Selvhjelp

Redaksjonen | 06. mar 2023
Les denne artikkelen på norsk

Verkar det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
Teknikker, metoder eller objekter ment for hjelp og utvikling tilbys for mange hensikter og formål, både helserelaterte og ikke.
Stilisert person med mye som foregår i hodet.
Illustrasjon: Colourbox.com

Selvhjelp kan i videste forstand forstås som ulike strategier for å bearbeide forskjellige problemer eller utfordringer; både helserelaterte- og ikke-helserelaterte. I denne artikkelen bruker vi begrepet selvhjelp for ulike metoder, teknikker, øvelser, aktiviteter, verktøy eller objekter som personer bruker med forskjellge helserelaterte formål og hensikter: å forbedre helsen sin, forebygge eller behandle sykdom, eller forbedre et sykdomsforløp eller den helsemessige livskvaliteten. 

Det er mange måter å lære seg teknikker for selvhjelp på: fra "envegs" læring fra papir- og lydbøker til interaktive løsninger på internett, bruk av apper på smarttelefonen, til å delta på kurs og få opplæring og veiledning fra en fysisk instruktør. 

Det fins også selvhjelpsgrupper, der deltakere samles i et fellesskap om ønske om å støtte hverandre i å bearbeide eller håndtere et problem. Hvor sterkt den som leder en slik gruppe oppfatter seg og opptrer som en person som leverandør av helserelatert behandling, varierer. 

Andre eksempler på selvhjelp kan være egenbehandling med bruk av urter eller midler fra dyreriket, å følge spesielle dietter eller kostholdsprogrammer, eller å ha på seg/ omgi seg med objekter med symbolverdi (amuletter, medaljonger, steiner/ krystaller, metaller osv) for helserelaterte formål.

Når kan vi regne selvhjelp som alternativ behandling?

Ifølge våre befolkningsundersøkelser har helserelatert bruk av selvhjelpsteknikker en betydelig plass i nordmenns egeninnsats og personlige helsestrategier: I  disse undersøkelsene varierer bruken i befolkningen fra mellom 12-22%, med gjennomsnittskostnader per bruker fra 500-1700 kr per år. Ut fra vår kunnskap foregår bruk av slike teknikker og metoder hovedsakelig utenfor helsevesenet, og opplæring gis hovedsakelig av personer uten helsefaglig autorisasjon. 

Når forbrukere oppsøker og bruker coaching og undervisningstilbud i forskjellige selvhjelpsteknikker med helserelaterte formål og hensikter, vurderer NAFKAM dette som å omfattes av definisjonen av alternativ behandling som følger av alternativ behandlingslovens §2 (lenke til Lovdata). 

Denne vurderingen er gjort av NAFKAM på selvstendig grunnlag, og er avgrenset til utførelsen av vårt oppdrag. Vurderingen er ikke juridisk forpliktende for bransjen eller for andre myndighetsinstanser i deres forvaltning av spesifikke regelverk: Hvorvidt en instruktør i selvhjelpsteknikker skal juridisk anses og håndteres som utøver av alternativ behandling i henhold til alternativ behandlingsloven, vil i det enkelte tilfelle måtte avgjøres ut ifra en konkret vurdering.

Mer om temaet kan du lese i vår artikkel Hva er alternativ behandling?

I teorigrunnlaget for mange selvhjelpsteknikker finner man elementer fra for eksempel kognitiv terapi (lenke til Norsk forening for kognitiv terapi), oppmerksomhetstrening og stressmestring (lenke til Folkehelseinstituttet), elementer fra positiv psykologi (lenke til Store norske leksikon) og/eller ideer om tankens kraft ("mind-body" - lenke til National Cancer Institute, USA).

Helseaspektet og teoriene om hvordan og hvorfor slike teknikker kan være nyttige og gunstige ved helseplager varierer en del. Det virker ikke å være noen direkte sammenheng mellom tydeligheten av dette og hvorvidt det er gjort forskning på den aktuelle teknikken for helserelaterte formål.

Se kapitlet Bakgrunn for en liste med lenker til de artikler som vi per dato har skrevet om spesifikke selvhjelpsteknikker. Disse gir ytterligere og mer spesifikk informasjon om status for den enkelte teknikk/ metode på dette området.

Forskning taler for at forskjellige helseplager kan dempes og motvirkes gjennom aktivitet, bevisstgjøring, fysiske og mentale øvelser samt trening generelt. Det er også vist at visse helseeffekter kan oppnås ved hjelp av spesifikke teknikker. Ifølge APA (lenke til American Psychology Association) kan også det å delta i selvhjelpsgrupper medføre positive effekter så som bekreftelse og tilhørighet, vennskap og emosjonell støtte, samt økt erfaringsbasert kunnskap. 

For de aller fleste tilstander er imidlertid den vitenskapelige dokumentasjonen for effekt av selvhjelp generelt utilstrekkelig både i kvantitet og kvalitet, til å trekke noen sikre konklusjoner fra.

Under følger et utvalg av hva oppsummert forskning per februar 2023 sier om selvhjelp for vanlige helseformål:

Angst og depresjon

Et forskerteam ledet av Van't Hof oppsummerte i 2009 tretten metaanalyser av forskning på internettbaserte selvhjelpsverktøy for angst og depresjon. Forskerne fant at det tilbys mange ulike verktøy mot slike problemer, og at de fleste studiene viste relativt store effekter uavhengig av hvilket verktøy som var brukt. For angst og depresjon fant de at effekten var sammenlignbar med ansikt-til-ansikt kognitiv terapi, men de oppfordret imidlertid til forsiktige tolkninger av disse funnene, siden behandlingene var lite standariserte, og effektene i mange tilfeller kun egenrapportert fra deltakerne.

Cystisk fibrose

Savage med flere oppsummerte i 2014 forskningen på selvhjelp ved cystisk fibrose. De vurderte den samlede dokumentasjonen som utilstrekkelig  både i kvantitet og kvalitet, til å kunne trekke sikre konklusjoner om mulig effekt.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Et forskerteam ledet av McCabe gikk i 2017 gjennom forskningen på selvhjelp via smarttelefon til personer med KOLS. De fant kun effekt av mindre betydning, og kunne ikke trekke sikre konklusjoner ut fra den forskningen som var gjort. Dette fordi de vurderte studiene til å ha høy risiko for skjevhet, og til å ikke kunne danne tilstrekkelig grunnlag for råd til pasienter og helsepersonell. Forskerne etterlyste mer og bedre forskning før man kan si noe om effekten av selvhjelpsverktøy til KOLS-pasienter.

Røykeslutt

Hartmann-Boyce med flere oppsummerte i 2014 forskningen på papirbasert selvhjelp som støtte ved røykeslutt. De fant at når ingen annen form for støtte var tilgjengelig, så skriftlig selvhjelpsmateriell ut til å hjelpe flere mennesker til å slutte å røyke, enn ingen behandling. Sammenlignet med samtale/ råd fra helsepersonell eller nikotinerstatningsterapi, hadde selvhjelpsmateriellet imidlertid ingen betydning for røykeslutten.

Schizofreni

Naeem med flere oppsummerte i 2015 forskningen på selvhjelp ved schizofreni. De fant at selvhjelp kunne være nyttig for de som ikke kunne eller var villige til å bruke andre tjenester for personer med angstlidelser; men effekten var ikke på nivå med ansikt-til-ansikt kognitiv atferdsterapi. Forskerne begrenset konklusjonen sin fordi de fleste studiene var små, og dette hemmet generalisering. 

Spiseforstyrrelser

En kunnskapsoppsummering av Perkins med flere i 2006 fant en viss støtte i forskningen som var gjort, for at selvhjelpsteknikker med og uten veiledning ga resultater på nivå med skolemedinsk behandling fra psykolog for å redusere spiseforstyrrelser, sammenlignet med venteliste eller kontrollbehandling. 

Søvnproblemer (insomnia)

Et forskerteam ledet av Yan-Yee Ho oppsummerte i 2014 forskningen på selvhjelp med kognitive teknikker hos personer med lege-konstatert insomnia. De fant at studiene viste en akseptabel effekt, og konkluderte med at på steder hvor ansikt-til-ansikt oppfølging er utilgjengelig eller for ressurskrevende, kan selvhjelp med kognitive teknikker være et relevant behandlingsalternativ ved insomnia.

Tvangslidelse (OCD)

Forskerne Sarris, Camfield og Berk oppsummerte i 2012 forskningen på en rekke alternative behandlinger, selvhjelpsteknikker med mere for tvangslidelse (OCD). De fant at forskningen var preget av lovende resultater, men at de fleste studiene var små og ikke etterprøvde. Dette grunnlaget vurderte de som for svakt til å konkludere om effekt. Mer forskning med strenge metoder er nødvendig før forskerne mener man kan si noe om slik behandling har effekt eller ikke ved OCD.

Vedvarende fysiske symptomer

Et forskerteam ledet av Holsting oppsummerte i 2021 forskningen på bruk av kognitive selvhjelpsverktøy for vedvarende og svekkende symptomer hos unge mennesker; så som utmattelse/ fatigue, hodepine/ migrene, magesmerter samt muskel- og skjelettsmerter. Forskerne betegnet dokumentasjonen som svak og fragmentert, og utilstrekkelig til å trekke konklusjoner om effekt fra. 

Fra forskningen foreligger det lite dokumentasjon som gjør at man kan si noe generelt og allmenngyldig om sikkerhet og risiko ved bruk av selvhjelpsteknikker for helseformål. Van't Hof et al påpekte allerede i sin oppsummering fra 2009 at det meste av forskningen på dette ikke tok for seg mulige negative sider, og at dette temaet burde utforskes særlig i den videre forskningen.

Se kapitlet Bakgrunn for en liste med lenker til de artikler som vi per dato har skrevet om spesifikke selvhjelpsteknikker. Disse gir ytterligere og mer spesifikk informasjon om status for den enkelte teknikk/ metode på dette området.

Noe forskning rapporter om forverring av helseproblemet/ tilstanden hos noen brukere av slike verktøy, som de knytter til det å ikke ta hensyn til sine symptomer (Reme et al 2012, Fønnebø et al 2012, Sandaunet og Salamonsen 2012). Det britiske National Institute for Health and Care Excellence (NICE) avsluttet i 2021 sin tidligere anbefaling av spesifikke slike teknikker ved utmattelsesdiagnoser (lenke til NICE) med henvisning til slik risiko.

Manglende/ uteblitt effekt av selvhjelpsteknikker kan for noen pasienter tenkes å utgjøre en ekstra belastning i en vanskelig tid, dersom de føler skyld og utilstrekkelighet for å ikke bruke teknikken/ verktøyet riktig for å oppnå de ønskede resultater.

Pasienter som mottar opplæring i selvhjelpsteknikker/ metoder kan ikke ut fra NAFKAMs vurdering og omtale alene forvente at instruktører/ kursledere som gir opplæring i selvhjelsteknikker opptrer i henhold til alternativ behandlingsloven; eller at man som deltaker på slike kurs har vern og rettigheter i henhold til samme lovverk. Les mer  om dette i artikkelen om forbehold og grenser for vår informasjon.

Indirekte risiko kan oppstå som følge av at viktig medisinsk behandling utsettes eller velges bort til fordel for bruk av selvhjelpsteknikker/ metoder. 

Generelle forsiktighetsregler

Det fins mange forklaringer av hva selvhjelp er og hvordan det kan være til nytte.

Selvhjelp Norge (lenke til Nasjonalt kompetansemiljø for selvorganisert selvhjelp) forklarer selvhjelp som en prosess av skrittvise handlinger og endringer i livet for å bli kjent med hva et problem eller en utfordring handler om, og hvordan man kan håndtere slike på en bedre måte. Nytte og verdi av selvhjelp bygger ifølge dette på konseptet om at mennesket har iboende ressurser som kan mobiliseres når problemer oppstår. Nytteverdien forutsetter at individet erkjenner både å eie problemet (ikke skyve det bort); har ansvaret for det (ville gjøre noe med det), samt å ha evnen til å endre på det (kunne gjøre noe med det). Selvhjelp Norge skriver videre at selvhjelp noen ganger kan erstatte profesjonell hjelp, eller være et supplement før, under eller etter ulike behandlingstilbud.

NAPHA (lenke til Nasjonalt kompetansesenter innen psykisk helsearbeid) deler inn selvhjelp i to: Egen veiledet selvhjelp, og veiledet selvhjelp. Det første betyr at man selv finner frem til hjelp (at du leser en anbefalt bok, finner et selvhjelpsprogram på internett, eller jobber med selvhjelpsmateriell) og arbeider med dette på egenhånd. Det andre - veiledet selvhjelp - innebærer at man får bistand fra en støttespiller (coach, instruktør, veileder, likeperson el.l.) underveis i prosessen.

Om man prøver å analysere og gruppere alt som tilbys på markedet for å støtte individer i sin egeninnsats for helsa, ser man at mengden er stor og variert -  både når det gjelder helseforståelse og teorier om virkningsmekanisme. Begrepet selvhjelp ser også ut til å flyte i og brukes om hverandre med for eksempel selvutvikling, selvledelse, mentale teknikker, mindfulness, guidet meditasjon eller -visualisering, mind-body-teknikker, med mere. Å prøve å skille disse fra hverandre utfra om de er ment for helseformål eller ikke, kan være utfordrende.

Vanlige beskrivelser av hva slike verktøy og teknikker skal kunne hjelpe med, omfatter både forbedring av normale egenskaper, ferdigheter og reaksjoner, såsom å utvikle hukommelsen, språk- og tallferdigheter og evnen til å løse komplekse problemstillinger "i hodet".

Samtidig kan de beskrives til å hjelpe en til å mestre stressende fysiske eller psykiske belastninger; og problemer som følger av slike. 

I tillegg brukes slike verktøy i mer eller mindre klare behandlingssammenhenger (terapeutisk). Det kan være som støttetiltak, for eksempel i prosesser med avvenning fra avhengighet, eller som hovedverktøy for å motvirke eller snu uønskede/ negative reaksjoner. Sistnevnte kategori kan favne mye, fra følelser av ubehag til angst, fobier og lammende redsel for spesifikke objekter, hendelser eller situasjoner; håndtering av negative tanker, følelser og tilhørende reaksjonsmønstre, samt til tydelige formål om å forebygge, lindre eller kurere konkrete helseplager av både fysisk og psykisk art. 

Spesifikke teknikker/ metoder for selvhjelp

Vi har beskrevet følgende teknikker/ metoder, der selvhjelpsteknikker for helseformål har vært en del av forskningen:

Vi gjør oppmerksom på at selv om det finnes publisert forskning av selvhjelpsteknikker for helseformål, så er ikke det ensbetydende med at forskningen viser effekt ved et helseproblem.

Søk i februar 2023 etter oppsummert forsking i PubMed, The Cochrane Library, Web of Science, Embase og CAM-Cancer, samt etter informasjon i Natural Medicines og Drugs and Lactation Database (LactMed)

 

Read more about NAFKAM

Other websites from NAFKAM: