Johannesurt ved kreft

Hypericum perforatum (Johannesurt) er en flerårig blomstrende plante. Preparater fra den er populære som antidepressivt middel, og markedsføres også som en alternativ kreftbehandling.

Dette er en kortversjon av CAM Cancers oppsummering av forskningen på Johannesurt ved kreft. Den norske versjonen er produsert i samarbeid med Kreftforeningen som en del av prosjektet «Kreft og kosthold», finansiert av Extrastiftelsen.

Bruk av alternativ behandling kan i noen tilfeller forsinke behandling i helsevesenet, eller forårsake farlige bivirkninger i kombinasjon med konvensjonell kreftbehandling. Dette kan redusere effekten av kreftbehandlingen og føre til alvorlig forverring og død. Kreftpasienter som vurderer bruk av alternativ behandling bør derfor drøfte dette med sin lege.

  • Johannesurt er en urt som ser ut til å ha antidepressiv effekt.
  • Noen markedsfører det også som et kreftmedisin, men det er ingen god evidens for dette.
  • Johannesurt regnes generelt som et trygt middel, men kan interagere kraftig med flere legemidler som brukes av kreftpasienter.

Selv om noen foreløpige prekliniske undersøkelser har gitt lovende funn, er det ingen kliniske studier som viser at johannesurt kan endre forløpet ved kreft. Johannesurt kan redusere blodnivået av mange konvensjonelle legemidler, inkludert noen kreftmedisiner. Sjeldne bivirkninger inkluderer psykologiske symptomer, allergiske reaksjoner og synsforstyrrelser.

Opplysninger om originaldokument:

Barbara Wider, Karen Pilkington, Edzard Ernst, CAM Cancer Consortium. St. John's wort (Hypericum perforatum) [online document], September 21, 2016.

Assessed as up top date in May 2019 by Barbara Wider
Summary updated in September 2016 by Karen Pilkington.
Summary assessed as up to date in September 2013 by Edzard Ernst.
Most recent update and revision in May 2012 by Edzard Ernst.
Summary first published in April 2011, authored by Edzard Ernst.

Mulig risiko ved bruk av Johannesurt ved kreft

Bivirkninger: Mange studier av johannesurt som et antidepressivt middel tyder på at de negative effektene av peroral johannesurt ved anbefalte doser for å behandle depresjon er minimale og sjeldne med en frekvens fra 0,1 % til 2,4 %. Sikkerheten til johannesurtprodukter tatt som egenbehandling uten tilsyn av helsepersonell krever imidlertid ytterligere studier. Et lite antall studier som undersøker effekten av egenbehandling med johannesurtprodukter rapporterer bivirkninger inkludert psykologiske symptomer, allergiske reaksjoner og synsforstyrrelser, som deltakerne mente var relatert til bruken av johannesurt.

Kontraindikasjon: Lysfølsomhet, allergi, graviditet og amming.

Interaksjoner: Johannesurt interagerer kraftig med et bredt spekter av legemidler, inkludert noen kreftmedisiner, f.eks. topoisomerase II kreftkjemoterapi, ciklosporin, takrolimus, amitripylin, irinotekan, digoksin, orale prevensjonsmidler eller HIV-proteasehemmere. Mekanismene for disse interaksjonene inkluderer en induksjon av cytokrom P-450 mikrosomale oksidaseenzymer (f.eks. CYP3A4, CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19) og P-glykoprotein transport. Effekten kan føre til klinisk relevante effekter hos kreftpasienter.

Annet/vær ekstra obs på: Et av virkestoffene i Johannesurt er hypericin. Det har en halveringstid for eliminering på 24–27 timer. Gjentatte doser med Johannesurt er rapportert å stabilere konsentrasjonen av dette etter bare fire dagers bruk.
Det fins svært mange johannesurt-preparater, og kvaliteten varierer stort. Kommersielle produkter bør overholde Good Agricultural Practice (GAP), Good Manufacturing Practice (GMP) og i Europa til de europeiske retningslinjene "Quality of Herbal Medicinal Products".

Les også:

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: