- Den type «forbønn via teletorg» som nå har vært omtalt blant annet av Verdens Gang, kan anses som noe annet enn «allmenn religiøs virksomhet». Dermed kan lovverket for alternativ behandling trolig legges til grunn for tilbudet og utøvelsen av slike tjenester, sier direktør ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø.
Han lister opp tre momenter som NAFKAM legger til grunn for dette:
- Tjenestene er helserelaterte, ved at de tydelig tar utgangspunkt i sykdom og har til hensikt å bedre helsen.
- Det tas betaling for tjenestene, og de synes å være velorganiserte og profesjonaliserte. Det foreligger klar informasjon om prisopplysninger, faste takster og åpningstider.
- Tjenestene tilbys og leveres utenfor det offentlige helsevesenet.
De ekstra sårbare
- Slike tjenester synes også å rette seg mot alvorlig og kronisk syke uten effektivt behandlingstilbud fra helsetjenesten, og som har dårlige utsikter til å bli friske, fortsetter Vinjar Fønnebø. Dette er ekstra sårbare pasientgrupper.
Forbønn og religiøs helbredelse - virker det?
- Noen kan sikkert leve bedre med sin sykdom ved å bruke slike tjenester, men helbredelse gjennom forbønn og andre religiøse aktiviteter er metafysiske spørsmål, sier Vinjar Fønnebø.
- Tilbydernes forklaringsmodeller og lovnader om helsemessig effekt forutsetter at det er Gud som er behandleren. Da kan man ikke forske på effekt etter allment aksepterte prinsipper og med vitenskapelig metode, fordi dette er umulig å etterprøve.
Er det trygt?
Det er tvilsomt at forbønn i seg selv kan påvirke sykdom negativt, så lenge man ikke velger bort nødvendig medisinsk behandling til fordel for dette. Imidlertid kan manglende helbredelse etter å ha oppsøkt slik forbønn, muligens gi noen pasienter en ekstra belastning i en vanskelig tid.
Er det greit å si at Gud er bedre enn kreftbehandling?
I debatten ble det også trukket frem at en tilbyder av slike tjenester hadde kommet med kritiske utsagn om skolemedisinsk kreftbehandling.Tilbyderen har for øvrig senere poengtert at han ikke mente å råde pasienter til å droppe medisinsk behandling.
- Negativ omtale av motparten er et kjent retorisk grep, som ofte benyttes for å fremme ens eget tilbud og å ytterligere overbevise deg om å prøve det, sier informasjonssjef ved NAFKAM, Ola Lillenes. - Dette må alternative behandlere være forsiktige med. Det kan så tvil om kvaliteten på den norske offentlige helsetjenesten, og setter skolemedisinsk kreftbehandling i et ufortjent dårlig lys overfor sårbare pasienter. Markedsføring av alternativ behandling skal ikke undergrave eller svekke tilliten til verken helsetjenesten, til helsepersonell eller til andre behandlingstilbud.
- På generell basis mener vi ved NAFKAM at helseaktører som likevel fremhever sine egne tilbud til alvorlig syke på bekostning av helsetjenesten og skolemedisinsk behandling ikke framstår som seriøse, og kan sette pasientsikkerheten i fare, sier Lillenes.
Fakta
Utøvelse av all alternativ behandling med mål om å kurere alvorlig sykdom er regulert i Lov om alternativ behandling av sykdom mv. Slik behandling krever i utgangspunktet at behandleren har autorisasjon som helsepersonell, eller «samarbeid eller samforståelse med pasientens lege» for at det skal være lovlig.
Markedsføring med påstander om effekt er generelt i strid med samme lov og dens forskrifter. Den som reklamerer for og yter forbønn mot penger bør være klar over de juridiske begrensinger dette kan sette for virksomheten deres.
NAFKAM registrerer at helsemyndighetene er åpne for å vurdere om det trengs justeringer i dagens regelverk på feltet alternativ behandling, og bidrar gjerne i dette.
NAFKAM oppfordrer den som har hatt gode eller dårlige sykdomsforløp som man tilskriver alternativ behandling, om å melde inn sin historie til vårt Register for ekspesjonelle sykdomsforløp. Registeret har til hensikt å danne grunnlag for mulig senere forskning, samt å trygge norske pasienters sikkerhet.
