Haibrusk

Haibrusk har blitt omtalt som en mulig alternativ kreftbehandling, men brukes i dag mest i form av kosttilskudd for muskler og ledd.

Interessen for haibrusk som kreftbehandling oppstod i forbindelse med utgivelsen av boken Sharks don't get cancer av William Lane. Påstanden har senere blitt tilbakevist. Det har heller ikke blitt påvist en sammenheng mellom haiens påståtte mangel på kreft, og haibrusk som behandling for kreft hos mennesker.

Haibrusk har blitt brukt (og forsket på) ved en rekke ulike problemer og plager: smerter, revmatiske lidelser, hudproblemer, synsplager, betennelser, sår som ikke vil gro, samt ved kreft. 

Haibrusk brukes i hovedsak som kosttilskudd i form av pulver eller kapsler, med formål om bedre funksjon for muskler og ledd. 

Kondroitinsulfat trekkes ofte fram som det medisinsk relevante virkestoffet i brusk; både fra hai, storfe og andre dyr. Stoffet fremstilles også syntetisk. I tillegg til kondroitinsulfat inneholder haibrusk stoffer som jern, sink og magnesium. 

I forskningen på kondroitinsulfat er det ikke alltid oppgitt hvor stoffet er hentet fra. Siden stoffet kan fremstilles syntetisk, er det sannsynlig at flere av studiene som er gjort på effekten av stoffet ikke kan knyttes til effekten av animalske kilder så som hai. Det betyr at selv om det finnes forskning på effekten av kondroitinsulfat, anser vi ikke resultatene som automatisk overførbare til å si noe om effekten av haibrusk. I vårt søk etter oppsummert forskning på dette, har vi derfor avgrenset oss til resultater som tydelig omhandler haibrusk, og ikke inkludert forskning på kondroitinsulfat generelt.

Ved søk i februar 2024 fant vi ingen kunnskapsoppsummeringer om haibrusk som oppfyller våre kriterier. Det betyr at det ikke finnes tilstrekkelig informasjon i forskningen til at vi kan si om det virker eller ikke.

CAM Cancers gjennomgang av forskningen på haibrusk ved kreft konkluderte med at det mest sannsynlig ikke har noen forebyggende eller kurativ effekt mot kreft. Et kort sammendrag på norsk av dette finnes i artikkelen haibrusk ved kreft.

Oralt inntak av tilskudd med haibrusk er vurdert til å sannsynligvis være trygt i perioder opp til 24 uker, men forskerne påpeker at sikkerheten generelt ikke er godt nok dokumentert til at det kan anbefales. Andre administrasjonsmetoder (gitt som injeksjon, smurt på huden eller gitt rektalt) kan medføre andre sikkerhetsaspekter enn dette.

Bivirkninger

Haibrusk tolereres hovedsakelig godt, men det finnes rapporter om ulike former for magetrøbbel (kvalme, oppkast, fordøyelsesbesvær, forstoppelse etc) i tillegg til svimmelhet, kvalme, rød/irritert hud og lavt blodtrykk etter inntak av haibrusk-tilskudd.

Det er rapportert om andre mer sjeldne bivirkninger som endret bevissthet, nedsatt motorisk styrke og følelse, væskeansamlinger i kroppen (vann i kroppen), generell svakhet, tretthet og nedsatt ytelse. 

Man knytter også bruk av haibrusk til å forårsake tegn på hepatitt, inkludert feber, gulsott, gulskjær i øynene, ømhet i øvre del av magen på høyre side, samt forhøyede nivåer av leverenzymer.

Haibrusk ser ut til å aktivere immunforsvaret, ved at symptomene på autoimmune sykdommer som multippel sklerose (MS), lupus (systemisk lupus, SLE), revmatoid artritt (RA) forverres. NatMed fraråder derfor pasienter med slike sykdommer å bruke haibrusk.

Fordi haibrusk ser ut til å kunne øke kalsiumnivået, fraråder NatMed personer som allerede har for høye kalsiumnivåer (hyperkalsemi, lenke til Store medisinske leksikon) å bruke haibrusk.

Interaksjoner

Man antar at bruk av haibrusk er årsaken bak rapporter om endret virkning av vanndrivende legemidler, insulin, interferoner og talidomid.

Gravide og ammende

Man vet ikke nok om sikkerheten for mor og barn ved bruk av haibrusk, og våre kilder fraråder bruk.

Barn

Våre kilder har ikke informasjon om sikkerheten ved bruk av haibrusk hos barn.

Annet

Kommersielle produkter av haibrusk har vist store variasjoner i renhet og konsentrasjon. Man har liten kunnskap om betydningen av doseringen. Hva som kan være trygg/ anbefalt dose, avhenger dermed av mange faktorer, så som brukerens alder, helse og flere andre forhold. Samme dose kan dermed gi uventede/ uønskede effekter hos noen brukere - andre ikke. 

Generelle forsiktighetsregler

Boken "Sharks don't get cancer" er opphavet til interessen for haibrusk som kreftbehandling i Norge. Boken kom ut i 1992, og resulterte i forskning og medieoppmerksomhet på 1990- og 2000-tallet. Som tittelen tilsier baserte forfatterens teori seg på en antakelse om at hai ikke får kreft, og at man dermed kan bruke haibrusk som behandling for kreft hos mennesker. Forskning har ikke klart å støtte opp om denne teorien, og man har i tillegg funnet kreft i flere haiarter siden boken ble publisert.  

Mye av laboratorieforskningen på haibrusk har vært gjort i form av dyreforsøk, eller på cellekulturer. Haibrusk ser i denne sammenhengen ut til å kunne bremse veksten av nye blodkar/blodårer, og å ha cellegift-lignende virkninger. Disse resultatene har ikke latt seg gjenskape i studier på mennesker.  

I nyere tid virker det som om forskningen rundt haibrusk og kreft har forflyttet seg til virkestoffet kondroitinsulfat, som i dag kan fremstilles syntetisk, og ikke av haibrusk spesifikt.

Ifølge NatMed Pro (krever abonnement) finnes det forskning på haibrusk brukt ved kreft, aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), diabetisk retinopati, slitasjegikt, psoriasis og leddgikt. Alle disse bruksområdene er definert som "trolig ikke effektivt" eller "utilstrekkelig informasjon til å vurdere". Altså kan NatMed ikke konkludere for at haibrusk er effektivt som behandling for noen av de nevnte bruksområdene.  

Andre navn

Andre norske navn: ingen kjente.
Engelsk navn: Shark cartilage.
Latinsk navn: Squalus acanthias (pigghå), Sphyrna lewini (hammerhai).

Flere av lenkene nedenfor fører til eksterne kilder:

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: