Spirulina (blågrøne algar) ved kreft

Spirulina er ein type algar som lever i vatn. Desse vert mellom anna brukt til å lage kosttilskot. Spirulina er vanlegvis godt tolerert av dei fleste, men undersøkingar har vist at nokre produkt har vore forureina med farlege stoff.
Bilete
Trekopp med fersk smoothie av spirulina, bolle med spirulinapulver og spirulinapiller på et grått bord.
Illustrasjonsfoto: MostPhotos

Denne informasjonen er berre meint som rettleiing og erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.

1. Kva er det?

Spirulina er ein type blågrøn (cyano-) alge som finst naturleg i ferskvatn, og som blir dyrka kommersielt. Alga blir brukt som fargestoff i mat, og blir seld i oppmalt form som «supermat» fordi ho inneheld mykje protein, vitamin, mineral og antioksidantar.

Spirulina blir seld som kosttilskot som skal styrkje immunforsvaret, men har òg fått merksemd i marknaden gjennom påstandar om helsegevinstar ved mellom anna hjarte- og karsjukdom, diabetes, virusinfeksjonar og kreft.

2. Verkar det?

Det er gjort nokre studiar på om spirulina kan førebyggje kreft, men desse er for små og få til at ein kan trekkje sikre konklusjonar om slik effekt. Det finst ingen påliteleg dokumentasjon som støttar påstandar om at spirulina kan bremse eller kurere påvist kreft.

Noko forsking tyder på at spirulina kan ha positiv effekt på immunforsvaret hos kreftpasientar, og at det kan bidra til å redusere belastninga som cellegift har på blodcellene. Det trengst likevel meir forsking før ein kan trekkje sikre konklusjonar om dette.

3. Er det trygt?

Spirulina blir vanlegvis godt tolerert av dei fleste. 

3.1 Biverknader

Vanlege rapporterte biverknader blir rekna som få og milde. Desse omfattar i hovudsak forbigåande mageplager som tarmgass (flatulens) og diaré, samt hovudverk og leddsmerter.

Det finst enkeltrapportar om anafylaktisk sjokk (alvorleg allergisk reaksjon), akutt muskelnedbryting (rabdomyolyse), kraftig utslett, blødande tannkjøt og forhøgde leververdiar som blir knytte til bruk av spirulina.

3.2 Grupper som bør vere ekstra varsame

  • Gravide og ammande bør vere ekstra varsame, fordi tryggleiken ikkje er tilstrekkeleg undersøkt for desse gruppene. 
  • Det er rapportert tilfelle av for høgt kalsiumnivå i blodet (hyperkalsemi) og epilepsiliknande anfall hos nyfødde, som blir knytte til langvarig bruk av spirulina hjå mødrene under og etter svangerskapet.
  • Forskarar peikar òg på ein teoretisk risiko for at spirulina kan føre til unormalt lågt blodsukker (føling/hypoglykemi) hos personar med diabetes.

3.3 Interaksjonar

  • Forskinga har ikkje påvist spesifikke interaksjonar ved samtidig bruk av spirulina og legemiddel eller andre naturprodukt.
  • Forskarar meiner likevel at spirulina teoretisk kan svekkje effekten av immundempande legemiddel eller auke blødingsrisikoen ved bruk av blodfortynnande (antikoagulerande) legemiddel.

3.4 Åtvaringar

Nokre spirulinaprodukt har vist seg å innehalde algar som har vore forureina med mikrocystinar. Slike kan føre til forgifting, skade levra og gi andre alvorlege helseproblem, særleg hos barn og unge.

Risikoen for skadeleg innhald av slike stoff blir rekna som høgare i algar frå naturlege omgjevnader enn i algar som er dyrka under kontrollerte forhold for kommersiell bruk.

Ver merksam på at:

  • Referansar, dokumenthistorikk og meir finn du i originalteksten Spirulina. Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.  

  • Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).    

  • Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.  

  • Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.  

  • Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.   

 

Other websites from NAFKAM: