Om undersøkelsen
Kantars Helsepolitiske barometer er en undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
Målingen har vært gjennomført siden 2016, og rapportene deres gir et bilde av hvordan befolkningens holdninger og prioriteringer kan endres i takt med skiftende regjeringer og det som ellers skjer i samfunnet.
- Metode: Web-intervju (CAWI). Gjennomført på GallupPanelet.
- Feltperiode: 13.12.24 - 02.01.25.
- Antall respondenter: N = 2.010 personer
- Utvalg: Representativt for befolkningen over 18 år (Per 31.12.24 var det i Norge 4 437 350 personer i alderen 18 år og eldre).
- Vekting: Kjønn, alder, geografi og utdanningsnivå
NAFKAMs spørsmål og svar
Spørsmålene vi stilte i denne utgaven, var som følger:
Spørsmål 1:
"Hvor viktig tror du det er for sikkerheten til de som bruker alternativ behandling (såsom akupunktur, massasje, soneterapi, homøopati eller healing) at leger og annet autorisert helsepersonell som også behandler dem, har en viss kunnskap om alternativ behandling - f.eks om hva forskningen sier om effekt og risiko ved behandlingen? Kun ett svar.
( ) Helt uviktig
( ) Ganske uviktig
( ) Verken viktig eller uviktig
( ) Ganske viktig
( ) Svært viktig
( ) Vet ikke"
Svar, spørsmål 1:
Majoriteten mente at slik kunnskap om alternativ behandling hos helsepersonell er ganske eller svært viktig.
Dette kan reflektere at brukere av alternativ behandling ønsker å ha en meningsfull dialog med helsepersonell om sine alternative behandlingsvalg av hensyn til pasientsikkerhet. Det understreker betydningen av at leger spør pasienter om de bruker noe annet i tillegg til behandlingen de får i og fra helsevesenet.
På den andre siden kan det også indikere at man kanskje ikke forvente at helsepersonell har kunnskap om behandlinger som de verken har ansvar for eller kontroll med, noe som understøttes av at en betydelig andel er usikker eller ikke har synspunkt på dette spørsmålet.
Tabell 1: Viktigheten av at helsepersonell har kunnskap om alternativ behandling (2023 og 2025)
| Grad av viktighet | Helt uviktig | Ganske uviktig | Verken viktig eller uviktig | Ganske viktig | Svært viktig | Vet ikke/ ubesvart |
| Andel 2025 | 4% | 5% | 18% | 43% | 17% | 13% |
| Andel 2023 | 2% | 3% | 11% | 42% | 23% | 19% |
Spørsmål 2:
"Det offentlige registeret over alternative behandlere (Utøverregisteret) skal styrke forbrukernes rettigheter og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling. Å stå oppført i dette registeret er imidlertid frivillig. Hvis du var på søken etter en utøver av alternativ behandling, hvor viktig ville det være for deg at vedkommende står i Utøverregisteret?
( ) Helt uviktig
( ) Ganske uviktig
( ) Verken viktig eller uviktig
( ) Ganske viktig
( ) Svært viktig
( ) Vet ikke"
Svar, spørsmål 2:
Dette spørsmålet ble også stilt i 2023, og i årets undersøkelse var det en litt større andel (59% versus 51%) som mente at det var ganske eller svært viktig at en utøver står oppført i det offentlige Utøverregisteret. Samtidig var andelene som var usikre og de som mente at dette var uviktig, litt lavere enn i 2023.
Det er mulig at befolkningen har forventninger til utøverbransjen, og at de kanskje oppfatter Utøverregisteret som en trygghetsfaktor for de som bruker slik behandling.
Tabell 2 viser hvor viktig eller uviktig respondentene som mente det er at alternative behandlere står oppført i dette registeret (2023 og 2025):
| Grad av viktighet | Helt uviktig | Ganske uviktig | Verken viktig eller uviktig | Ganske viktig | Svært viktig | Vet ikke/ ubesvart |
| Andel 2025 | 3% | 3% | 14% | 30% | 29% | 21% |
| Andel 2023 | 4% | 3% | 15% | 29% | 22% | 27% |
Spørsmål 3:
"Generelt stilles det ingen krav til medisinske kunnskaper om kropp, sykdom og behandling til den som vil utøve alternativ behandling i Norge. Burde myndighetene stille minstekrav om såkalt «skolemedisinsk» kunnskap til de utøverne som vil stå i det offentlige Utøverregisteret? Kun ett svar.
( ) Ja
( ) Det avhenger av hvilken type behandling utøveren gir
( ) Nei
( ) Vet ikke"
Svar, spørsmål 3:
De aller fleste i befolkningen gir også i denne runden av Helsebarometeret sin støtte til at behandlere som står i et register i offentlig regi har såkalte "skolemedisinske kunnskaper " (innen fag såsom anatomi, fysiologi og sykdomslære).
Det synes klart at befolkningen assosierer "kvalitet" med målbare kunnskaper og kompetanse til å yte dem trygg behandling, og forventer at alternative behandlere skal ha nok medisinske kunnskaper nok til å sende pasientene sine videre til rettmessig undersøkelse og behandling i helsetjenesten.
Befolkningen synes derfor å forvente tydeligere og mer forståelige forskjeller mellom alternative behandlere som står i et offentlig kvalitetsregister, og behandlere som velger å ikke står der.
Tabell 3: Enig eller ikke i å innføre krav til dokumenterte kunnskaper i "skolemedisin" for oppføring i det offentlige Utøverregisteret (2017-2025):
| Ja eller nei til et slikt krav? | Ja | Avhenger av type behandling som utøveren gir | Nei | Vet ikke/ ubesvart |
| Andel 2025 | 48% | 39% | 3% | 10% |
| Andel 2021 | 83% | - | 3% | 14% |
| Andel 2019 | 81% | - | 5% | 14% |
| Andel 2017 | 60% | 28% | 3% | 9% |
Spørsmål 4:
"I Norge har vi ingen uavhengig instans som tar imot og systematiserer rapporter om uønskede effekter ("bivirkninger") ved bruk av alternativ behandling. Syns du at vi trenger et slikt register, slik vi har det for legemidler? Kun ett svar.
( ) Ja
( ) Nei
( ) Vet ikke"
Svar, spørsmål 4:
En overvekt i befolkningen (2/3) har ønske om å kartlegge uønskede hendelser og bivirkninger ved alternativ behandling.
Dette taler for en økende bevissthet i befolkningen om at også alternativ behandling kan medføre risiko for uønskede effekter, og at nordmenn har forventninger til at også politikere og myndigheter tar dette på alvor for å bidra til pasientsikkerheten.
Tabell 4: Behov for et «bivirkningsregister» for alternativ behandling (2021 og 2025)
| Behov for et "bivirkningsregister"? | Ja | Nei | Vet ikke/ ubesvart |
| Andel 2025 | 67% | 10% | 23% |
| Andel 2021 | 70% | 9% | 21% |
Spørsmål 5:
"Hvis man kunne rapportere uønskede effekter av alternativ behandling til et slikt register, og du som pasient opplevde slike reaksjoner; hvor sannsynlig ville det være at du meldte inn dette? Kun ett svar.
( ) Helt usannsynlig
( ) Ganske usannsynlig
( ) Verken sannsynlig eller usannsynlig
( ) Ganske sannsynlig
( ) Svært sannsynlig
( ) Uaktuelt å bruke alternativ behandling
( ) Vet ikke"
Svar, spørsmål 5:
Nesten seks av ti (59 %) mente at det var ganske eller svært sannsynlig at de ville ha meldt fra til et offentlig register om bivirkninger eller forverring ved bruk av alternativ behandling, dersom det fantes et slikt register. 12 % var usikre og bare 1 % mente at de sannsynligvis ikke ville ha gjort det.
Dette taler for at en økende bevissthet i befolkningen gir uttrykk for at også alternativ behandling kan medføre risiko for uønskede effekter, og at nordmenn har forventninger til at politikere og myndigheter tar dette på alvor for å bidra til pasientsikkerheten.
Tabell 5 viser hvor sannsynlig respondentene i 2025 og 2023 mener det at er de ville ha rapportert inn slike effekter ved bruk av alternativ behandling, hvis det hadde fantes et slik register:
| Sannsynlighets-grad: | Helt usannsynlig | Ganske usannsynlig | Verken eller | Ganske sannsynlig | Svært sannsynlig | Uaktuelt å benytte alternativ behandling | Vet ikke |
| Andel 2025 | 1% | 5% | 11% | 34% | 25% | 12% | 12% |
| Andel 2023 | 2% | 5% | 15% | 36% | 26% | - | 16% |
Sluttkommentar
I Helsebarometeret 2025 gir befolkningen uttrykk for at minstekunnskap innen "skolemedisinske" fag som anatomi, fysiologi og patologi kan bidra til større pasientsikkerhet ved bruk av alternativ behandling.
NAFKAM slutter seg til oppfatningen om at slik kunnskap kan motvirke at symptomer blir oversett eller feiltolket, og sikre utøveren kunnskaper nok til å sende pasienten sin videre til undersøkelse og virksom behandling.
Det finnes i dag ikke noe system for å registrere og lære av negative erfaringer med alternativ behandling. Befolkningen har på ny uttrykt behovet for et slikt "bivirkningsregister" ved alternativ behandling, tilsvarende det vi har for skolemedisinsk behandling og legemidler.
I denne og tidligere utgaver av Helsebarometeret viser at befolkningen assosierer "kvalitet" og "trygghet" med kunnskaper og kompetanse hos alternative behandlere. Videre, assosierer og støtter befolkningen opp under kvalitetskrav til behandlere som står oppført i et offentlig register. Befolkningen har over flere år uttrykt forventninger til tydeligere og mer forståelige forskjeller mellom de som står i et kvalitetsregister, og de som velger å ikke står der.
Overfor de 40% av voksne nordmenn som bruker alternativ behandling, bør det tas ansvar for at behandlere skal ha nok medisinske kunnskaper nok til å forstå og kjenne igjen symptomer som krever at de sender pasientene sine videre til undersøkelse og virksom behandling i helsetjenesten.
Tallene fra NAFKAMs spørsmål i Helsebarometeret viser også at befolkningen i økende grad forholder seg til at også alternativ behandling kan medføre risiko, for bivirkninger, interaksjoner med medisiner og andre uønskede effekter.