Ingefær

Bilete
Ingefærrot og ingefærkrydder på ei skjærefjøl i tre.
Illustrasjonsfoto: Mostphotos.com

Ingefær (Zingiber officinale) er en plante der rotstengelen brukes til smaksetting av mat og drikke, til duft i såper og kosmetikk, samt som ingrediens i kosttilskudd og naturmidler. 

Som råvare har ingefær lange tradisjoner som medisinplante. For helserelaterte formål brukes ingefær ofte ved luftvegsplager, forkjølelse/ influensa, kvalme, smerter og betennelser.

Ingefær inneholder stoffer som forskerne mener kan redusere kvalme, smerter og betennelser. De eksakte virkningsmekanismene er imidlertid uklare. Forskningsresultatene spriker også noe utfra hvilken pasientgruppe det er forsket på, for samme formål/ problem (for eksempel kvalme).

Ved søk etter oppsummert forskning i forskningskildene våre i juli 2024, fant vi følgende:

Bivirkninger av cellegift-behandling (kjemoterapi)

To nyere kunnskapsoppsummeringer har undersøkt om ingefær kan ha nyttige effekter mot bivirkninger som følger med cellegift-behandling:

Soo-Dam Kim med kolleger fant i sin kunnskapsoppsummering fra 2022 at ingefær kan lindre symptomer på akutt og forsinket kvalme og oppkast hos brystkreftpasienter som er under behandling med cellegift. Forskerne påpeker imidlertid at det er nødvendig med flere og strengere studier, som inkluderer pålitelig resultatmåling og vurdering av langsiktig effekt, før man fullt ut kan vurdere effekten av ingefær for denne pasientgruppen.

I en annen oppsummering fra samme år (2022), ledet av Jihee Choi, ble det funnet at ingefærtilskudd reduserte risikoen for akutt oppkast hos kreftpasienter generelt som får cellegiftbehandling. På grunn av store forskjeller blant deltakerne (så som krefttype, symptomintensitet, pasientgrupper og variasjoner mellom studiene), mente forskerne at det trengs flere studier med lik metodikk før man kan si noe mer sikkert om ingefærs effekt mot oppkast ved cellegiftbehandling generelt.

Diabetes type 2

I 2018 gikk et forskerteam ledet av Jie Zhu gjennom forskningen som var gjort på ingefær brukt ved diabetes. De tolket studiene de undersøkte til at ingefær bidrar til å regulere blodsukkernivået, forbedrer insulinfølsomheten og balanserer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. 

Basert på dette, mente de at ingefær kan være en lovende tilleggsbehandling for type 2-diabetes og forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer. De påpekte imidlertid at det trengs flere studier med flere deltakere og lengre behandlingstid for å bekrefte disse resultatene, og for å undersøke om ingefær også kan ha BMI-senkende effekt.

Fettleversykdom (ikke-alkoholisk)

Et forskerteam ledet av Qian Zhang fant i sin oppsummering fra 2023 at forskningen på ingefær viste gunstig effekt på blodsukkernivået, insulinfølsomheten og fettstoffene i blodet hos pasienter med ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD). De  mente at ingefær kan ha en forsterkende effekt som tilleggsbehandling ved type 2 diabetes, og ved forstyrrelser i kroppens forbrenning av næringsstoffer hos pasienter med denne leversykdommen.

Forbedring av kroppsvekt og fettstoffer i blodet

Mohammad Asghari-Jafarabadi og Leila Khahili fant i sin oppsummering av forskningen per 2022 at en dose ingefærtilskudd på 1500 mg/daglig eller mer over 8 uker, hadde positiv påvirkning av kroppsvekt, BMI og fettstoffer i blodet. De vurderte det likevel som at flere studier og deltakere, med ulikt kosthold og etnisk bakgrunn er nødvendig for å kunne evaluere disse effektene, dose-størrelser og varigheten av bruken av ingefær.

Kvalme og brekninger ved keisersnitt

I 2021 ledet James Griffiths en Cochrane-oppsummering av forskningen på om blant annet ingefær kan forebygge kvalme og oppkast under og etter planlagt keisersnitt. Studiene de undersøkte, viste at mellom 20-60% av kvinnene opplevde slike plager både under og etter inngrepet. På grunn av potensiell skjevhet i deltakermassen og unøyaktighet i studiene, konkluderte forskerne med at det fortsatt er usikkert om ingefær faktisk reduserer forekomsten av kvalme og oppkast i forbindelse med keisersnitt.

Menstruasjonssmerter (dysmenoré)

I 2024 ble det publisert to kunnskapsoppsummeringer, som hver for seg tar for seg forskningen på ingefær ved sterke menstruasjonssmerter (dysmenoré):

En forskergruppe ledet av Reza Moshfeghinia, fant at ingefær viste effekt i å redusere både intensiteten og varigheten av slike smerter. Forskerne mente imidlertid at funnene burde tolkes med forsiktighet, og anbefalte at framtidige studier bør ha bedre metodikk og flere deltakere.  

Soheila Nazarpour og Masoumeh Simbar kom i sin oppsummering til samme konklusjon; ingefær ga smertelindring ut over placebo, og i tillegg fant de at det ga pasientgruppen lavere nivåer av prostaglandiner i blodet, på linje med smertestillende legemidler (NSAIDer). Forskerne mente derfor at ingefær kan være et ikke-farmakologisk alternativ til smertestillende ved dysmenoré; særlig for kvinner som opplever bivirkninger av slike medisiner.

Migrene

Liyan Chen og Zhiyou Cai fant i sin oppsummering fra 2021 at forskningen på ingefær viste effekt i behandling av migrene, når pasientene vurderte smertene etter to timer. Forskerne mente at studiene som de undersøkte hadde flere begrensinger, og anbefalte derfor at flere og større studier bør gjennomføres for å kunne si noe om eventuell effekt etter to timer.

Slitasjegikt (artrose)

Da Else Marie Bartels med flere i 2015 gikk gjennom forskningen på ingefær brukt ved slitasjegikt, fant de at betydelig flere av de som fikk ingefær avsluttet behandlingen enn de som fikk placebo. Dette tolket de til at pasientene følte seg bedre og at behandling var unødvendig.

Ingefær viste en viss reduksjon i smerter, men forskerne vurderte imidlertid dokumentasjonen til å være av moderat kvalitet, fordi antallet deltakere var lite. 

Svangerskapskvalme

I sin oppsummering fra 2023, fant Mo-Yao Tan med flere at forskningen på ingefær viste at det ga bedre symptomlindring mot kvalme under graviditet, sammenlignet med konvensjonell medisin. Men, de mente at man trenger å etterprøve disse funnene, med et større utvalg og strengere utformede studier i fremtiden.

Det regnes som trygt for de fleste å spise ingefær i de mengder som vanligvis finnes i mat, og å bruke det som tilskudd i tråd med pakningsvedlegget.

Ingefær kan gi milde og forbigående bivirkninger, inkludert halsbrann, diaré, raping og generelt ubehag i magen. Større inntak enn 5 gram daglig øker ifølge Natural Medicines risikoen for slike bivirkninger.

Kortvarig utvortes bruk på huden regnes som muligens trygt, men det fins rapporter om tilfeller av hudirritasjon som knyttes til slik bruk av ingefær.

Man vet ingefær kan reagere med visse medisiner, urter og kosttilskudd, og slik kan medføre uventede bivirkninger eller gjøre at viktige medisiner du bruker ikke virker slik de skal. For andre mistenker man i teorien slike effekter.

  • Ingefær øker risikoen for blødning hvis det brukes samtidig med antikoagulerende, blodfortynnende eller blodplatehemmende midler.
  • Teoretisk sett, kan ingefær tatt samtidig med antidiabetesmedisiner senke blodsukkeret og føre til føling (hypoglykemi).
  • Samtidig inntak av ingefær med kalsiumkanalblokkere kan i teorien føre til unormalt lavt blodtrykk (hypotensjon).
  • Inntak av ingefær før immunhemmende medisiner (cyclosporin), kan hemme effekten av visse slike legemidler.

Det fins også andre planter som omtales som forskjellige typer "ingefær" men som har andre kjennetegn, egenskaper og risikofaktorer enn Zingiber officinale. Dette gjelder ifølge Natural Medicines for eksempel Galanga (Alpinia officinarum, "kinesisk ingefær"), Hasselurt (Asarum europaeum, "vill-ingefær"), Bitterbergknapp (Sedum acre, "vegg-ingefær") og Malurt (Artemisia absinthium, "grønn ingefær").

For gravide og ammende:

Ingefær har lenge vært et populært naturmiddel mot morgenkvalme og andre plager hos gravide, og foreslås blant andre av American College of Obstetrics and Gynecology (ACOG) som et relevant ikke-farmakologisk behandling av svangerskapskvalme (men ikke mot oppkast). 

Det norske Helsebiblioteket legger til at anbefalingen ikke gjelder ved sterk (uttalt) kvalme, samt at sterke doser ("shots") og langvarig bruk uten medisinsk tilsyn i svangerskapet frarådes.

Natural Medicines fraråder gravide å bruke ingefær når fødselen nærmer seg, fordi det kan øke risikoen for blødninger og komplikasjoner. 

Forskningen som er gjort, tyder på at gravides bruk av ingefær i starten av svangerskapet, ikke medfører noen risiko for skade på fosteret. Gravide som vil bruke ingefær for medisinske formål, rådes likevel til å drøfte det med helsepersonell først.

Natural Medicines skriver at det er sannsynligvis trygt for babyer at ammende mødre spiser ingefær i de mengder man normalt bruker i mat, men det foreligger ikke pålitelig informasjon til å at de kan si noe om  tryggheten ved større inntak. I slike tilfeller råder Natural Medicines mødrene til å være på den sikre siden, og unngå medisinsk bruk sålenge de ammer.

Den amerikanske Drugs and Lactation Database (LactMed) inneholdt på søkedatoen ingen opplysninger om særskilt risiko som følge av ammendes bruk av ingefær.

Andre grupper:

Ingefær har vært studert som menstruasjonsregulerende for tenåringsjenter, og regnes som muligens trygt for dem å innta i opptil 4 dager rundt starten av mensen.

Hjertesykdom: Forskning tyder på at høye doser ingefær kan forverre enkelte hjertesykdommer. 

Blødningsforstyrrelser: Å ta ingefær kan øke risikoen for blødning. Dette kan være risikabelt for alle som skal opereres, men særlig for pasienter med blødersykdom. Slutt å bruke ingefær minst 2 uker før planlagte kirurgiske inngrep. 

Generelle forsiktighetsregler

Ingefær kommer opprinnelig fra Asia, og er en viktig medisinplante i tradisjonell kinesisk medisin, ayurvedisk medisin og japansk folkemedisin (kampo). 

Råvaren har en sterk, brennende smak, og fremkaller ofte svette og virker slimløsende. Dette har gjort at ingefær innen folkemedisinske tradisjoner har fått rykte på seg for å gi en "rensende" effekt både utvortes og innvortes.

Man vet at ingefær opp gjennom tiden har vært brukt ved en rekke ulike helseproblemer, plager og lidelser; for eksempel mot kvalme, brekninger, oppkast og svimmelhet, malaria og diabetes, som rensende ved sår og insekt/slangebitt, betennelsesdempende, mot luftvegsplager som forkjølelse, influensa, astma og allergi, smertestillende ved for eksempel tannpine, hodepine/ migrene, menstruasjonsplager, magebesvær og leddplager, temperatur-regulerende, som morsmelk-stimulerende middel, hostedempende, syrenøytraliserende og vanndrivende. 

Kosttilskudd og naturmidler med ingefær som ingrediens markedsføres ofte som styrkende for immunforsvaret, mageregulerende, mot reisesyke og for å regulere blodtrykket. Under pandemien i 2020 ble ingefær også lansert som et middel for å forebygge eller lindre COVID-19 (uten at forskningen støtter dette). 

Andre navn

African Ginger, Amomum Zingiber, Ardraka, Black Ginger, Cochin Ginger, Gan Jiang, Gingembre, Gingembre Africain, Gingembre Cochin, Gingembre Indien, Gingembre Jamaïquain, Gingembre Noir, Ginger Essential Oil, Ginger Root, Huile Essentielle de Gingembre, Imber, Indian Ginger, Jamaica Ginger, Jengibre, Jiang, Kankyo, Kanshokyo, Nagara, Race Ginger, Racine de Gingembre, Rhizoma Zingiberi, Rhizoma Zingiberis, Rhizoma Zingiberis Recens, Shen Jiang, Sheng Jiang, Shoga, Shokyo, Shunthi, Srungavera, Sunth, Sunthi, Vishvabheshaja, Wabhesaj, Zingiber Officinale, Zingiberis Rhizoma, Zingiberis Siccatum Rhizoma, Zinzeberis, Zinziber Officinale, Zinziber Officinalis.

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: