Denne informasjonen er berre meint som rettleiing og erstattar ikkje medisinske råd. Du bør alltid diskutere eventuell bruk av alternativ behandling med legen din.
1. Kva er det?
Mindfulness er eit samleomgrep for ulike sjølvhjelpsteknikkar der pasienten øver på å vere merksam på det som skjer her og no. Mindfulness kan omfatte:
- Meditasjon, med fokus på pust og merksemd
- «Kroppsskanning», der ein skal fokusere på kroppsdel for kroppsdel, og prøve å leggje merke til kroppslege kjensler
- Rolige rørsleøvingar
- Kunnskap om meistring og psykisk helse
- Element frå kognitiv åtferdsterapi
Det finst mange variantar. Dei vanlegaste teknikkane er mindfulness-based stress reduction (MBSR) og mindfulness-based cognitive therapy (MBCT).
Mindfulness er kjent brukt ved mange forskjellige sjukdomar og plager - også kreft - for å handtere symptom og belastningar knytte til sjukdomen, biverknader frå behandlinga og seinplager.
2. Verkar det?
Det er gjort ein del forsking på mindfulness ved kreft. Forskinga tyder på at bruk av slike metodar kan hjelpe på fleire område:
- Dempe angst og symptom på depresjon
- Dempe kreftrelatert utmatting (fatigue)
- Dempe smerter og betre søvnkvaliteten
Imidlertid sprikar resultata, og verknaden ser ut til å variere frå person til person. Delar av forskinga som er gjort på dette området, er vurdert til å vere av låg kvalitet. Meir forsking av betre kvalitet er difor naudsynt før ein kan seie noko sikkert her.
Det finst ingen dokumentasjon frå forsking på at mindfulness-teknikkar kan førebyggje eller behandle kreft.
3. Er det trygt?
Mindfulness-teknikkar blir rekna som trygt å bruke for dei fleste. Biverknadane som er rapportert er få, og er knytte til opplevingar av ubehag eller forverring av symptom.
3.1 Biverknader
Dei fleste biverknadane som er rapportert vert omtala som milde og forbigåande episodar av auka uro, angst eller stress, nedstemtheit, forvirring eller uklare tankar, samt syns- eller høyrsleendringar.
Sjølv om det er få av dei, finst det og rapportar om alvorlegare reaksjonar som vert knytt til mindfulness; så som tilfelle av sterke humørsvingingar, mani, dissosiasjon (ei kjensle av å vere fråkopla seg sjølv eller omgivnadene), psykosesymptom og sjølvmordstankar.
3.2 Grupper som bør vere ekstra varsame
Personar med kjende psykiske eller fysiske helseutfordringar, bør snakke med lege eller anna helsepersonell før dei eventuelt startar med mindfulness-teknikkar.
3.3 Interaksjonar
Det er ikkje kjent at mindfulness kan endre verknaden av legemiddel direkte.
Kunnskapen om - og eventuelt korleis - mindfulness potensielt kan reagere med andre former for behandling, er avgrensa og liten. Nokre forskarar er bekymra for at psykiske symptom kan bli forverra, dersom mindfulness-teknikkar blir brukt utan tilstrekkeleg rettleiing og oppfølging frå psykologisk kompetent personell.
3.4 Åtvaringar
Har du kjende psykiske plager eller sjukdom, bør du drøfte eventuell bruk av mindfulness-teknikkar med legen din før du eventuelt prøver dei.
- Stopp eller reduser øvingane dersom du opplever auka psykisk ubehag (til dømes angst, depresjon, forvirring eller andre former for uro).
- Kontakt helsepersonell dersom det psykiske ubehaget vert sterkt eller varar lenge.
- Ikkje bytt ut verksam medisinsk behandling mot kreft med mindfulness-teknikkar.
Ver merksam på at:
Referansar, dokumenthistorikk og meir finn du i originalteksten Mindfulness. Dette er ein kortversjon av CAM Cancer sin artikkel.
Dei norske versjonane av CAM Cancer sine oppsummeringar blei opphavleg laga i samarbeid med Kreftforeningen som del av prosjektet «Kreft og kosthold», som var finansiert av Extrastiftelsen (Stiftelsen DAM).
Denne teksten er delvis KI-assistert og fagleg gjennomgått av NAFKAM. Les meir om korleis vi bruker kunstig intelligens i vår KI-policy.
Føremålet med denne artikkelen er å bidra til ein faktabasert dialog mellom kreftpasientar og helsepersonell, slik at pasientar kan ta kunnskapsbaserte val om eventuell bruk av alternativ behandling.
Opplysningane er rettleiande og erstattar ikkje individuell medisinsk vurdering. Diskuter alltid alternativ behandling med legen din. Les meir om dette temaet i artikkelen Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.