I kjølvannet av rapporter om økende vaksinenekt, spesielt blant brukere av alternativ behandling, ønsker Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) nå at regelverket for alternativ behandling strammes inn:
- Vi skriver nå brev til departementet for å be om klargjøring, for vi synes det er altfor mange smutthull for alternativbehandlere som vil omgå loven, sier divisjonsdirektør Preben Aavitsland i FHI.
FHI er et forvaltningsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet, som skal være en pådriver for å bedre befolkningens helse, livskvalitet og rettssikkerhet.
- Vi ønsker å holde alternativbehandlerne unna pasienter med sykdommer som smitter mellom mennesker, for disse sykdommene angår ikke bare den syke, men også omgivelsene, sier Aavitsland.
Vil ha sterkere forbrukermyndigheter
Så langt har både forbrukermyndighetene og tidligere justisminister Knut Storberget i løpet de siste årene etterlyst et strengere regelverk rundt alternativ behandling for å sikre alle pasienters rettigheter på en bedre måte.
På sin side har de alternative utøverne gjennom SABORG sett behovet for et felles ankeorgan, hvor brukere av alternativ behandling kan rette sine klager. Nå er også FHI på banen i dette spørsmålet:
- En klageordning i regi av SABORG ser vi på som en vits, fortsetter Aavitsland. -Vi støtter et strengere regelverk, og ser gjerne at forbrukermyndighetene gis mulighet til å føre sterkere tilsyn med homøopater og andre alternativbehandlere.
Lovens begrensninger
Utøvelse av alternativ behandling har siden 2003 vært regulert gjennom Lov om alternativ behandling. Lovens paragrafer setter en del begrensninger for hvilke sykdommer som kan behandles av andre enn autorisert helsepersonell. Disse er: alvorlig sykdom, medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko, samt allmennfarlige smittsomme sykdommer. Er man ikke autorisert helsepersonell, har man altså ikke lov å behandle slike sykdommer.
Meslinger og malaria
Homøopaten Gro Lystad uttalte tidligere til NRK at at meslinger kan være positivt for barn, og at man kunne bruke homøopati i stedet for vaksine. Verken meslinger eller malaria er pr dato å finne på Helse- og omsorgsdepartementets liste over allmennfarlige smittsomme sykdommer, noe som altså betyr at det er tillatt for alternative utøvere å behandle både meslinger og malaria.
Er ikke disse eksempler på sykdommer som nettopp er både smittsomme og kan "medføre alvorlig helserisiko"?
- Det er mange smittsomme sykdommer som ikke står på denne lista, som blant annet definerer hvilke sykdommer alternativbehandlere ikke kan behandle. I stedet for å utvide lista med mange sykdommer, ønsker vi heller et videre begrep for smittsomme sykdommer inn i loven, sier Aavitsland.
Bekymret over økende vaksinenekt
Preben Aavitsland er direktør for FHIs divisjon for smittevern, og således spesielt opptatt av smittsomme sykdommer og vaksiner.
-Ja, dette bekymrer oss. Manglende vaksinasjon frarøver enkeltbarn den beskyttelsen vaksiner gir mot alvorlig sykdom. Det kan også, for en del sykdommer, true den høye vaksinasjonsoppslutningen og dermed økerisikoen for nye epidemier her i landet. Det vil ramme ikke bare de frivillig uvaksinerte, men også de barna som ikke kan ta vaksiner, for eksempel på grunn av kreft eller HIV. En høy vaksinasjonsdekning er et kringvern av de svakeste barna. Vi ønsker ikke at alternative behandlere skal lage hull i dette kringvernet. Men vi ønsker ikke tvungen vaksinering - foreldre har rett til å bestemme for sine barn. Sånn må det fortsatt være. Men vi ber foreldrene tenke seg nøye om, avslutter Aavitsland.
Uklarheter i loven
Ved alvorlig sykdom begrenser loven alternativbehandleres rett til å behandle selve grunnsykdommen. Dette er det kun helsepersonell som gis tillatelse til. Loven åpner likevel for at pasienter med slike sykdommer kan benytte alternativ behandling, i den hensikt å øke sin livskvalitet. Det kan være å prøve å lindre smerter, dempe symptomer eller styrke kroppens immunforsvar og evne til selvhelbredelse. Hvordan loven skal tolkes i tilfeller hvor sykdommen er en immunsykdom som HIV, kan være vanskelig å lese ut av lovens ordlyd.
Hva er forskjellen på, som i dette tilfellet, å behandle symptomer på meslinger, og det å styrke immunforsvaret dersom man er HIV-smittet?
- Det er departementet som tolker loven. Men alternativ behandling har ingen dokumentert positiv effekt på immunforsvaret, så vi synes ingen HIV-pasienter behøver å kaste bort penger på slik behandling, sier Aavitsland.
Behov for en tydeligere klageordning
At en del brukere av alternativ behandling opplever det som vanskelig å orientere seg om sine rettigheter, bekreftes av redaktør for nafkam.no, Ola Lillenes:
- Vi har hatt en del henvendelser fra publikum som er usikre på hvorvidt de har grunnlag for å klage på alternativ behandling. Noen synes også det er vanskelig å finne riktig sted til å rette klagen, forteller Lillenes. - Dette kan tyde på at det er behov for en enklere og mer strømlinjeformet saksgang for klager. Vi mener at dette også viser at det er klokt med en kontinuerlig vurdering av om loven fungerer slik den var tiltenkt.
Oppsøk lege eller helsepersonell først
Lillenes benytter samtidig anledningen til å minne om at NAFKAM har en egen pasientveiledning som kan være nyttig å lese dersom man vurderer alternativ behandling:
- Et av de viktigste rådene her er å ikke erstatte skolemedisinsk behandling med alternativ behandling. Dette rådet gjelder også i forhold til vaksinering av seg selv eller sine barn, avslutter Lillenes.
Forskning på homøopati
En gjennomgang av forskningen på homøopati generelt, viser at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at behandlingsformen har effekt på noen enkeltlidelser.
Homøopatiens teori om at kraftig fortynnede stoffer kan ha spesifikk effekt på levende organismer er ikke vitenskapelig bevist.
Les mer om homøopati her.
