMs befolkningsundersøkelse
I den nyeste undersøkelsen var det i alt 37% som svarte at de hadde brukt en eller flere former for alternativ behandling:
23% av de spurte hadde mottatt en eller flere alternative behandlingsformer fra utøver utenfor helsevesenet, og/ eller autorisert helsepersonell innenfor helsevesenet.
10% hadde brukte urter/ naturmidler som egenbehandling.
17% hadde brukt selvhjelpsteknikker som egenbehandling.
De fem alternative behandlingsformene som nordmenn gjorde mest bruk av i 2018 var massasje, akupunktur, naprapati, healing og soneterapi.
Les mer: