Bruk av tradisjonell helbredelse og alternativ behandling blant folk med kreft i Tromsø

Kreftpasienter som brukte alternativ behandling, brukte som oftest urter og naturlegemidler.

Govva
Ilustrasjon av ting forskere gjør. Spørreskjema, snakker med mennesker, bruker mikroskop.
Illustrasjon: Tine Lillegård Bergli, © NAFKAM 2020

Bakgrunn

I Norge får rundt 30 000 mennesker kreft hvert år, flere menn (17 763) enn kvinner (15 064). De mest vanlige kreftformene er prostata- (5 118), bryst- (3 402), lunge- (3 080) og tykktarmskreft (3 003). Mer enn 250 000 mennesker lever med kreft i Norge i dag. Mange av disse bruker alternativ behandling. Tidligere norske studier viser at mer enn 30% av norske kreftpasienter bruker alternativ behandling, der bruk av urter og naturlegemidler er det mest vanlige (25%). Mange oppsøker også alternativ behandler eller tradisjonell helbreder (13%) og noen bruker selvhjelpsteknikker som yoga og meditasjon (5%).

I Nord-Norge er det særlig åndelige former for alternativ behandling som benyttes, inkludert den lokale formen for helbredelse som kalles «læsing» der bibelvers leses over sykdommen.  Denne læsingen brukes alene eller sammen med elementer som vann, stein, planter, stål og ull. Også kopping brukes i medisinsk øyemed.

Mange kreftpasienter snakker ikke med legen sin om bruk av alternativ behandling, og legene på sin side spør sjeldent om dette da mange opplever å ha for lite kunnskap om feltet. Dette bidrar til økt risiko for negative interaksjoner mellom alternativ og konvensjonell kreftbehandling, noe som særlig er knyttet til bruk av urter.

Formålet med studien

Formålet med denne studien var å kartlegge bruk av alternativ behandling blant kreftpasienter i Tromsø, og undersøke hvem brukerne av disse behandlingsformene er. Videre ønsket vi å sammenligne bruk av alternativ behandling hos mennesker som har kreft med de som har hatt kreft tidligere og de som aldri har hatt kreft.

Metoden vi brukte

Alle innbyggere i Tromsø kommune fra 40 år og oppover (32 591 personer) ble invitert til å delta i studien. 21 083 personer takket ja til å delta i undersøkelsen noe som ga en svarprosent 65%. Mer om innsamlingen og metoden og Tromsøundersøkelsen finner du på deres sider.

Spørsmålene som ble hovedfokus i vår studie var spørsmålene om alternativ behandling:

  1. Har du, grunnet egen helse, i løpet av de siste 12 måneder vært hos Tradisjonell helbreder (hjelper, «læser» etc)?
  2. Har du, grunnet egen helse, i løpet av de siste 12 måneder vært hos akupunktør?
  3. Har du, grunnet egen helse, i løpet av de siste 12 måneder vært hos alternativ behandler (homøopat, soneterapeut, healer etc)?
  4. Har du i løpet av de siste 12 måneder brukt urtemedisin, naturmidler eller naturlegemidler?
  5. Har du i løpet av de siste 12 måneder brukt meditasjon, yoga, qi gong eller tai chi som egenbehandling?

Når det gjelder spørsmålet om kreft:

Har du eller har du hatt kreft? Med svaralternativene «Nei», «Ja nå» og «Før ikke nå»

Dette fant vi

Disse personene undersøkte vi

Av de 21 083 personene som sa ja til å delta i studien oppga ikke 655 personer hvorvidt de hadde hatt kreft eller ikke, så disse ble ekskludert fra studien. Av de som var igjen oppga 404 å ha kreft nå, 1 232 at de hadde hatt kreft tidligere, men ikke nå, mens 18 792 sa de aldri hadde hatt kreft.

De som hadde kreft var eldre, oftere menn og hadde lavere inntekt og utdannelse enn de som ikke hadde hatt kreft og de som har hatt kreft tidligere. De som hadde kreft drakk sjeldnere alkohol og hadde oftere røkt tidligere i livet enn de som ikke hadde kreft.

Dette brukte kreftpasienter av alternativ behandling

  • 33% oppga at de hadde mottatt en eller flere former for alternativ behandling i løpet av det siste året
  • 14% hadde vært hos terapeut (behandler)
  • 18% hadde brukt urter og naturlegemidler
  • 6% hadde brukt selvhjelpsteknikker som yoga og meditasjon

Av de som hadde gått til alternativ behandler hadde flest oppsøkt en tradisjonell helbreder («læser», 6,4%). Nesten like mange hadde gått til akupunktør (5,8%) mens bare 4,7% hadde oppsøkt andre alternative behandlere.

De som hadde kreft oppsøkte oftere behandlere enn de som har hatt kreft tidligere (14% versus 9%). Akupunktur ble brukt av flere kvinner enn menn med kreft, mens bruk av tradisjonelle helbredere og andre alternative behandlere var jevnt fordelt mellom kvinner og menn. Det gjaldt også bruk av naturlegemidler. Yoga og meditasjon derimot, var hyppigere brukt blant kvinner.

De som brukte alternativ behandling skilte seg ikke i særlig grad fra de som ikke brukte dette, men deltakere med samisk og kvensk bakgrunn brukte oftere alternativ behandling enn de med utelukkende norsk bakgrunn.

Diskusjon

Hovedfunn

Denne studien viste at en tredjedel av de som har kreft nå hadde brukt en eller annen form for alternativ behandling siste 12 måneder. Mest brukt var urter og naturlegemidler etterfulgt av besøk hos tradisjonell helbreder (læser) og bruk av selvhjelpsteknikker som yoga og meditasjon. Kvinner brukte mer akupunktur og selv-hjelpsteknikker enn menn, ellers fordelte det seg ganske likt mellom kjønnene. Vi fant ingen forskjell mellom de som hadde kreft nå, de som har hatt kreft tidligere og de som aldri har hatt kreft når det gjaldt bruk av alternativ behandling generelt. Besøk hos alternativ behandler var derimot mer vanlig blant de som hadde kreft nå enn i de andre to gruppene.

Risiko knyttet til bruk av alternativ behandling ved kreft

Atten prosent av kreftpasientene i denne studien oppga å ha brukt urter og naturlegemidler. Til tross for at alternativ behandling regnes som naturlig og derfor forbundet med lite risiko, kan bruk av urter som gurkemeie, grønn te, ingefær, Ashwagandha og Reishi-sopp påvirke kreft og den konvensjonelle kreftbehandlingen. Risikoen for negativ interaksjon mellom urtemedisin og konvensjonell kreftbehandling øker når pasientene ikke diskuterer bruken av urter og annen alternativ behandling med sin kreftlege. Dette gjør de ofte ikke, og kreftleger og sykepleiere gjør det heller ikke. Dette øker faren for negative interaksjoner mellom alternativ behandling og konvensjonell kreftbehandling. Helsepersonell som behandler kreftpasienter oppgir liten kunnskap om alternativ behandling som den viktigste grunnen til at dette ikke blir diskutert. Pasientene på sin side er redde for å bli stigmatisert om de åpent deler sine tanker om årsak til egen sykdom og bruk av alternative behandlere og tradisjonelle helbredere.

Betydningen av disse funnene

Når vi nå vet at så mange som 18% av kreftpasientene bruker urter og naturlegemidler, er det viktig at helsepersonell diskuterer denne bruken med pasientene og sjekker opp om urtene de bruker kan påvirke kreftbehandlingen pasientene får på sykehuset. I registeret CAM Cancer kan både helsepersonell og pasienter lese om de ulike urtene og om og hvordan de eventuelt påvirker den konvensjonelle kreftbehandlingen.

En stor del av kreftpasienter i Tromsø ser ut til å gjennomføre parallelle behandlingsforløp der de kombinerer bruk av alternativ behandling med konvensjonell kreftbehandling, og denne tendensen har holdt seg stabil over ganske mange år.  Siden enkelte av disse behandlingsformene kan påvirke konvensjonell kreftbehandling er det viktig at helsepersonell spør kreftpasientene sine og slik bruk, da det er naturlig å anta at denne trenden også vil fortsette fremover i tid.

Denne populærvitenskapelige fremstillingen baserer seg på den vitenskapelige artikkelen “Use of traditional and complementary medicine among Norwegian cancer patients in the seventh survey of the Tromsø study”.

Skrevet av Agnete Egilsdatter KristoffersenTrine StubAnn Ragnhild Broderstad og Anne Helen Hansen


Ved å klikke på knappen nedenfor kan du lese andre populærvitenskapelige artikler fra våre forskere.

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: