Etter at koronapandemien var et faktum i fjor, tok det ikke lang tid før både «kjerringråd» og nye behandlingsprodukter kom på banen mot koronaviruset og COVID-19.
Da ble også tilbudet fra de alternative behandlerne endret: Både kravene til smittevern og definisjonen av COVID-19, førte til at mange behandlere stengte ned, eller endret på hva de kunne behandle og hvordan, siden det er lovfestet at kun helsepersonell får behandle allmennfarlige, smittsomme sykdommer, som COVID-19.
NAFKAM har villet finne ut om, og eventuelt hvordan, koronapandemien har påvirket folks bruk av alternativ behandling. Det har blitt satt i gang flere prosjekter, blant annet i Norge, Sverige og Nederland:
- Da smitten begynte å spre seg vinteren 2020, visste vi lite om hvor smittsomt det var, hvordan det smittet, og hvordan sykdommen ville forløpe. Det tok ikke lang tid før Internett og sosiale medier presenterte råd, tjenester og produkter for alternativ behandling av COVID-19. Vi har ønsket å se på om dette er noe folk har latt seg påvirke av, og om usikkerheten har medvirket til økt risiko ved egenbehandling. Vi har blant annet spurt folk om hvor mye og hva slags behandling folk eventuelt har brukt, og sammenliknet tallene fra de ulike landene, sier leder ved NAFKAM, professor Miek Jong.
Tallene viser imidlertid lav bruk av alternativ behandling under pandemien:
- Vi ser at få benyttet seg av dette for å enten behandle eller forebygge utbrudd av COVID-19. Det tyder på at befolkningen ikke har urealistiske forventninger til hva bruk av alternativ behandling kan utrette i denne sammenhengen, sier Miek Jong.
Resultatene er ventet publisert innen noen måneder.
