Slik forstår du forskning

Redaksjonen | 22. apr 2022
Les denne artikkelen på norsk

I denne artikkelen forklarer vi forskjellige forskningsmetoder, -begreper og typer studier, og gir eksempler på dem brukt fra feltet alternativ behandling.

Gruppe, to som snakker sammen, forstørrelsesglass på ark, PC-skjerm, sjekkliste, person som ser i mikroskop.
Illustrasjon laget av Tine Lillegård Bergli, NAFKAM 2023.

Utgangspunktet for ethvert godt forskningsprosjekt er et klart formulert forskningsspørsmål. Deretter må forskeren vurdere hvilken metode som egner seg best til å besvare dette spørsmålet. Ulike forskningsspørsmål kan kreve svært forskjellige forskningsmetoder, for eksempel:

Skal man intervjue noen om erfaringene og synspunktene deres, eller hente inn dette gjennom et spørreskjema? Hvem og hvor mange? Er det bedre å veie og måle dem, å gi medisiner til bare noen av dem, å ta blodprøver før og etter, eller å observere dem over lengre tid - og så videre.

Vi har informasjon om klare begreper og målemetoder, narremedisin, blinding av studier og klinisk relevans.

Nedenfor finner du en lenkeliste til de ulike spesifikke studietypene, inndelt etter sin hovedgruppe:

Klare begreper og målemetoder

For å gjøre en studie på for eksempel smerte, må forskerne vurdere og bestemme hvordan de skal måle smerte. Skal man forske på sammenhengen mellom kosthold og sykdom, må man ta stilling til hvilke kriterier som skal gjelde for begrepene ”sunt" og ”usunt" :

Hva innebærer det å ha et sunt eller usunt kosthold - hvilke matvarer regnes som sunne og usunne? Hvilke andre faktorer påvirker om kostholdet er sunt eller usunt (f.eks om det er ensidig eller variert, antall måltider, mengder, når på døgnet, osv) 

Det er viktig å ha en klar og avgrenset definisjon av begrepene som benyttes i forskningen. Hvis forskerne opererer med uklare begreper og målemetoder, blir forskningsresultatet mindre pålitelig. Et eksempel på det, kan være hvis de konkluderer med at "nype ser ut til å være trygt, brukt i passende doser". Her kan ikke leseren forholde seg til hva som er passende, for lite eller for mye.

Noen svakheter innen forskning på helsebehandling

Før en forskningsartikkel kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift blir den kritisk gjennomgått av en gruppe med forskere med kompetanse på området. Dette kalles en fagfellevurdering (peer-review). Det øker sannsynligheten for at forskningen holder god kvalitet og at resultatet er pålitelig. Men det er likevel ingen garanti. Også anerkjente forskningstidsskrifter kan komme i skade for å publisere studier som har metodiske svakheter.

Narremedisin?

Når man forsker på effekten av en helsebehandling, er det vanlig å dele deltakerne i studien inn i to grupper. Den ene gruppe får behandlingen man ønsker å forske på, og den andre gruppen får en virkningsløs narremedisin (placebo). Siden forskerne ønsker å se om behandlingen virker bedre enn narremedisinen, er det viktig at narremedisinen faktisk er virkningsløs.

I forskningen på flere helsebehandlinger har man sett at dette er utfordrende. For eksempel har man i forskningen på akupunktur brukt teleskopiske nåler som placebokontroll. Det har imidlertid vist seg at slike nåler også kan ha en mulig effekt. Det er derfor blitt et diskusjonstema hvorvidt slike nåler kan brukes som kontrollbehandling eller ikke. Denne problemstillingen gjør også at det diskuteres hvorvidt man kan stole på konklusjonene i kunnskapsoppsummeringer av studier med slike mulige svakheter.

Blindet?

For å sikre at man kan stole på forskningsresultatene, designer forskerne ofte studiene slik at ikke deltakerne eller behandleren vet hvem som får behandlingen man forsker på. Er behandlingen man forsker på i form av en pille, lager man gjerne også narrepiller. Disse er uten virkestoffet i medisinen man ønsker å finne ut effekten av, men har ellers samme utseende og innpakning. Slik forsøker man å sikre at deltakerne har like forventninger til behandlingen uavhengig om de får medisin eller narremedisin.

Hvis deltakeren i en studie ikke vet om denne får medisin eller narremedisin, kalles det for en blindet studie. Hvis behandleren heller ikke vet hvem som får hva, kalles det for en dobbel-blindet studie.

Noen behandlinger er derimot nesten umulige å blinde. Eksempler på dette er behandlinger som samtaleterapier og fysikalske behandlinger som fysioterapi, akupunktur og massasje hvor behandlingene skjer åpent med behandler og deltaker til stede. Slike behandlinger omtaler forskerne gjerne for komplekse behandlinger, og i forskningen på slike er det som regel en fare for at manglende blinding påvirker resultatet. Først og fremst fordi ulike forventninger til behandlingen kan påvirke hvilken effekt behandlingen har. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om placeboeffekten og alternativ behandling.

I forskningen på komplekse behandlinger har det derfor blitt mer vanlig med det som kalles sammenlignende effektforskning. For eksempel kan man sammenligne effekten av fysioterapi, akupunktur og samtaleterapi på kroniske smerter i en og samme studie og la kontrollgruppene få medikamentell behandling som er lettere å blinde.

Klinisk relevant?

Når man gjør klinisk forskning, er man opptatt av at behandlingen gis så likt og nært opp til klinisk praksis som mulig. Hvis behandlingen gis på en helt annen måte enn slik den gis i virkeligheten, kan dette svekke verdien av resultatene, siden det blir vanskeligere å si om effektene man observerer vil være den samme for pasientene som får behandlingen i det virkelige liv.

Dette er for eksempel tilfelle ved en del akupunkturstudier, der alle pasientene får nåler satt i de samme, forutbestemte akupunktene for det samme helseformålet. Selv om man i studier har sett liten eller ingen forskjell i for eksempel smertelindring mellom nåler som settes i de klassisk «riktige» akupunktene og andre steder på kroppen, kritiseres denne forskningsmetoden fordi den ikke samsvarer med klinisk praksis, der akupunktører ikke alltid benytter de samme punktene og det samme antall nåler på pasienter med samme symptomer. Dette gjør også at det diskuteres hvor mye man kan stole på konklusjonene i kunnskapsoppsummeringer av studier med slike mulige svakheter.

Et annet tema som diskuteres er om en studie ikke bør se på mer enn nålestikket, pillen og så videre.  Innenfor flere helsebehandlinger legger behandleren vekt på mer enn selve behandlingsteknikken (komponenten). Vi vet også fra undersøkelser at det er vanlig blant alternative behandlere å tilby flere terapier og kombinere disse i sin pasientbehandling. Mange behandlere mener den totale behandlingssituasjonen som kan inkludere samtale om eksistensielle og følelsesmessige problemer, kostholdsråd og treningsråd også har en effekt som bør telles med, for at forskningen skal være klinisk relevant.

Grunnforskning og anvendt forskning

Forskning kan grovt deles opp i to hovedkategorier: grunnforskning og anvendt forskning.

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om hvordan noe virker, er bygget opp eller henger sammen. Grunnforskning analyserer egenskaper, strukturer og sammenhenger med sikte på å formulere og teste hypoteser, teorier eller vitenskapelige lover.

Man kan for eksempel ha en teori om hvordan sammentrekningsmekanismene i hjertet fungerer på mennesker som er rammet av infarkt, i forhold til friske hjerter. Om denne teorien holder, kan man så undersøke ved å eksperimentere med rotter og mus.

Grunnforskningen har ikke som mål å frembringe kunnskap som har en bestemt anvendelse, men skal skaffe til veie kunnskap som kan være avgjørende for forskere innen anvendt forskning. Innen helse og sykdom søker grunnforskningen blant annet kunnskap om menneskets biologiske strukturer, og de cellulære og molekylære prosessene ved sykdom.

Grunnforskning innen helse og sykdom kan for eksempel gi svar på spørsmål som dette:

  • "Hva skjer i bukspyttkjertelen hos mennesker som får diabetes?"
  • "Hvilken funksjon har hypofysen?"
  • "Hva skjer med aktiviteten i hjernen hos personer som får akupunkturbehandling?"
  • "Kan healing påvirke immunresponsen eller metabolismen i kreftceller?"

Anvendt forskning skal frembringe kunnskap som kan brukes til bestemte praktiske formål. Anvendt forskning bygger blant annet på kunnskap fra grunnforskningen: En bedre forståelse for hva som skjer i bukspyttkjertelen hos mennesker med diabetes, kan bidra til nye ideer til forskning, som kan denne gruppen bedre medisiner med færre bivirkninger.

Anvendt forskning innen helse og sykdom kan for eksempel gi svar på spørsmål som dette:

  • "Kan medikament X redusere antall epileptiske anfall?"
  • "Kan tilskudd av selen forebygge prostatakreft?"
  • "Kan brokkoli i kostholdet forebygge kreft?"
  • "Kan akupunktur redusere post-operativ kvalme hos barn?"
  • "Kan tankefeltterapi effekt dempe symptomer på sosial angst?"
  • "Kan healing bidra til at kreftpasienter som får cellegift er mindre utsatt for infeksjoner?"

Kunnskapsoppsummeringer og metastudier

En kunnskapsoppsummering er en oppsummering av hva forskningen samlet sett sier, for eksempel om effekten av en behandling på et bestemt helseproblem. På norsk kalles kunnskapsoppsummeringer også for, oversiktsstudier, samlestudier, metastudier og oppsummert forskning. På engelsk kalles kunnskapsoppsummeringer ofte for meta analysis og systematic reviews.

Kunnskapsoppsummeringer utføres ved at forskere søker etter studier som omhandler den behandlingen og det helseproblemet de vil forske på. Når forskerne har samlet inn studiene  vurderer de kvaliteten på dem. De studiene som er av god nok kvalitet blir tatt med videre. Deretter undersøker de hva disse studiene samlet sett sier om effekten av behandlingen.

Metaanalyse

Hvis det er grunnlag for å slå tallene fra studier sammen, utfører forskerne det som kalles en meta-analyse. De får slik et større tallgrunnlag i utregningen av effekten av behandlingen. Dersom forskerne har funnet flere studier, men ser at de er for ulike til å slå de sammen, har de likevel et større grunnlag til å uttale seg om hva man vet om effekten av behandlingen.  

Nettverksmetaanalyse

Det finnes også tilfeller der forskerne har inkludert flere former for behandling, og utført en såkalt nettverksmetaanalyse (network meta-analysis). Forskerne har da inkludert flere former for behandling og sammenligner effekten av disse opp mot hverandre. Det er for eksempel gjort en slik oppsummering på effekten av akupunktur. Der sammenlignet forskerne flere former for akupunktur med standard behandling av smerter som skyldes slitasjegikt i kneet. Siden forskerne har utført en nettverksanalyse, kan de i tillegg til å si noe om effekten av flere formere for akupunktur sammenlignet med standard behandling, si om det var forskjellen i effekt på ulike former for akupunktur.  

Ikke alltid klare svar

At det finnes gode analyseverktøy betyr ikke alltid at man får klare svar. Det kan for eksempel være svakheter ved de inkluderte studiene som gjør at man ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Eller at konklusjonene i studiene spriker så mye at det ikke er mulig å si om forskningen peker i den ene eller andre retningen.

Hvis man vil vite hva forskningen sier om effekten av en konkret behandlingsteknikk, er det ikke alltid kunnskapsoppsummeringer gir et klart svar. Et eksempel på dette er hvis forskerne som utfører kunnskapsoppsummeringen har valgt å inkludere studier basert på det å gå til en behandler, og ikke behandlingsteknikken i seg selv. Ting som samtalen behandleren har med pasienten kan ha en effekt. Eller den kan påvirke forventningene pasienten har til behandlingen, og slik påvirke utfallet ved å forsterke placebo eller- noceboeffekten. Fordelen er at konklusjonen om effekten vil kunne være nærmere den effekten man kan forvente ved å gå til behandleren. Men det kan være uklart hvilken effekt en konkret behandlingsteknikk har i seg selv

Ifølge Oxford Centre for Evidence-based Medicine (OCEM) danner kunnskapsoppsummeringer det beste grunnlaget for råd om bruk og utøvelse av en helsebehandling. Kapitlene "Virker det?" i NAFKAMs faktaartikler er basert på kunnskapsoppsummeringer som oppfyller OCEMs 1a-krav. Det vil si at informasjonen vår om effekten av en alternativ behandling mot et bestemt helseproblem er basert på kunnskapsoppsummeringer som har inkludert minst to RCTer. I tråd med Oxford-kriteriene er det ikke et krav at studiene må være slått sammen i en meta-analyse. Les mer om kravene vi setter til oppsummert forskning her.

Kliniske effektstudier

En klinisk effektstudie er et eksperiment der man undersøker hvorvidt en bestemt behandling/medisin har effekt på mennesker med en bestemt lidelse.

For at slike studier skal gi sikre svar, må den ofte involvere mange studiedeltakere som fordeles tilfeldig (randomiseres) til en testgruppe og en kontrollgruppe. Denne typen studier kalles randomiserte kontrollerte studier (RCT). 

Typiske forskningsspørsmål i kliniske effektstudier kan være:

  • "Har akupunktur effekt på svangerskapskvalme?"
  • "Vil tilskudd av natto redusere risikoen for beinbrudd?"

Pilotstudier

Store forskningsprosjekter er ofte svært kostbare og tidkrevende. Før man setter i gang store kliniske studier, gjennomfører man derfor som regel en pilotstudie. Dette er en slags prøveklut, som har til hensikt å undersøke om studieopplegget fungerer og om det er mulig å skaffe nok studiedeltakere.

En pilotstudie involverer bare en liten gruppe forsøksobjekter (for eksempel mennesker eller dyr). Gjennom pilotstudien kan forskerne avdekke eventuelle mangler og svakheter med det planlagte forskningsprosjektet, og kanskje få svar på om det har noen hensikt å sette i gang et større studie.

Forskning på virkningsmekanismer

Studier på virkningsmekanisme undersøker ikke om en behandling virker, men hvordan den virker - gjennom psykologiske eller kroppslige mekanismer. Utgangspunktet kan da være at annen forskning har vist at en bestemt behandling har en viss effekt på en gitt lidelse, men uten at man kan forklare hvordan. Dette er en forskningsmetode som brukes for å få kunnskap om hvordan eller hvorfor en behandling virker.

Et eksempel på et forskningsspørsmål i en studie på virkningsmekanismer kan være:

"Hvilke biologiske og/eller fysiologiske mekanismer kan forklare akupressurbehandlingens positive virkning på kvalme?"

Forskning på brukererfaringer (brukerundersøkelser)

I forskning på brukererfaringer kan man for eksempel være interessert i hvordan pasienter selv mener at en behandling virker. Dette handler med andre ord om pasienters subjektive meninger, og ikke hva objektive målemetoder forteller om behandlingens virkning.

Slike studier gir dybdekunnskap om pasientenes individuelle opplevelser av hvordan behandlingen virker, både på deres livskvalitet og på symptomene. Brukerundersøkelser kan kombineres med kliniske effektstudier for å få kunnskap om forholdet mellom objektiv/ målbar effekt og subjektiv/ erfart effekt.

Et eksempel på et typisk forskningsspørsmål i brukerundersøkelser innen alternativ behandling kan være:

"Hvordan erfarer kreftpasienter betydningen av daglig meditasjon på sin opplevelse av livskvalitet?"

Kvantitativ forskning

I kvantitativ forskning måles og telles forekomsten av ett fenomen i forhold til et annet.

Man kan for eksempel undersøke i hvilken grad det er en sammenheng mellom livsstil og høyt blodtrykk. I denne studien må forskerne måle blodtrykket til et stort antall mennesker, som også svarer på en rekke spørsmål om sin livsstil, som for eksempel kosthold, mosjon, arbeidsforhold, bruk av tobakk og alkohol.

Gjennom statistiske analyser kan forskerne så beskrive sammenhengen (assosiasjonen) mellom livsstil og blodtrykk hos forsøkspersonene. Dersom forskerne ønsker å undersøke om mosjon senker blodtrykket, må det gjøres i egne studier som foregår over tid, eventuelt i et eksperiment (RCT).

Et eksempel på et forskningsspørsmål som krever en kvantitativ metode kan være:

"Har mosjon effekt på blodtrykket til menn over 50 år?"

Kvalitativ forskning

I kvalitativ forskning er man interessert i kunnskap som vanskelig lar seg måle eller telle. Kvalitative forskningsmetoder brukes når man søker dybdekunnskap om et fenomen.

Leter vi etter sammenhenger mellom livsstil og blodtrykk som i eksemplet foran, kan en kvalitativ intervjustudie av dette gi en dybdebeskrivelse av de ulike delene av livsstilen til forskjellige mennesker med høyt blodtykk.

Disse dybdebeskrivelsene kan for eksempel bidra til mer presise spørsmål og definisjoner av begreper i en eventuell kvantitativ del av studien.

Kvalitative forskningsmetoder er velegnet når vi trenger å forstå menneskelige relasjoner, motivasjoner og samhandling. Eksempler på forskningsspørsmål der kvalitative forskningsmetoder er egnet er:

  • "Hvordan påvirker alvorlig sykdom unge menneskers selvfølelse?"
  • "Hvordan kommuniserer pasienter med ulike yrkesgrupper innenfor det offentlige helsevesenet?"

Kvalitativ og kvantitativ forskning belyser altså ulike sider av et fenomen, som for eksempel utbredelse av livsstilsrelatert høyt blodtrykk på den ene siden, og hvordan folk begrunner og beskriver sin livsstil på den andre siden. I et økende antall studier kombinerer man kvantitative og kvalitative metoder, for å få kunnskap både om utbredelse av et fenomen, og en teori om årsaken til at fenomenet eksisterer i et gitt omfang.

Kombinasjon av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder brukes også for å kvalitetssikre studier. En kvalitativ studie kan gi oss kunnskap om hvilke spørsmål som kan gi gode svar på det vi vil vite i en kvantitativ studie. Likeså kan en kvalitativ studie avdekke om spørsmålene forstås og er mulige å svare på, av de som skal delta i studien.

In vitro og In vivo forskning

Når forskning foregår in vitro, studerer man en isolert del av en helhet.

Man forsker for eksempel på menneskeceller, celledeler, organer og vev utenfor helheten (menneskekroppen). I utviklingen av nye medisiner starter forskerne ofte med forskning in vitro: De studerer for eksempel hvordan kreftceller i et reagensglass reagerer når en aktuell medisin tilsettes.

Det er viktig å vite at selv om forskningsresultater kanskje er positive in vitro, så er det fortsatt langt fram til man vet hvordan medisinen virker på mennesker som har kreft. Positive resultater fra in vitro-forskning kalles ofte "lovende", men man vet ikke hvordan medisinen vil virke på andre celler og prosesser i en levende kropp, hvilken dosering som er den beste, hvordan mat, drikke og annen samtidig behandling vil påvirke effekten av den.

Derfor må forskning in vitro alltid følges opp med forskning in vivo, hvor medisinen prøves ut på helheten. Vanligvis følger man opp in vitro forskning med in vivo forskning på dyr, før det eventuelt forskes in vivo på mennesker.

Forskning på dyr (dyreforsøk)

En del forskning innen helse og sykdom vil alltid bli gjort på dyr, før man eventuelt går videre og forsker på mennesker. For eksempel gjelder dette utforskning av medisiner. Grunnen til det er at lovverket har strenge regler for hvilke eksperimenter man kan utsette mennesker for.

Å teste ut nye medisiner eller kirurgiske metoder innebærer alltid en risiko for uønsket virkning (bivirkning). Dyreforsøk brukes derfor gjerne i en tidlig fase av forskningen hvor mulige virkningsmekanismer og toksisitet (giftighet) kan undersøkes. Når en medisin eller behandlingsmetode viser positive resultater og få bivirkninger i dyreforsøk, kan neste steg være å teste dette ut på mennesker.

Resultater av dyreforsøk er ikke nødvendigvis overførbart til mennesker. Selv om dyr ligner mye på mennesker, er det likevel såpass store forskjeller at man aldri kan ta i bruk behandling på mennesker utelukkende på bakgrunn av dyreforsøk. Historien har vist oss mange eksempler på at en slik kobling er ugyldig.

Forskning på system- og komponenteffekt

Å forske på en behandlings systemeffekt handler om å undersøke hvorvidt behandlingen med alt den innebærer har effekt. Da forsker man eksempel forske om det å gå til homøopat har effekt på høysnue, i forhold til det å ikke gå til homøopat.

Dersom man skulle undersøke om ett bestemt homøopatisk middel har effekt på høysnue, forsker man på komponenteffekten av behandlingen. I tilfellet med homøopati mot høysnue, vil en studie på komponenteffekt gjøres ved at en gruppe mennesker med høysnue får en bestemt homøopatisk medisin, og en annen gruppe (kontrollgruppen) får placebomedisin (narremedisin), for deretter å sammenligne resultatet.

Forskning på systemeffekt kan gi svar på om det er noe annet og/eller mer som spiller inn på resultatet enn selve behandlingskomponenten. Det kan eventuelt dreie seg om samhandling mellom homøopat og forsøkspersonen, eller om livsstilsråd som forsøkspersonen får som en del av behandlingen.

Det å "gå til" for eksempel en akupunktør, homøopat, healer eller andre behandlere; å bli intervjuet om og å snakke om andre ting enn selve symptomene; å motta behandling som presenteres som særlig individualisert/ helhetlig og det å motta kostholds- og livsstilsråd, vet vi generelt kan ha terapeutisk betydning. 

Randomiserte kontrollerte studier (RCT)

En RCT-studie er et eksperiment som kan brukes til å undersøke både system- og komponenteffekter av behandling. Denne typen studier kan brukes til å undersøke effekten av en medisin, en behandlingsform (for eksempel akupunktur), eller en behandlingsstrategi (for eksempel oppfølging av pasienter med bruk av telemedisin).

I en RCT fordeles forsøkspersonene tilfeldig (randomiseres) til en eksperiment-/intervensjonsgruppe eller til en kontrollgruppe. Det er studiens forskningsspørsmål som avgjør hvilken behandling personene i eksperiment- og kontrollgruppen får. Personene i eksperimentgruppen får f. eks aktiv medisin, akupunkturbehandling, eller oppfølging via telemedisin. Personene i kontrollgruppen får f. eks narremedisin (placebo), ingen behandling eller vanlig skolemedisinsk behandling. Dersom kontrollgruppen får virkningsløs narremedisin, kalles det et placebokontrollert forsøk.

Gruppene som sammenlignes må være så like som mulig med hensyn til faktorer som kan påvirke resultatet av eksperimentet. Slike faktorer kan for eksempel være alder, kjønn, livsstil, eventuelt andre sykdommer, og kosthold. Når studien er ferdig, sammenligner forskeren resultatene i eksperiment- og kontrollgruppen for å se om behandlingen i eksperimentgruppen hadde større effekt enn det som kunne observeres i kontrollgruppen.

Dersom formålet med studien er å undersøke effekten av en medisin, kan den gjøres dobbelt blindet. Dette betyr at verken behandler eller forsøksperson vet hvem som får aktiv medisin og hvem som får narremedisin. I enkelte studier er det imidlertid vanskelig å gjennomføre forsøk uten at behandleren vet hvem som får den virkelige medisinen. Da er studien blind, og ikke dobbelt blind.

I slike tilfeller er det derfor viktig at den som analyserer data er blindet for / uvitende om hvem forsøkspersonene er og hvilken type behandling de har fått.

Eksempler på forskningsspørsmål i randomiserte kontrollerte studier innen helse og sykdom kan være:

  • ”Kan tilførsel av vitamin D til kvinner som behandles for brystkreft øke kvinnenes overlevelse?”
  • "Kan akupunkturbehandling redusere hetetokter hos kvinner i overgangsalderen?"
  • "Kan ortopediske pasienter følges like godt opp med telemedisinsk overføring av konsultasjon som ved vanlig kontroll i poliklinikken?"
  • "Hvilken behandlingspakke virker best for personer med stiv nakke? Å gå til akupunktør, homeopat eller lege?"

Case-studier

I case-studier forskes det på ett eller noen få objekter eller fenomener. Formålet med denne typen studier kan være å få dybdekunnskap om et fenomen i den hensikt å utvikle teori om hvordan noe forholder seg, eller å teste en hypotese på en liten gruppe, før man investerer i en stor studie på et representativt utvalg.

I det første tilfellet kan man for eksempel være interessert i å utvikle en teori om eventuelle psykososiale årsaker til utviklingen av fibromyalgi. Da vil det være hensiktsmessig å foreta dybdeintervjuer med få utvalgte personer med diagnosen fibromyalgi for å kartlegge deres livs- og helsesituasjon i årene forut for diagnosen.

I det andre tilfellet kan man for eksempel ha en hypotese om at regelmessige visualiseringsøvelser over tid kan endre tankemønstre i en slik grad at pasientenes måter å tenke og reagere på endres. For å sjekke om denne hypotesen kan ha noe for seg, kan man starte med å teste den på noen få mennesker. En case studie kan med andre ord også være en pilotstudie, altså en innledende ”prøveklut” forut for en større studie.

Epidemiologiske studier

Epidemiologi er vitenskapen som studerer forekomsten av sykdommer i befolkninger og hvilke faktorer som påvirker forekomsten. Epidemiologisk forskning gjøres alltid på befolkningsgrupper. Med befolkningsgrupper mener man grupper av mennesker som har noe felles. Noen ganger er man opptatt av grupper som bor i samme geografiske område, mens andre ganger er man for eksempel interessert i folk som røyker, en bestemt yrkesgruppe eller mennesker som trener mye.

Epidemiologiske studier deles gjerne inn i 2 hovedgrupper: Deskriptiv og analytisk epidemiologi.

Deskriptiv epidemiologi undersøker og beskriver forekomst/utbredelse av sykelige tilstander i en befolkning. Deskriptiv epidemiologi danner et viktig grunnlag for forskning på årsakssammenhenger, det som kalles analytisk epidemiologi. Kreftregisteret er et eksempel på data/informasjon som kan brukes til deskriptiv epidemiologi. Det kan gi viktig kunnskap som kan brukes i analytisk epidemiologi til å identifisere mulige risikofaktorer for utviklingen av kreftsykdommer.

Analytisk epidemiologi undersøker mulige årsakssammenhenger. Man kan for eksempel undersøke hva som kan være mulige årsaker til at Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av multippel sklerose (MS) og beinskjørhet (osteoporose). Analytiske epidemiologiske forskningsspørsmål oppstår som regel på bakgrunn av resultatene fra deskriptive epidemiologiske studier.

Det finnes 2 hovedgrupper av analytiske epidemiologiske studiedesign: Observasjonelle og eksperimentelle epidemiologiske studier. Også under disse finner man flere undergrupper:

1. Observasjonelle epidemiologiske studier:

En case-control-studie er en observasjonell epidemiologisk studie hvor man sammenligner en gruppe personer som har en sykdom eller et symptom, med en gruppe friske personer. De friske personene utgjør da kontrollgruppen. Hensikten med denne typen studie er å finne frem til hvilke faktorer som kan ha gjort de syke syk. Dette er en såkalt retrospektiv studie, fordi man begynner med personer som allerede er syke (og friske personer, som de kontrolleres mot/sammenlignes med) for så å innhente opplysninger om hva de syke har blitt utsatt for før de ble syke. Hvis det viser seg at alle de syke har gjort noe av det samme, som kontrollgruppen ikke har gjort, så kan man formulere en hypotese om at dette er en mulig årsak til sykdommen.

En stor og vanlig feilkilde i case-control-studier er at det er svært vanskelig å plukke ut et utvalg friske kontrollpersoner som er representative for alle friske. Gruppen ”friske mennesker i Norge” er jo ikke en ensartet gruppe. En annen feilkilde er at opplysninger om mulige årsaksfaktorer innhentes etter at de syke er blitt syke. Folks hukommelse er ikke alltid like god, og syke og friske kan ha forskjellig evne og grunner til å ”vri hjernen” sin for opplysninger som kan ligge langt tilbake i tid.

En annen type observasjonell epidemiologisk studie er kohortstudier. I slike tester man en hypotese som er utviklet, fra for eksempel en case-control-studie. I en kohortstudie følger man en gruppe mennesker over tid, hvor de fleste vil være friske. Gruppen må helseundersøkes gjentatte ganger i forskningsperioden,  som kan vare over flere år. I tillegg må deltakerne besvare en rekke spørsmål om helsen sin, sykdommer i familien, livsstil, livssituasjon osv. Tromsøundersøkelsen er et eksempel på en stor kohortstudie. Her er forskerne interessert i å se hvem som utvikler hvilke sykdommer, og om disse har noe felles i tiden forut for sykdomsutbruddet.

Et annet eksempel på kohortstudier er dette: En gruppe forskere har en hypotese om at nattskiftarbeidende kvinner har økt risiko for brystkreft. De vil følge en relativt stor gruppe kvinner over lang tid, for å se om de nattskiftarbeidende blant disse utvikler brystkreft i større grad enn de dagarbeidende.

En av de største utfordringene for forskerne i denne typen studier er å få øye på andre mulige faktorer som gruppen kan ha felles og som kan være den egentlige risikofaktoren: Det kan være andre forhold enn selve arbeidstiden på døgnet som påvirker utviklingen av brystkreft.

I undertypen økologiske studier undersøker man om forekomsten av et fenomen (for eksempel en sykdom, et symptom eller en type atferd) i en befolkning henger sammen med forekomsten av noe (for eksempel en type atferd eller påvirkning fra omgivelsene) man antar kan være årsak til fenomenet. Eksempler på mulige økologiske studier:

  • En studie som sammenligner dødelighet av brystkreft i et land, med salget av p-piller over en bestemt tidsperiode.
  • En studie som sammenligner forekomsten av osteoporose (beinskjørhet) med forbruket av melkeprodukter i en befolkning over en bestemt tidsperiode.

Økologiske studier er hypotesedannende studier. Det vil si at hvis man for eksempel finner en høy forekomst av osteoporose i en befolkningsgruppe som har høyt forbruk av melkeprodukter, så kan det danne grunnlag for flere hypoteser og dermed nye forskningsprosjekter. Man kan da undersøke hvorfor melk som inneholder mye kalk, tilsynelatende ikke virker forebyggende mot osteoporose, eller man kan undersøke hvorfor den aktuelle befolkningsgruppen ikke ser ut til å kunne nyttiggjøre seg av kalktilførselen fra melkeprodukter.

2. Eksperimentelle epidemiologiske studier:

I slike studier undersøker man effekten av påvirkning på en befolkning/gruppe. Til forskjell fra observasjonelle studier, styrer forskerne hva forsøksgruppen skal utsettes for. Man kan for eksempel kjøre opplysningskampanjer for å fremme sunt kosthold og mer fysisk aktivitet i befolkningen.

For å se om dette har hatt effekt på befolkningens helse, kan man for eksempel undersøke en eller flere representative og tilfeldig utvalgte grupper i befolkningen, før, og en stund etter kampanjene. Man kan også velge ut en gruppe av befolkningen som man ytterligere deler i to tilfeldig valgte grupper. Den ene gruppen utsetter man for kampanjen, mens den andre fungerer som kontrollgruppe.

Slik leser du forskning

I tillegg til at de ulike forskninsgmetodene og begrepene som brukes kan være vanskelig å forstå, er forskere beryktet for å skrive innviklet og på fagspråk. Noen ganger er det heller ikke helt tydelig hva konklusjonene deres egentlig omfatter.

Slikt kan bidra til at også oppsummert forskning blir krevende å forstå, og dermed hva forskningen faktisk gir grunnlag for å si og ikke si. Siden de fleste av forskningsbibliotekene som vi henter oppsummeringer fra er åpne og tilgjengelige for alle, kan det være nyttig å kjenne til noen vanlige fraser og "merkelapper" du kan støte på der:

  • "Har trolig effekt": Forskere som har gått gjennom den samlede forskningen mener at studiene  viser en gjennomgående og betydelig effekt mot det aktuelle helseproblemet, og at disse studiene er så store og metodisk gode at funnene av effekt mest trolig stemmer

  • "Ser ut til/ tyder på/ har muligens effekt": Forskere finner at de studiene som foreløpig er gjort viser effekt mot helseproblemet, men mener det er nødvendig med flere og/ eller bedre studier som eventuelt kan bekrefte disse innledende, lovende resultatene. Forskningen ser altså ut til og tyder på at det virker, men forskerne kan ikke si det helt sikkert før mer forskning eventuelt bekrefter dette.

  • "Ser ikke ut til/ tyder ikke på/ har muligens ikke effekt": Forskere mener at studiene som er gjort viser at behandlingen ikke har effekt mot helseproblemet. Imidlertid mener de at det er forhold ved studiene som gjør at de ikke kan si det helt sikkert før mer forskning eventuelt bekrefter dette.

  • "Har trolig ikke effekt": Forskerne mener at studiene gjennomgående viser at behandlingen ikke har effekt, og at studiene er store og gode nok til å si at dette mest trolig stemmer.

  • "Vet ikke/ dokumentasjonen er utilstrekkelig": Forskerne mener at studiene som er gjort er så få/ små, forskningsmetodisk mangelfulle og/ eller at resultatene er så sprikende og motstridende at studiene ikke gir dem noe pålitelig grunnlag til å avgjøre om behandlingen har effekt eller ikke. 

Les mer

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: