Auraterapi

Auraterapi byggjer på ideen om eit eige energifelt kring kroppen, som ein skal kunne påverke for å hjelpe ved sjukdom og plager.

Ideen om auraen som eit eige energifelt kring kroppen som det strålar lys frå, kjem frå Veda-skriftene. Dette er gamle hinduistiske skrifter frå ca 1000-1200 år før vår tid. Veda-skriftene vert også sagt å liggje til grunn for det ayurvediske medisin-systemet.

Omgrepet auraterapi vert nytta både om terapiar som går ut på at ein kan påverke auraen direkte, og nytte dette til å behandle helseproblem, og om forskjellig behandling etter auradiagnostikk, som vil seie at behandlaren vurderer tilstanden og behandlingsbehovet ditt ut frå auraen din: 

Aurauen vert sagt å innehalde forskjellige fargar, som representerer ulike energiar. Også kvaliteten - styrken - som dei strålar med, har betyding for korleis utøvaren vil behandle deg: Nokre utøvarar forklarar behandlinga med at dei ser på auraen kva energi du har lite av (strålar svakt, med matt farge) og kan gi deg meir av dette; og dempar energi du har for mykje av (strålar sterkt, med skarp farge). 

Andre utøvarar vil forklare behandlinga si at dei kan sjå, ta på og massere auraen din (auramassasje). Dette skal føre til endringar i auraen, og vere mogleg for dei å sjå og kjenne. Akkurat korleis auramassasje går føre seg, har vi ikkje funne noko eintydig forklaring av.

Andre utøvarar forklarar behandlinga si med at auraen din treng reparasjon eller reinsing (aurareinsing). Dette forklarar dei gjerne med at den indre energistraumen din er blokkert. Aurareinsing kan og innehalde visualiseringsteknikkar og rettleia meditasjon for å hjelpe deg med å tenke positivt og sjå føre deg at du «vaskar vekk skit frå auraen». Ifylgje ayurvedisk medisin skal du også kunne reinse auraen din ved å ta ein dusj eller vere ute i regnver, og samstundes sjå føre deg at vassdropane vaskar auraen din. Du skal også kunne ta terapeutiske bad med eteriske oljar, badesalt og urter i vatnet, eller brenne salvie og puste inn røyken frå den ("smudging").

Nokre utøvarar forklarar òg auraen som eit sensitivt instrument som både sender ut og fangar opp signal frå andre menneske, dyr, planter og mineral sin aura. Dei seier at når to slike signal møtest, oppstår det enten harmoni eller disharmoni. Dersom vi får ei kjensle av tiltrekking, fred og tilknytning til nokon eller noko skuldast det harmoni mellom aura-signala, og dersom vi kjenner eit ubehag skuldast det disharmoni mellom dei.

Desse utøvarane meiner og at det er mogleg å «omprogrammere» auraen din (auratransformasjon), enten korleis du reagerar i visse situasjonar, på visse mennesketypar og på faktorar som kan truge helsetilstanden din. Desse utøvarane seier at dei bryt ned det dei kallar aurastrukturen, for så å byggje opp ein ny aura til deg. Denne vert omtala som «transformert», og betre og sterkare enn den gamle. 

Nokre av desse utøvarane kallar seg aura-formidlarar og dei forklarar at behandlinga skal endre og forbetre både auraen, utstrålinga og medvitet ditt. Tittelen deira peiker på at dei meiner at det finst visse erke-aura-typar med ulike særtrekk, som dei kan formidle til deg.

Utøvarar som baserar seg på konsepta om aura og universell energi, er ofte opptekne av at pasientane skal vere delaktige og aktive i behandlingsprosessen. Mellom anna kan dei tilby seg å lære pasienten sin å sjå, tolke og påverke auraen sin sjølv, ved hjelp av til dømes fargeterapi, meditasjon, visualisering, eller aktivitetar som det å teikne eller skrive; eller ved å observere andre menneske og freiste å sette seg i deira stad. Andre utøvarar vil også gje råd om å endre livsstil og kosthald ut frå kva dei finn i aura-diagnosen.

Andre namn og nemningar

Biofield, biofield therapy

Vi veit at alle levande organismar gjev frå seg energi i form av elektromagnetisk stråling. Ved fotografering med termografering (lenkje til Store norske leksikon) vil ein tydeleg sjå skilnadar på varme og kalde område på kroppen. 

Til dømes utviklar betennelse (inflammasjon) varme, og dette vert vist som raude område i termografi-bilete. Område med til dømes nedsett blodgjennomstrøyming har lågare temperatur og vert ved termografering viste med blåtonar.

Forkjemparar for aura-terapi sier imidlertid at auraen er noko anna enn slik stråling. Nokre av dei meiner at bilete tekne med eit anna, spesielt fotoapparat (Kirlianfotografering) viser dette. På slike bilete kan ein sjå at det strålar lys i ulike fargar og styrkar ut frå silhuetten av objektet som ein tek bilete av (til dømes ein menneskekropp). Denne strålinga kallas også kirlianeffekten (lenkje til Store norske leksikon) og kjem av høge spenningar inni sjølve fotoapparatet. 

Auraen vert rekna som eit teoretisk konsept som ikkje er prova etter allmenne vitskaplege prinsipp og metodar. Terapiar som byggjer på desse konsepta kan likevel syne verknad i helseforskinga. I nokre høve kan ein forklare verknad ut frå fysiologiske kunnskapar. Meir om dette finn du i den generelle artikkelen vår om fysikalske/manuelle behandlingsformer.

Ver merksam på at «aura» også er eit omgrep innan nevrologien (lenkje til Store norske leksikon), men då meiner ein ei kortvarig kjensle av lys, luft eller smak som personar med til dømes epilepsi, migrene eller liknande kan oppleve rett før anfall.

Ifylgje behandlarane er det ingen risiko for alvorlege biverknadar ved aura-diagnostikk og aura-terapi, men innan enkelte terapiar som inkluderer auraen som ein behandlingsfaktor – som til dømes healing – seier behandlarane at du kan bli forbigåande slapp og tørst, få vondt i hovudet eller bli uroleg i magen. Slike forbigåande reaksjonar meiner dei er ein naturleg del av behandlinga, og eit teikn på at behandlinga tek til å verke.

Risikoen ved aura-basert terapi er mest truleg låg, så lenge du ikkje droppar fagleg undersøkjing og naudsynt verksam behandling.

Nokre variantar, så som aura-transformasjon, vert sagt å kunne endre både personlegdomen, reaksjonane og medvitet ditt. Utøvarar åtvarar her om at dette kun er for «psykisk friske som vil noe mer med livet sitt». Det er rimeleg å tru at dei som søkjer slik verknad men ikkje erfarer det, kan oppleve det som ei ekstra belasting.

Vurderer du alternativ behandling? Då bør du lese pasientrettleinga vår, med generelle tryggingsreglar og tips til korleis du kan ta meir informerte helseval.

Other websites from NAFKAM: