Det ønsker Saliha Khalid (31) å finne svar på i NAFKAMs nye prosjekt "Traditional and complementary medicine used by immigrants from Pakistan living in Oslo, Norway".
Saliha er oppvokst i Pakistan, og er farmasøyt av yrke. Hun fullførte sin bachelor fra COMSATS University i Islamabad, Pakistan, i 2013 - og tok en mastergrad i farmasi fra samme institusjon i 2016. I mellomtiden jobbet hun som produksjonsfarmasøyt i hjemlandet.
Hva ønsker du å finne ut i prosjektet?
- Som pakistaner vet jeg at bruk av tradisjonelle og komplementære behandlingsmetoder er en stor del av vårt daglige liv. Jeg skal forske på om denne tradisjonen også innvirker på norsk-pakistaneres helsevalg. Mitt håp er at resultatene av dette prosjektet vil kunne gi svar som kan brukes videre i arbeidet med forbedring av folks helse, sier Saliha Khalid.
Det skal også kartlegges i hvilken grad norsk-pakistanere bruker skolemedisinsk og alternativ behandling samtidig. Dette er viktig å finne ut av blant annet fordi enkelte typer urter kan endre/redusere effekten av medisiner. I tillegg skal Khalid finne ut av om noen utsetter eller velger bort skolemedisinsk behandling til fordel for tradisjonell behandling.
- Det vi vet fra Pakistan, er at mange har dårlig økonomi, og at alternativ behandling er billig og lett tilgjengelig. Det velges ofte fremfor konvensjonell legehjelp og legemidler, som er langt dyrere. Jeg skal se på hvor utbredt denne kulturen er her i Norge, og om det kan bidra til å forklare hvorfor norsk-pakistanere jevnt over har noe dårligere helse enn etnisk norske, sier Khalid.
NAFKAMs seniorforsker Agnete E. Kristoffersen sier at forskning på innvandreres bruk av tradisjonelle behandlingsformer fra hjemlandet har vært ønsket lenge:
- Grunnen til at vi har gått i gang med dette prosjektet er at tidligere forskning viser at etniske minoriteter i Norge bruker andre tradisjonelle og komplementære behandlingsformer enn majoritetsbefolkningen. Å få kunnskap om dette er viktig av flere grunner: For det første er det viktig å ha kunnskap om hvilke helsefremmende tiltak de ulike minoritetsgruppene i Norge bruker, slik at vi kan tilby mer kultursensitiv pasient-sentrert helsehjelp til minoritetsgruppene. I tillegg trenger vi å fange opp tradisjonelle behandlinger som kan påvirke konvensjonell behandling tilbudt i Norge.
Kristoffersen er svært fornøyd med å få Saliha Khalid med på laget:
- Å få Saliha inn på dette prosjektet har betydd svært mye for oss. Ikke bare har hun som farmasøyt fra Pakistan utstrakt kunnskap om hvilke behandlinger som brukes i Pakistan, hun snakker også selv både urdu og punjabi og kan intervjue deltakerne i studien på deres eget morsmål dersom de ønsker det. Hun har også samme kulturelle bakgrunn som deltakerne som skal rekrutteres. Særlig dette med språk har vist seg å være viktig når en skal intervjue folk om tradisjonell kunnskap. Mye av den tradisjonelle behandlingen omtales på språket som brukes innenfor kulturen den brukes i, og har ikke alltid dekkende begrep på andre språk. Det finnes for eksempel ord og uttrykk på urdu som ikke lar seg oversette til norsk, og som Saliha forstår og kan forklare på en god måte.
Prosjektet startet 1. september 2022, og er beregnet ferdig innen utgangen av 2025.
Vi på NAFKAM ønsker Saliha velkommen til oss!
