Om undersøkelsen
Metode: Web-intervju (CAWI). Gjennomført på GallupPanelet.
Feltperiode: 11.12.20-12.01.21.
Antall respondenter: N = 2.056 personer
Utvalg: Representativt for befolkningen over 18 år.
Vekting:
a) Kjønn: 49% kvinner/ 51% menn
b) Alder:
| Aldersgruppe | 75 år+ | 60-74 år | 45-59 år | 30-44 år | Under 30 år |
| Andel av N | 6% | 22% | 26% | 26% | 20% |
c) Geografi:
| Region | Trøndelag/ Nord-Norge | Sør-/ Vestlandet | Rest Østland | Oslo og omegn |
| Andel av N | 18% | 31% | 26% | 25% |
d) Utdanning: 34% høyere utdanning/ 66% lavere utdanning
e) Inntekt:
| Inntektsgruppe | Høy (NOK 1 mill+ ) | Medium (NOK 600'- 1 mill) | Lav (<NOK 600') |
| Andel av N | 27% | 30% | 29% |
Estimert feilmargin: +/-2,2%-poeng (der hele utvalget er med).
Spørsmålene:
Spørsmålene vi stilte i denne utgaven, var som følger:
1. Alternative behandlere som ønsker det kan føres opp i et offentlig register. Hensikten med dette registeret er å bidra til økt sikkerhet og vern av pasienter som oppsøker alternativ behandling. Bør myndighetene sette minimumskrav til medisinske kunnskaper hos de som vil føres opp i dette registeret? a) Ja b) Nei c) Vet ikke
2. Hvis du har en kronisk, men ikke livstruende sykdom eller plage og trenger behandling, hvilket av følgende svaralternativ er mest beskrivende for deg? a) Jeg går vanligvis til alternativ behandler fremfor til lege b) Jeg oppsøker vanligvis både lege og alternativ behandler c) Jeg går vanligvis kun til lege d) Jeg oppsøker vanligvis verken lege eller alternativ behandler, men kjøper gjerne kosttilskudd, urter eller lignende «naturprodukter» som er ment for egenbehandling e) Jeg oppsøker vanligvis verken lege eller alternativ behandler, men kjøper gjerne reseptfrie legemidler som er ment for egenbehandling f) Hva jeg gjør, avhenger av type sykdom, situasjon eller hvor jeg er g) Vet ikke
3. Tenk deg at du har ansvar som forelder eller foresatt for et barn under 12 år. Ville du ha vurdert å bruke alternativ behandling for å behandle (forebygge, lindre eller kurere) et helseproblem hos dette barnet? a) Ja b) Nei c) Vet ikke
4. I Norge har vi ingen instans som tar imot og systematiserer uønskede effekter ("bivirkninger") ved bruk av alternativ behandling, slik vi har for legemidler. Syns du at vi trenger en slik instans også for alternativ behandling? a) Ja b) Nei c) Vet ikke
5. Tenk deg at du har en kronisk (langvarig, men ikke dødelig) lidelse og av den grunn går til behandling som du selv betaler, 1-2 ganger pr måned. Hvordan vil en prisøkning på 25% påvirke dette? a) Jeg vil fortsette som før til tross for prisøkningen b) Jeg vil ikke kunne gå så ofte som før på grunn av prisøkningen c) Vet ikke
Svar og kommentarer
Det var bred enighet (83%) om at myndighetene bør sette minimumskrav til medisinsk kunnskap hos alternative behandlere som vil føres opp i registeret for utøvere av alternativ behandling. Dette kan tyde på at medisinsk kunnskap representerer en trygghet og forsvarlige rammer.
Det var også overveiende enighet om at det bør finnes en offentlig instans som tar imot og systematiserer uønskede effekter (bivirkninger) ved bruk av alternativ behandling, slik man har det for legemidler. Mindretallet mente at det ikke var behov, mens 2 av 10 var usikre.
Ved plager som følger av kronisk sykdom, oppsøker klart de fleste lege. Et mindretall oppsøker både lege og alternativ behandler, mens bare noen få vil gå til alternativ behandler fremfor lege. Hver fjerde (23%) sier at hva de gjør avhenger av type sykdom, situasjonen og hvor de er. Resultatene på dette punktet var temmelig sammenfallende med det som ble målt i 2016 og 2017.
En knapp majoritet (52%) av befolkningen oppga at de var åpne for å bruke alternativ behandling for egne barn, enten ved at de sa klart ja (9%) eller at de ville vurdere det ut i fra situasjonen (43%). 43% ville ikke benytte alternativ behandling for sine barn. Personer som i undersøkelsen ellers oppga å ha dårlige erfaringer med helsevesenet viste seg litt mer åpne for slik behandling enn befolkningen for øvrig (9%). Sammenlignet med svarene fra 2017, var det imidlertid en økende skepsis til alternativ behandling av barn. Andelen som uten tvil kunne tenke seg å benytte dette,var halvert (2017: 18%), og gruppen som tok noe avstand økte med 12 prosentpoeng (2017: 31%).
1.1.2021 ble også alternativ behandling fra registrerte utøvere momsbelagt. Det gir tentativt en prisøkning på 25% for behandling fra disse utøverne; som på denne undersøkelsens tidspunkt representerte majoriteten av de som yter slik behandling i Norge. Mer enn halvparten av respondentene svarte at dersom de hadde en kronisk (langvarig, men ikke dødelig) lidelse og av den grunn gikk til behandling som de selv betalte fullt for 1-2 ganger per måned, ville de med en slik prisøkning ikke kunne fortsette å gå like mye til behandling. Nesten hver tredje sa at de ville fortsette som før til tross for prisøkningen, mens ca 2 av 20 var usikre. De som sa de ville bli negativt berørt av prisøkningen, var først og fremst kvinner i alderen 30-44 år, med lavere utdanning enn resten.
I sum oppfatter NAFKAM svarene til å uttrykkke at befolkningen har forventninger til at tjenester som tilbys på dette markedet, skal være trygge for dem å bruke; og at dette er knyttet til en felles basisplattform når det gjelder medisinske kunnskaper.
Les mer
Generelt om NAFKAMs undersøkelser i Kantars Helsepolitiske Barometer
2021-utgaven av Kantars Helsepolitiske Barometer