I Sverige er grensen for å behandle barn satt til 8 år, i Norge har vi ingen tilsvarende grense. – Dette er ikke en svart-hvitt problemstilling, sier direktør ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø. Selv er han usikker på hva som er det riktige. - Jeg har forståelse for begge standpunkter, og synes det er gode argumenter, både for og imot, sier Fønnebø.
Argumenter for forbud: barn er ikke små voksne
- Pasientsikkerheten er selvfølgelig hovedgrunnen til at man bør vurdere å sette en nedre aldersgrense for å tillate alternativ behandling av barn. Det er lite forskning på barn og alternativ behandling. Det er gjort litt forskning på effekt, men innen forskning på sikkerhet er det enda mindre som særskilt undersøker barn som brukere, forklarer Fønnebø.
På hvilken måte øker risikoen når barn er pasienten?
- Barn har begrenset evne til å beskrive symptomene sine, f.eks varighet, frekvens og intensitet. Dette øker risikoen for at en behandler uten medisinskfaglig basiskompetanse feiltolker barnets symptomer, og at barnet dermed ikke kommer tidlig nok til lege, sier Fønnebø.
- En generell regel er jo også at barn ikke er små voksne, og at symptomene ikke nødvendigvis opptrer og utvikler seg likt hos store og små. Barn har små kropper som ikke er ferdig utviklet. Forskningen på hva barn tåler på ulike stadier i utviklingen er mangelfull.
Mot forbud: foreldrenes bestemmelsesrett
Hvilke argumenter taler for å fortsette å tillate slik behandling? NAFKAMs siste brukerundersøkelse viser at 5,2 prosent av de som har ansvar for barn under 12 år i Norge tar de med til alternativ behandler årlig. Du har tidligere uttalt at man ved et konservativt estimat kan anslå dette til å være rundt 40 000 barn. Er dette forsvarlig?
- Det skal svært tungtveiende grunner til å overprøve foreldrenes valg. Det foreligger ingen systematisert informasjon som tilsier at det er barn i Norge som faktisk utsettes for alvorlig risiko eller alvorlige bivirkninger etter besøk hos alternativ behandler, derfor skal vi derfor være tilbakeholdne med å gripe inn i foreldreansvaret. Fra undersøkelser blant voksne vet vi at de aller fleste bruker alternativ behandling i tillegg til offentlige helsetjenester. Vi tror at foreldre gjør det samme ved barns sykdom. Og fra det vi vet om behandlingene som tilbys, i alle fall av den organiserte delen av bransjen, anser vi disse til å ha lav direkte risiko, altså at skade oppstår som følge av behandlingen, sier Fønnebø.
Men kan dette være en god nok grunn til å la alternative behandlere behandle barn, all den tid vi vet at risikoen er forhøyet?
- For store deler av befolkningen er det nok det. Man vil alltid sette risiko opp mot mulig gevinst, og vil hevde at foreldre selv kan ta slike avgjørelser.
Foreslår mer forskning og krav til kompetanse
Hvis du selv er usikker på hva som vil være det riktige, hva foreslår du?
- For det første mener jeg at det bør bevilges mer penger til forskning på sikkerhet ved bruk av alternativ behandling på barn. Vi trenger mye mer kunnskap. Dessuten foreslår NAFKAM at det stilles et minstekrav av utdanning i medisin, biologi eller fysiologi for å kunne registrere seg i Brønnøysundregisteret for alternative behandlere. Om den alternative behandleren gjenkjenner symptomer på alvorlig sykdom som krever medisinsk behandling, og kan be foreldre om å ta med barna til lege når dette er nødvendig, så tror vi at man reduserer risikoen betraktelig, sier Fønnebø.
- I tillegg bør alle foreldre gjøres oppmerksomme på at de har et særlig ansvar når de gjør helsevalg på vegne av barna sine. De kan ikke forutsette at den alternative behandleren har den nødvendige kompetansen til å vurdere barnas helseproblem, stille diagnose, og gi tilstrekkelig behandling, og foreldre må derfor selv vurdere sikkerheten nøye, sier Fønnebø.
- Vi ved NAFKAM syns også at de alternative behandlerne rutinemessig bør spørre om barnet har vært hos legen for plagene de kommer med. Foreldre bør på sin side fortelle barnets lege om den alternative behandlingen de bruker eller vurderer.
Foreldre flest ville vurdert alternativ behandling?
Også den norske befolkningen ser ut til å være delt i spørsmålet om hvorvidt alternative behandlere bør kunne behandle barn, viser tall fra årets Helsepolitiske barometer. NAFKAM har her bedt deltakerne om å tenke seg at de har ansvaret for et barn under tolv år, og spurt om de ville vurdert å bruke alternativ behandling for å forebygge, lindre eller kurere et helseproblem.
- Mellom 60 og 70 prosent av nordmenn ville vurdert å bruke alternativ behandling for sine barn. Likevel mener nesten 40 prosent at utøvere av alternative behandling ikke bør få behandle barn under tolv, forklarer Fønnebø. – Antakelig sier dette noe om at nordmenn flest mener at det er nyanser i denne problemstillingen, og at spørsmålet ikke kan besvares med et enkelt ja eller nei, avslutter Fønnebø. Den store andelen som svarer «tja, det kommer an på situasjonen» viser nettopp at man som forelder faktisk syns det er viktig å vurdere situasjonen før man evt går til alternativ behandling.
