Helsepolitisk barometer 2019

Kantar Helsepolitisk barometer er en årlig undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Denne artikkelen gir deg svarene på NAFKAMs spørsmål i 2019-utgaven.

Om 2019-undersøkelsen

Metode: Web-intervju (CAWI). Gjennomført på GallupPanelet.

Feltperiode: 02.01-10.01.29.

Antall respondenter: N = 2.090 personer

Utvalg: Representativt for befolkningen over 18 år (Per 31.12.2022 var det i Norge 4 373 793 personer i alderen 18 år og eldre).

Vekting: Kjønn, alder, geografi og utdanning

Spørsmålene:

1. Noen leger, sykepleiere og annet autorisert helsepersonell tilbyr alternativ behandling, som for eksempel akupunktur, healing eller massasje. Hva mener du om at autorisert helsepersonell utøver alternativ behandling? a) Det er helt i orden at autorisert helsepersonell gir alternativ behandling b) Det er helt i orden, så lenge det kun foregår innenfor helsevesenet c) Det er helt i orden, så lenge det kun foregår utenfor helsevesenet d) Autorisert helsepersonell bør ikke gi alternativ behandling e) Vet ikke
    
2. Alternative behandlere som ønsker det, kan føres opp i et offentlig register. Hensikten med dette registeret er å bidra til økt sikkerhet og vern av pasienter som oppsøker alternativ behandling. Bør myndighetene sette minimumskrav til medisinske kunnskaper hos de som vil føres opp i dette registeret? a) Ja b) Nei c) Vet ikke
    
3. Når pasienter har redusert eller manglende samtykkekompetanse (evne til å ta egne valg) er det andre som tar behandlingsvalg for dem. Dette kan gjelde barn under 12 år, psykisk utviklingshemmede, alderssvekkede personer, o.l. Bør alternativ behandling av slike pasienter forutsette at den skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege? a) Ja b) Nei c) Vet ikke
    
4. Når alternative behandlere undersøker sine pasienter for å stille en diagnose, kan de bruke tester og målemetoder som ikke anerkjennes av helsemyndighetene. Hva mener du om slike tester og målemetoder? a) De er antagelig uten verdi, og bidrar derfor kun til helseangst og unødvendig behandling b) De har antagelig ingen betydning, men gjør trolig heller ingen skade for pasienten c) De er verdifulle. Selv om de mangler anerkjennelse fra helsevesenet kan de likevel avdekke andre forhold og gi et annet grunnlag for behandling av helseproblemer d) Vet ikke
    
5. Det har vært nyhetsoppslag om "mirakelpredikanter" som tar betalt for å be til Gud om helbredelse av pasienters sykdom og plager. Bør slike betalte forbønnstjenester skjermes av den friheten alminnelig religiøs virksomhet har, eller bør de reguleres som behandlingstjenester? a) Ja, dette er religiøs virksomhet og bør derfor ikke reguleres som alternativ behandling b) Nei, dette er behandlingsvirksomhet som bør reguleres som annen alternativ behandling c) Vet ikke

Svar:

1. På spørsmål om autorisert helsepersonell bør tilby alternativ behandling eller ikke, var det klare meningsforskjeller i befolkningen. 35% mente det er helt i orden, mens 21% mener at helsepersonell ikke bør gjøre det. 30% tok forbehold, enten ved å si at det er greit så lenge det foregår innenfor helsevesenet (20%), eller at det er greit hvis det foregår utenfor helsevesenet (10%). Mennene som svarte syntes å være noe mer skeptiske til alternativ behandling enn kvinnerne, og var mer tilbøyelige til å ta forbehold eller ved å si at autorisert helsepersonell ikke bør tilby dette. 
2. Det var stor enighet om at myndighetene bør sette minimumskrav til medisinsk kunnskap hos alternative behandlere som vil føres opp i det offentlige Registeret for utøvere av alternativ behandling. Hensikten med dette registeret er å bidra til økt sikkerhet og vern av pasienter som oppsøker alternativ behandling. Over 80% av befolkningen mener at myndighetene bør sette slike minimumskrav til de som vil føres opp i registret. Dette kan være uttrykk for at mange er skeptiske til alternative behandlere, og ønsker trygghet gjennom forsvarlige rammer i form av dokumenterte fagkunnskaper innen medisin.

3. Tre av fire mente at alternativ behandling av pasienter med manglende samtykkekompetanse bør skje i samarbeid/ samforståelse med pasientens lege (Når pasienter har redusert eller manglende evne til å ta egne valg er det andre som tar behandlingsvalg for dem. Dette kan gjelde barn under 12 år, psykisk utviklingshemmede, alderssvekkede personer, o.l).

   Når slike pasienter blir tatt med til alternativ behandler, mente altså de fleste (75%) at behandlingen bør skje i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege. Det var bare 9% som sa seg uenige i dette, mens 16% syntes det var vanskelig å ta stilling og svarte «Vet ikke».

4. Majoriteten av befolkningen (38%) signaliserte skepsis til diagnose- og målemetoder som ikke er anerkjent av helsemyndighetene og som brukes av alternative behandlere. Denne gruppen mente at slike metoder er uten verdi, og bidrar til helseangst og unødvendig behandling. Gruppen var overrepresentert av menn (42%), eldre (60-74 år: 45%) samt  personer med høy utdanning (48%). 
   
   22% av respondentene mente at slike målemetoder antagelig ikke har verdi, men trolig heller ikke gir skade for pasienten. Nesten like mange (20%) anså slike målemetoder som verdifulle, og mente at de kan avdekke andre sykdomsforhold og gi et annet grunnlag for behandling av helseproblemer. Denne gruppen var overrepresentert av personer med lavere utdanning. De siste 21% var usikre og svarte "vet ikke". 
5. Litt mer enn en tredjedel (36%) av befolkningen anså betalte forbønnstjenester for sykdom og plager som behandlingsvirksomhet, og mener at dette bør begrenses og reguleres som alternativ behandling. Halvparten mente imidlertid at dette er religiøs virksomhet som ikke kan eller bør reguleres. De siste 14% var usikre og svarte "vet ikke" (Bakgrunnen for spørsmålet var nyhetsoppslag om predikanter som tar betalt av pasienter for å be til Gud om helbredelse av deres sykdom og plager. Predikantene mente av dette er religionsutøvelse, og at religionsfriheten gir dem anledning til å komme effektpåstander og å behandle alle typer sykdom). 

Kommentarer:

I sum oppfatter NAFKAM 2019-svarene til å uttrykke høye forventninger hos befolkningen, til at helserelaterte tjenester som tilbys utenfor helsetjenesten skal være trygge å bruke; samt at denne tryggheten primært knyttes til en basis av medisinske kunnskaper. Viktigheten av behandlingsmetode synes å være underordnet behandlerens kunnskaper. 

Undersøkelsen viser særlig at medisinske kunnskaper bør være involvert når pasienten ikke har full samtykkekompetanse og det er andre som tar behandlingsvalget for pasienten (Dette kan for eksempel gjelde sårbare grupper som barn, alderssvekkede eller psykisk utviklingshemmede). Befolkningen viser også en skepsis til alternative måle- og diagnosemetoder som grunnlag for helsebehandling. 

Les mer:

Generelt om NAFKAMs undersøkelser i Kantars Helsepolitiske Barometer

Infogram: