Nordmenn flest oppsøker kun lege dersom de trenger helsebehandling, men en del ville også ha vurdert å prøve alternativ behandling. Enda flere svarer «ja» til at de ville ha vurdert å gi barna alternativ behandling, gitt at de hadde barn under 12 år. – Overraskende og interessant, sier NAFKAM-direktør, Vinjar Fønnebø.
56 % av nordmenn sier at de vanligvis kun vil gå til lege, dersom de trenger behandling av kroniske helseplager eller sykdom. Det viser nye tall fra Helsepolitisk barometer, som presenteres i dag. I overkant av 30 % ville vurdert både lege og alternativ behandler, avhengig av situasjonen, mens kun 1% ville oppsøkt kun alternativ behandler. Slår man dette sammen med personer som bruker ulike reseptfrie midler til egenbehandling, kan man si at rundt 40% av den voksne befolkningen selv ville ha vurdert å bruke alternativ behandling ved kroniske helseplager og sykdom.
Til sammenligning er 65 % ikke avvisende til at de ville tatt med eventuelle barn under tolv år til alternativ behandling.
- Det er viktig å understreke her at for de fleste som svarte var dette et høyst hypotetisk spørsmål siden de ikke er småbarnsforeldre. Spørsmålet om egen bruk av alternativ behandling spesifiserte også kronisk sykdom. Likevel er vi overrasket over at folk ser ut til å være mer åpne for å gi barn alternativ behandling, enn de selv er til å bruke slik behandling, sier direktør ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø. – Dette kan vi ikke forklare, så det er absolutt interessant.
Er det tryggere å gi barna alternativ behandling enn voksne?
- Nei, absolutt ikke, heller tvert imot, sier Fønnebø. - Når man velger helsebehandlinger på vegne av andre har man også et særskilt ansvar for å sørge for at behandlingen er trygg. Dermed kunne man kanskje forventet at de fleste var mer skeptiske til å bruke alternativ behandling på helseplager hos barn enn hos seg selv.
Mange ønsker nedre aldergrense
Nesten 40 % av de spurte mener samtidig at utøvere av alternativ behandling ikke bør kunne behandle barn under tolv år. Et slikt forbud har vi ikke i Norge i dag. I Sverige har man et forbud mot at alternative behandlere kan behandle barn under åtte år.
- Basert på hvor mange som sier de ville ha vurdert å ta med barn til alternativ behandler, er det overraskende mange som sier et tydelig nei til at alternative behandlere skal få lov å gi helsebehandling til barn under tolv, sier Fønnebø. – Problemstillingen deler befolkningen. Andelen som svarer at de synes alternative behandlere bør kunne behandle barn er nesten like stor som andelen som ikke synes det. Mange er også usikre. Disse uenighetene ser vi også i det offentlige ordskiftet nå om dagen.
«Alle» mener myndighetene bør stille kompetansekrav til behandlerne
Norske utøvere av alternativ behandling kan i dag registrere seg i et offentlig register, og få sin omsetning unntatt merverdiavgiftsplikten. «Register for utøvere av alternativ behandling» er ment å øke pasientenes sikkerhet, men det stilles imidlertid ingen krav til medisinsk kompetanse for å registrere seg. Nesten alle de spurte i Helsebarometeret ønsker et slikt kompetansekrav. Kun 3% svarer et tydelig nei på dette spørsmålet.
- NAFKAM har flere ganger gitt uttrykk for at man bør vurdere et slik minstekrav til kompetanse i medisinske fag for få tilgang til å stå i registeret. Basert på det vi vet om nordmenns bruk av alternativ behandling, så har de mest brukte behandlingene liten risiko for direkte å føre til skade. Den største risikoen er trolig at man oppsøker en behandler som ikke kjenner igjen symptomene på alvorlig sykdom, men gir deg en alternativ forklaring på hva helseproblemene skyldes. Dette kan gjøre at det kan gå lengre tid en nødvendig før man selv oppsøker lege og får virksom og nødvendig behandling, forklarer Fønnebø. – Befolkningens ønske om at myndighetene vurderer å stille kompetansekrav til behandlerne er derfor helt i tråd med det NAFKAM har foreslått.
Har du en generell kommentar til NAFKAMs funn i Helsebarometeret?
- Vi ser at meningene om alternativ behandling fortsatt er delte i befolkningen. Som vi har sett i tidligere undersøkelser, så er det legen folk flest oppsøker når de blir syke eller får helseplager. Samtidig er det mange som vil vurdere alternativ behandling, både for seg selv og eventuelle barn, i noen situasjoner. At pasientsikkerhet og trygg bruk av alternativ behandling er noe som opptar mange, sier oss at nordmenn flest er både kritiske og nyanserte i sitt syn på alternativ behandling, avslutter Fønnebø.
