Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling

Denne artikkelen har som mål å gi noen generelle forsiktighetsregler og tips til informerte helsevalg, for tryggere bruk av alternativ behandling.

Mange nordmenn setter sammen sitt eget helsevesen hvor alternativ behandling inngår. For å hjelpe deg til å ta gode og trygge valg for din egen helse, har vi laget en liste over ting du bør tenke gjennom når du vurderer å bruke alternativ behandling.

  • Vær en aktiv og informert pasient. Alternativ behandling er i liten grad standarisert, både når det gjelder sykdomsforståelse, teknikker for utøvelse og behandlingsfokus. Finn ut om det er gjort uavhengig forskning på behandlingen, som kan si noe både om effekt og sikkerhet. Slik forskning kan gi andre svar enn enkeltpasienters opplevelser og erfaringer.
     
  • Snakk med legen din om all alternativ behandling du bruker eller vurderer å bruke. Ta med deg upartisk informasjon  - for eksempel fra NAFKAM - om kjente fordeler og ulemper ved behandlingen til drøfting med legen, for en vurdering basert på hele din helsetilstand. Bruk av alternativ behandling dokumenteres ikke i pasientjournalen din hos Helsenorge med mindre du forteller legen din om dette, eller skriver det inn selv. 
     
  • Snakk også med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om de helseproblemene som du søker hjelp for, og få klarhet i hvorfor og hvordan hen mener den aktuelle behandlingsformen skal kunne være til hjelp for deg - spør om hva du kan forvente, tid/ antall behandlinger, om kjente reaksjoner, bivirkninger og risiko, om det er noe ved deg og din totale helsesituasjon som gjør at du bør være obs på ved bruk, og lignende. Spør også om behandleren er medlem i et faglig forbund og står i det offentlige Utøverregisteret. Eventuell utdanning innen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller ansvar som det autorisert helsepersonell har.
     
  • Tenk over hvordan behandleren eller produsenten beskriver behandlingen. Vær ekstra oppmerksom hvis det brukes begreper som «vitenskapelig gjennombrudd», «mirakelkur», «hemmelig ingrediens», «quick fix» eller «eldgammelt middel». En enkel huskeregel kan være at hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det vanligvis det. Hvis du har funnet informasjonen på internett, bør du stille deg følgende spørsmål:
    • Hvem driver nettstedet? Er nettstedet underlagt norsk lov?  Hvordan vet du at de kan stoles på?
    • Hva sier de? Hva er det de vil - opplyse deg, overbevise deg eller selge deg noe? Virker påstandene deres for gode til å være sanne?
    • Når ble informasjonen deres publisert eller sist gjennomgått? Er den oppdatert?
    • Hva bygger de informasjonen sin på - viser de for eksempel til forskning? Er forskningen gjort på mennesker, dyr eller celler i reagensglass på lab'en? Gjør de dokumentasjonen for helsepåstandene sine tilgjengelig for folk flest?
       
  •  "Naturlig" er ikke det samme som "ufarlig". Naturprodukter så som plantebaserte legemidler, naturmidler, urter og kosttilskudd kan gi bivirkninger når de brukes alene, hemme effekten av viktige medisiner og/ eller forfalske resultater fra medisinske prøver. Ikke bruk slike produkter på andre måter enn det som angis i pakningsvedlegget. Kontakt RELIS sammen med legen din hvis du er usikker på om din samlede bruk av medisiner og andre helseprodukter er trygg eller ikke. Direktoratet for medisinske produkter (DMP), råder alle som skal ha planlagte operasjoner til å avslutte bruken av slikt 1-2 uker før inngrepet.
     
  • I Norge trenger man ikke dokumentere medisinske kunnskaper eller ha noen tillatelse fra myndighetene for å tilby og utøve alternativ behandling. Alternative behandleres diagnose- og behandlingsmetoder kan gi andre resultater enn du får i helsevesenet. Alternative behandlere uten tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom kan feiltolke eller overse viktige symptomer som krever virksom behandling. 
     
  • Barn er ikke «små utgaver av voksne». De har ofte vanskelig for å beskrive symptomer; forskningen som er gjort er oftest utført på voksne pasienter, og det fins sjelden forskning på hvor mye barn tåler. Utvis derfor ekstra forsiktighet ved alternativ behandling av barn som du er forelder eller foresatt til.
     
  • Hjelp, støtte og erstatning fra det offentlige ved pasientskade gjelder som hovedregel ikke når du går til en alternativ behandler, og kun i visse tilfeller dersom du mottar slik behandling fra autorisert helsepersonell.

Du bør aldri erstatte eller utsette nødvendig behandling fra lege, sykehus, eller andre offentlige helsetjenester til fordel for alternativ behandling.

NAFKAMs omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere.

NAFKAM tar ikke ansvar for eventuell bruk av alternativ behandling; verken på basis av omtaler vi har eller mangler.

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: