Soile Hämäläinen disputerte nylig med avhandlingen " "I sound" - yoik as embodied health knowledge" og fikk graden dr. philos i helsevitenskap. Hämäläinen har bakgrunn i musikkvitenskap og fikk idéen til avhandlingen i sin første lunsjpause på NAFKAM, på høsten i 2014.
- Jeg og et par kollegaer snakket om løst og fast om mine forskningsinteresser da temaet joik dukket opp. Jeg ble nysgjerrig på mulige sammenhenger mellom joik og helse, og fant ikke noe forskning på temaet, sier hun.
Spiren var sådd og Hämäläinen gikk i gang med å utforske om forskning på dette temaet i det hele tatt var ønskelig. Hun var håpefull, men tok det ikke for gitt at hun skulle få deltakere til studien.
- Jeg var usikker på hvordan det ville bli sett på at en ikke-same skulle forsøke å samle kunnskap rundt joik og helse. Saken er at jeg ble tatt veldig godt imot og det var overraskende mange folk som ville dele sine erfaringer med meg. Jeg gjorde intervjuer med til sammen 25 personer i to ulike forprosjekter i årene 2015 og 2017. Sammen med litteraturstudier la disse intervjuene grunnlaget for avhandlingen min.
Kan forbedre humør og hjelpe med selvregulering av følelser
De viktigste spørsmålene Hämäläinen ville ha svar på var:
«Hva gjør joiken gjør med folk, hva er det som gjør at noen joiker? Er joik forskjellig fra sang, eller kan de gjøre samme nytten i en omsorgssituasjon?”
- Joikens helsefordeler er ikke ny kunnskap for samer, men i løpet av doktorgradsarbeidet fikk jeg tilbakemeldinger som "endelig er det noen som stiller disse spørsmålene i en vitenskapelig sammenheng!"
Hämäläinen sier at man vet fra tidligere forskning at musikk kan være helsebringende og øke livskvalitet, og at joik i høyeste grad har de samme egenskapene og virkningene som annen musikk.
- Noen får sin første joik i mors mage, og tar med seg joiken gjennom hele livet. Personsentrert omsorg er idealet i moderne helsevesen, og familiær musikk har vist seg å være den som fungerer for å gjenskape minner, orienteringsevne og trygghet, og lindre aggresjon og agitasjon hos for eksempel personer med demens.
Hun poengterer også at joik frembringer følelser rundt relasjoner og tilhørighet, nettopp fordi joik som regel er knyttet til og beskriver et menneske, dyr, landskap, eller steder.
- Joiken kan fremkalle noe kjært hos den som joiker eller lytter til joik, og gi følelse av identitet og tilhørighet. Den kan også hjelpe med følelseslivet og bidra til selvregulering, som å roe ned et urolig og stresset sinn. Joiken fyller alle kriterier til musikk som har vist seg å fungere i demens- og annen omsorg, sier hun.
Fra dødsstraff til gullrekka
Opp gjennom tidene har det vært sterke meninger og følelser rundt joik. Misjonærer på 1700-tallet beskrev at for å bevare sin helse og lykke må samer joike konstant, men joik har også blitt beskrevet som “djevelens verk” av representanter for kirken, forteller Hämäläinen.
- På 1600-tallet ble joik sett på som trolldomsutøvelse av kirka og straffen for det var dødsdom. Selv om det er lenge siden dødsstraffen, er joiken i vår levetid heller ikke fri for konflikter. Ennå mens jeg snakket med deltakere i 2017 kunne noen fortelle om å ha hørt joiken omtalt som djevelens verk.
Hun sier at noen samer la fra seg joiken på grunn av dette, men når alderdommen kommer kan det være at de hever de selvpålagte restriksjonene og gjenoppdager gleden de hadde av joik.
- Synet på joik og det samiske er heldigvis i endring og jeg merket utviklingen bare i løpet av de årene jeg har jobbet med avhandlingen. Joik har blitt en av sjangrene i NRK-programmet Stjernekamp og du kan se samiske versjoner av BlimE!-sangene på NRK Super. Jeg synes det er interessant, sier hun.
Til og med Spotify-joik kan bedre livskvaliteten
Hämäläinen håper at kunnskap om samer og andre minoriteter kan inngå i helsefaglige utdanninger på nasjonalt plan.
- Det bor samer og andre fornorskede minoriteter i hele landet. Det er ikke å forvente at helsepersonell uten videre skal begynne å joike for å være kultursensitive. Men det hjelper å ha kunnskap og det er ikke nødvendigvis kompliserte tiltak som skal til, sier hun.
Hun forteller at helsepersonell og pårørende for personer med demens med samisk bakgrunn har kommet med konkrete forslag. De som ikke kan joike sjøl, kan spille av joik fra en cd eller Spotify. Så kan de se hvordan beboere på omsorgssenter trives med det.
- Enda bedre er det jo hvis man selv kan lære seg noen joikemelodier og for eksempel bare nynne dem på jobb. Jeg forstår at det kan være utfordrende å innføre nye tiltak i en allerede krevende jobb, men man kan begynne veldig enkelt for å se om det kan forbedre dagen til noen som har et forhold til joik, sier hun.
Les avhandlingen: "I sound" - yoik as embodied health knowledge
Beslektet innhold:
Bruk av tradisjonelle helbredere i områder med samisk og norsk bosetting
