Celleterapi

Celleterapi er behandling ved hjelp av innsprøyting av levende dyreceller i menneskekroppen.
Govva
Bilde av noen som setter sprøyte i en arm
Foto: Colourbox.com

Behandlingen som beskrives i denne artikkelen må ikke forveksles med stamcelletransplantasjon. Slik celleterapi foregår innen helsevesenet, der settes inn friske benmargsceller fra pasienten selv eller en nøye utvalgt donor.

I alternativmedisinsk celleterapi forsøker man å bremse aldringen og aldersrelaterte problemer ved menneskets organer og organfunksjoner, ved å injisere levende celler fra dyr; ofte fra nyfødte lam eller fra sauefoster. Injeksjonene settes dypt i musklene (intramuskulært). Ved slike injeksjoner absorberes innholdet raskt i blodet; noe som ifølge teorien bak behandlingen er viktig for å sikre effekten av de levende cellene.

Teorien bak terapien er at organer og organfunksjoner hos mennesker kan styrkes og behandles ved hjelp av celler fra tilsvarende organer hos dyr. Eksempelvis vil en pasient med leversykdom få injeksjoner med animalske leverceller. 

Videre mener man at virkemekanismen er at dyreceller som kommer inn i menneskekroppen, vil søke og finne veien til det riktige organet av seg selv, og av seg selv oppfatte hva som er problemet, og sette i gang med å stimulere immunforsvaret, stoppe slitasje/ virke foryngende og reparere skader i menneskekroppen.

Behandlingen er omstridt, og regnes for å ha risiko for alvorlig helseskade.

 

Ved søk i våre kilder i juni 2024 etter systematiske oppsummeringer av forskning på celleterapi, inneholdt kildene våre ingen slike. 

Behandlingens antatte virkemekanisme har ingen støtte etter allmenne prinsipper for dokumentasjon.

Celleterapi regnes generelt som utrygt, på grunn av risiko for alvorlig helseskade. 

Denne er knyttet til mangler ved hygieneforhold under inngrepet, overføring av bakterier og virus med påfølgende infeksjoner (blant annet Q-feber), allergiske reaksjoner og andre reaksjoner i pasientens immunforsvar. Det er også rapportert om hevelser i hjernen og dødsfall. 

I Norge vil celleterapi utført av personer uten helsefaglig autorisasjon, kunne være i konflikt med alternativ behandlingslovens §5 om medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten.

Generelle forsiktighetsregler

Behandlingen som beskrives i denne artikkelen må ikke forveksles med stamcelletransplantasjon. Slik celleterapi foregår innen helsevesenet, der settes inn friske benmargsceller fra pasienten selv eller en nøye utvalgt donor.

Alternativ celleterapi ble utviklet av den sveitsiske legen Paul Niehans på 1930-tallet. Den oppsto etter sigende da han injiserte en pasient med skade på biskjoldbruskkjertlene, med celler fra en kalvs opphakkede biskjoldbrukskjertel. Ifølge historien ble pasienten bedre, og Niehans mente at bedringen skyldtes injeksjonen av dyrecellene. Han fortsatte å eksperimentere på pasientene sine, som en kur for mange sykdommer, plager og tilstander - kreft,  anemi, diabetes, hjerteproblemer, homoseksualitet, impotens og seksuell funksjonssvikt, såvel som brystforstørrende middel. Niehans' celleterapi tilbys fremdeles ved klinikker, særlig i det tyskspråklige Europa.

Terapiformen markedsføres med at den skal kunne motvirke effekter av aldring, forbedre generell helse, gi økt vitalitet og utholdenhet, og styrke seksuell funksjon. Det er kjent at metoden brukes av pasienter med kreft, leddgikt, hjertesykdommer, immunsykdommer, samt Parkinsons og Alzheimers sykdom. Noen utøvere mener også at celleterapi kan brukes for å behandle HIV/ AIDS.

vidt NAFKAM kjenner til er celleterapi ikke utbredt i Norge, men vi kjenner til at nordmenn har reist utenlands for å få slik behandling.

Andre navn: fresh/ live cell therapy, LCT/ CT, Niehans therapy, regenerativ medisin/ terapi

Søk i juni 2024 etter systematiske kunnskapsoppsummeringer i CAM CancerCochrane LibraryOvid EMBASEPubMed og Web of Science;
samt etter informasjon om sikkerheten i Drugs and Lactation Database (LactMed) og Natural Medicines.

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: