Forskerne på NAFKAM har undersøkt hvor mange norske sykehus som tilbyr alternativ behandling. Ett resultat overrasket dem: blant private psykiatriske sykehus hadde det vært en markant økning, mens blant somatiske sykehus (ikke-psykiatriske) så man nesten ingen endringer. Hvordan kan dette forklares?
- Økningen blant private og psykiatriske sykehus er så stor, at vi faktisk ringte opp flere sykehus for å sjekke om dette kunne være riktig, sier Agnete Kristoffersen. Hun er seniorforsker på NAFKAM og en av forfatterne bak sykehusundersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt til samtlige sykehus i Norge. Svarprosenten er høy, noe som øker sannsynligheten for at tallene er riktige.
I 2008 oppga i underkant av 30% av psykiatriske sykehus å tilby alternativ behandling. I 2013 var dette tallet økt til 76%.
Blant private sykehus oppga 28% at de tilbød alternativ behandling i 2008. I 2013 var dette tallet økt til nesten 70%.
Av de private psykiatriske sykehusene oppgir 80% at de tilbyr alternativ behandling. - I denne kategorien fikk vi svar fra samtlige sykehus, dermed er vi rimelig sikre på at tallene stemmer, sier Kristoffersen.
Kunst- og uttrykksterapi - årsak til økningen?
Kristoffersen tror den markante økningen delvis skyldes en generell økning i tilbudet av alternativ behandling innenfor helsevesenet. Hun tror likevel en annen faktor også kan ha vært utslagsgivende.
- Da NAFKAM gjorde en lignende undersøkelse i 2008, oppga de ikke kunst- og uttrykksterapi som eksempel på alternativ behandling. I 2013 var dette et eget svaralternativ. På telefon sa flere av sykehuslederne at de hadde tilbudt kunst- og uttrykksterapi allerede i 2008, men at de da ikke tenkte på det som alternativ behandling.
- Hva kan man egentlig si da?
- Vi kan med ganske stor sikkerhet si at bruk av alternativ behandling øker innenfor psykiatrien, særlig blant de private aktørene. Vi kan også si at flere norske sykehus tilbyr kreative teknikker i pasientbehandling, og at det ser ut til at denne bruken har økt. Likevel har vi ikke tall i dag som tilsier at kunst- og uttrykksterapi er så etablert at alle kan forvente å få tilbud om dette i norske sykehus, sier Kristoffersen.
Utvidet verktøykasse
På Incita private psykiatriske sykehus har de egne rom for å drive kreativt arbeid som tegning og maling, og også et eget musikkrom.
- Som privat aktør er vi nødt til å være innovative, sier fagdirektør John Vegard Leinslie, - vi har ikke råd til å la være å ta i bruk redskap som virker. Medisiner og samtaleterapi viser seg å være for begrenset for mange pasienter, forklarer han.
Leinslie forteller at de ikke tilbyr kunst- og uttrykksterapi som en del av et behandlingsprogram, men ønsker å gi pasientene anledning til å drive med kunstneriske uttrykk fordi de tror det kan oppleves meningsfylt og inspirerende.
- Men er det alternativ behandling? Og er det kunst- og uttrykksterapi? spør Leinslie.
Ingen klar definisjon
I sykehusundersøkelsen la forskerne ingen rammer for hva slags kunst- og uttrykksterapi som skulle regnes som alternativ behandling.
- NAFKAM definerer ikke dette i undersøkelsen, det er det sykehusene selv som gjør. Vi har undersøkt hvor mange sykehus i Norge som selv mener at de tilbyr alternativ behandling, forklarer Kristoffersen.
«Higen» etter kreative aktiviteter innen det offentlige?
Blant de offentlige sykehusene oppga 25% å tilby kunst- og uttrykksterapi.
- Vi har et inntrykk av at kunst, musikk og lignende aktiviteter brukes i økende grad - men vi har ingen konkret oversikt over dette. Det sier Wigdis Helen Sæther, som er faglig rådgiver i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Hun er også førstelektor ved Høyskolen i Sør-Trøndelag, hvor hun har vært med på å utvikle valgemnet "Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid", som er et ledd i en videreutdanning/master i psykisk helsearbeid.
- Det pågår en kompetansebygging knyttet til bruk av kunst og kreativitet i det psykisk helsefeltet, sier Sæther.- Vi har en opplevelse av at folk "higer" litt etter kunnskap om dette. Hvorvidt dette medfører økt bruk av kunst- og uttrykksterapi innen det offentlige, vet hun imidlertid ikke. - Kunst- og uttrykksterapi er en egen metode, som har en egen utdanning. Kreative uttrykksformer kan omfatte flere aktiviteter, hvor terapeuten gjerne har en mer generell pedagogisk og klinisk kompetanse, forklarer hun.
Forskjell på tilbud og bruk
Kristoffersen påpeker at selv om mange sykehus oppgir å kunst- og uttrykksterapi, vet man ikke i det brukes. Dette er også tilfelle for alle andre former for alternativ behandling.tilbyhvor stor grad
- I undersøkelsen oppgir 64% av sykehusene å tilby alternativ behandling. Dermed kan det se ut som alternativ behandling er brukt i omfattende grad innenfor helsevesenet. Dette sier imidlertid undersøkelsen ingenting om. Vi har ikke undersøkt hvor mange ansatte som utøver alternativ behandling, eller hvor ofte det gis, forklarer Kristoffersen.
- Vårt inntrykk er at alternative behandlinger i liten grad er del av standardbehandlingen på norske sykehus, mer et tilfeldig tilbud. Vi ønsket i utgangspunktet kun å undersøke tilbudet av alternativ behandling generelt, og konsentrerte oss ikke om særskilte behandlingsformer, forklarer Kristoffersen. - Funnene fra denne undersøkelsen kan imidlertid danne grunnlag for nye studier
|
NAFKAM gjorde tilsvarende undersøkelser i 2001 og 2008? |
|
Sykehusundersøkelsen har blitt sendt til samtlige av landets sykehus, og nesten 80 % svarte? |
|
64 % av norske sykehus tilbyr alternativ behandling? |
|
De mest vanlige behandlingsformene er akupunktur (37 %), kunst- og uttrykksterapi (25 %), massasje (15 %) og alternativ diett (8,5%)? |
|
Rapporten om bruk av alternativ behandling på norske sykehus har blitt lastet ned og lest nærmere 2000 ganger? |
