Nevrolingvistisk programmering/ psykologi (NLP)

Redaksjonen | 29. jan 2023
Les denne artikkelen på norsk

Verkar det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
NLP er en selvhjelpsteknikk som bygger på tanken om hvordan menneskets språk og såkalte indre kommunikasjon påvirker våre tanker, følelser og atferd; samt at dette påvirker helsa.

NLP står for nevrolingvistisk programmering/ psykologi. NLP er en form for selvhjelp, der man først bevisstgjøres hvorfor man tenker som man tenker, og gjør som man gjør. Med denne selvinnsikten skal man så kunne identifisere ugunstige tanke- og atferdsmønstre, som ifølge teorien bak NLP utgjør menneskets egne begrensinger i forhold til forskjellige utfordringer man lever med eller støter på. 

Ifølge NLP-metoden kan man fjerne slike begrensinger ved å endre tanke- og adferdsmønstre fra negative til positive. Dette kan man ifølge metoden oppnå ved å lære seg nye språkmønstre. Slike skal ifølge teorien skape positiv endring og utvikling.

I Norge tilbys det instruksjon/ kurs i NLP, med sikte på at deltakerne skal lære seg metoden for egen bruk etterpå. De som tilbyr slike kurs, kaller seg ofte Helsecoach, NLP-coach eller NLP-practitioner.

Fagforbundet Norsk Forening for Coaching & NLP (NFCN) er godkjent av helsemyndighetene som organisasjon for utøvere av alternativ behandling, slik at medlemmene deres kan stå i det offentlige Register for utøvere av alternativ behandling. På sine nettsider presenterer forbundet NLP som en "moderne form for kognitiv psykologi" og "læren om hvordan mennesket og hjernen fungerer". Helserelatert bruk av NLP er også  undersøkt gjennom kliniske studier (Se kap. Bakgrunn eller det åpent tilgjengelige forskningsbiblioteket PubMed, 

I Norge krever opplæring i NLP verken helsefaglig autorisasjon, offentlig lisens, spesialistgodkjenning eller lignende. Tilbud og utøvelse av dette skjer så vidt vi vet, hovedsakelig utenfor helsevesenets regi og ordinære behandlingstilbud. Dersom en pasient får opplæring i NLP eller andre selvhjelpsteknikker for helseplager/formål, anser NAFKAM derfor dette for å være i tråd med definisjonen som følger av alternativ behandlingslovens §2 (lenke til lovdata.no).

Ved søk i januar 2023 i kildene våre fant vi to oppsummeringer av forskningen på NLP; begge av studier på en rekke delvis overlappende helserelaterte formål.

Zaharia mfl fant i sin oppsummering fra 2015 at NLP viste positiv effekt for eksempel på fobier, angst og depresjon, mens forskerteamet ledet av Sturt i sin oppsummering fra 2012 fant lite bevis for at NLP hadde noen effekt av betydning ved vektnedgang og -kontroll, morgenkvalme eller avvenning fra stoffmisbruk. 

Begge forskerteamene påpekte at konklusjonene deres bar preg av den begrensede mengden og kvaliteten på studiene som var gjort, og at mer og bedre forskning var nødvendig for å kunne si noe sikrere om effekt av NLP.

Fra forskningen foreligger det generelt lite dokumentasjon av risiko og sikkerhet ved helserelatert bruk av NLP.

Ifølge utøverne kan det oppstå tildels kraftige reaksjoner, som følge av at man tar tak i negative tanker, følelser og handlinger. Norske psykologer og annet helsepersonell har påpekt at manglende kompetanse og kyndighet hos NLP-instruktører under slike negative reaksjoner i verste fall kan bidra til at tilstanden forverres.

Indirekte risiko for forverring av helsetilstanden kan også oppstå dersom symptomer tolkes feil eller overses av pasienten og/ eller behandleren, slik at nødvendig behandling forsinkes. Dette gjelder alle former for behandling.

For gravide og ammende

Ved søk i Natural Medicines og LactMed fant vi ingen informasjon om NLP.

Generelle forsiktighetsregler

Begrepet nevrolingvistikk er sammensatt av ordet nevro og lingvistikk, og peker på en antatt sammenheng mellom menneskets sanseorganer og språk. Benevnelsen programmering henspiller på at det antas at man kan "omprogrammere" sine responser (følelser og handlinger). I følge utøverne er positiv tenkning og positiv språkbruk helsefremmende og står sentralt i all egenbehandling/ -utvikling.

NLP ble på 1970-tallet videreutviklet av lingvisten J. Grinder og matematiker/ psykoterapeut R. Bandler, på bakgrunn av psykoterapeutiske metoder som opprinnelig ble brukt for å endre og utvikle individers holdninger og reaksjoner til omgivelsene; ofte hos personer med ulike psykiske plager og/ eller sosiale utfordringer (angst, frykt, fobier, sinnemestring, med mere).

Fra forskningen vet man at NLP er brukt som behandling ved en rekke ulike helseplager, -tilstander og -formål, blant annet: allergi, avvenning fra stoffmisbruk, morgenkvalme hos gravide (Zaharia et al 2015), angst og depresjon (Peng et al 2015), helseangst generelt, og frykt/ redsel før operative inngrep spesielt (Doğan et al 2022), smerter og ubehag etter operative inngrep (Doğan  et al 2021), vektreduksjon og spisevaner (Sørensen et al 2011).

NLP har utviklet seg i ulike retninger og brukes i dag både helserelatert og som verktøy for utvikling av ferdigheter og prestasjoner for eksempel innen idrett, kunst og kultur, samt som verktøy innen organisasjonsutvikling.

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: