Yoga ved kreft

Yoga er ei treningsform som også blir brukt som støtte ved helseplager. Yoga kan lindre vanlige utfordringar ein også kan oppleve under og etter kreftbehandling. Yoga blir regna som trygt for dei fleste, når øvingane er tilpassa helsetilstanden og funksjonsnivået.
Bilete
Hender som ruller ut en yogamatte
Illustrasjonsfoto: MostPhotos

Denne informasjonen er kun meint som rettleiing. Den erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.   

1. Kva er det? 

Yoga har røter i austleg filosofi og tradisjon som ein mental og fysisk disiplin. I dag blir yoga brukt som treningsform og for å fremje psykisk og fysisk velvêre. Nokre bruker også yoga som støtte ved konkrete helseutfordringar. Yoga kombinerar fysiske øvingar, pusteteknikkar, avspenning- og meditasjon. Yoga kan gjerast i aleine eller i gruppe saman med instruktør. 

2. Verkar det? 

Som fysisk aktivitet og treningsform er yoga veldokumentert. 

Forsking tyder også på at yoga kan gi (kortvarig) betring av livskvaliteten og reduksjon av angst, søvnproblem, dårleg appetitt og kvalme – også hjå personar med kreft.  

For trøytte (fatigue), depresjon, nedstemtheit, samt smerter hjå personar med kreft sprikar resultata. Det finst ingen solid dokumentasjon på at yoga kan bremse eller påverke utviklinga av kreft på nokon måte. 

3. Er det trygt? 

Yoga blir rekna som trygt når øvingane blir gjort på rett måte og tilpassa den enkelte sin situasjon. Risikoen blir vurdert som på line med annan fysisk aktivitet og trening. 

3.1 Biverknader 

  • Rapporterte biverknader er få, og liknar dei som kan oppstår ved annan manuell/ fysikalsk behandling, som forbigåande muskelsmerter, stivleik og stølheit.  

  • Skade kan likevel oppstå dersom øvingar blir gjort feil. 

3.2 Grupper som bør vere ekstra varsame 

  • Personar med høgt blodtrykk bør vere varsame med øvingar der hovudet er lågare enn hjartet.  

  • Personar med astma eller andre pustevanskar bør vere varsame med krevjande pusteøvingar. 

  • Nyleg opererte personar bør vere varsame med tøyingar, særleg i mageregionen. 

  • Gravide bør berre gjere yoga som er tilpassa svangerskap. 

3.3 Interaksjonar 

Det er ikkje kjent at yoga kan ha nokon direkte påverknad på medisinsk kreftbehandling, andre medisinar, urter eller kosttilskot som ein bruker. 

3.4 Åtvaringar 

  • Tilpass yoga-øvingar til situasjonen. Unngå aktivitet som gir deg smerter. 

  • Spør instruktøren om hen har erfaring med personar med same helseutfordringar som deg. 

Meir informasjon om forskning på verknad og tryggleik finst i den generelle artikkelen vår om yoga.  

 

Ver merksam på at:  

  • Referansar, dokumenthistorikk med meir finn du i originalteksten Yoga. Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.  

  • Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).    

  • Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.  

  • Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.  

  • Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.   

 

Other websites from NAFKAM: